Har det vært sivilisasjoner på jorda før mennesket?
I serien Doctor Who møter hovedpersonen intelligente reptiler fra silurtiden, for 430 millioner år siden. Kunne vi ha funnet spor etter en slik sivilisasjon i dag?
Hvis mennesket forsvant, ville det bare gå ti år før planter ville begynne å overta alle byer.
Forskerne kan ikke avvise med sikkerhet at jorda tidligere har vært hjemsted for en høytstående sivilisasjon på nivå med menneskets.
Hvis sivilisasjonen eksisterte for eksempel i silurperioden, for 430 millioner år siden, ville nesten alle spor være forsvunnet i dag.
Sannsynligheten for å finne fossiler av en intelligent art som levde for 430 millioner år siden, er veldig liten.
Før dinosaurene kjenner vi bare til omkring 2000 noenlunde intakte individer, fordelt på relativt få arter, i en periode på 170 millioner år.
Bronsestatuer lever lenge
Samtidig blir nesten alle de tingene en sivilisasjon produserer, raskt brutt ned på grunn av fysiske, kjemiske og biologiske reaksjoner. Betong smuldrer, jern ruster, og tekstiler råtner.
Det er bare noen få materialer som overlever i millioner av år – for eksempel bronse. En statue som Den lille havfrue ville derfor overleve lenger enn resten av København.
Det ville ikke være spor fra øglene
I BBC-kultserien Doctor Who opptrer en jordisk sivilisasjon av øglelignende vesener fra silurperioden for vel 430 millioner år siden. Det ville være nesten umulig å finne spor etter dem i dag.
Dessuten ommøblerer geologiske krefter hele tiden planetens overflate. Noen områder blir slitt ned, og overflaten blir vasket ut i havet som sand og leire.
Andre steder blir overflaten begravet av nye jordlag. Den eldste bevart jordoverflaten på kloden i dag er Negevørkenen i Israel, som bare er 1,8 millioner år gammel. Det er altså veldig usannsynlig at man kan finne fysiske spor.
Geologenes mest detaljerte datasett om fortiden kommer fra boringer ned i søla på havbunnen. Det er kilden til kunnskapen om mange av fortidens klimaendringer.
Den globale oppvarmingen og ettervirkningen av menneskets CO2-utslipp ville være et av de mest seiglivede tegnene på sivilisasjonen vår.
Men fordi havbunn hele tiden dannes og destrueres i takt med platetektoniske bevegelser, er den eldste havbunnen på kloden bare 170 millioner år gammel.
Sporene etter mennesket ville forsvinne raskt
År 1:
Asfalt sprekker, tunneler blir oversvømt, og atomreaktorer begynner å smelte ned.
År 10:
Trær og planter overtar langsomt byene, stigende grunnvann skaper nye sjøer og elver, og bygninger smuldrer opp.
År 100:
Tak og vegger kollapser, broer styrter sammen, og skog dekker alle storbyene.
År 1000:
Bygninger og fartøyer av metall er rustet vekk. Kjemisk forurensning finnes ikke lenger i naturen.
År 10 000:
De siste bygningene forsvinner, og økosystemene oppnår en ny balanse uten Homo sapiens.
År 100 000:
CO2-nivået i atmosfæren og klodens temperatur er gjenopprettet, som om vi aldri hadde eksistert.