© Wellcome images

Gjett et mikroskopbilde: Insektøye eller vaskemiddel?

Væsker, flimmerhår og celler fremstår i glitrende farger og fabelaktige former når forskerne med avanserte mikroskoper viser oss verden i et helt nytt perspektiv. I mikroverdenen kan selv velkjente objekter være vanskelige å kjenne igjen på helt nært hold. Kan du?

Bladlusen lever av å suge saft fra planter, og mange arter av insektet er skadedyr som både hageeiere og bønder hater for et godt ord.

Bladlusenes to øyne buler ut av hodet, og hvert øye er satt sammen av tusenvis av tettsittende og ubevegelige enkeltøyne som kalles ommatidier.

Hvert enkeltøye fanger opp informasjon fra sitt eget bitte lille utsnitt av det samlede synsfeltet, og til sammen skaper enkeltøynene et grovkornet mosaikkbilde.

Metoden gjør bladlusen i stand til å oppfatte raske bevegelser, f.eks. når en fiende i skikkelse av en marihøne nærmer seg. Til gjengjeld kan bladlusen ikke se skarpt eller skille fra hverandre gjenstander på langt hold.

TILBUD TIL DEG: Kom tett på vår mikroskopiske verden

Huden din har 5 millioner porer, en flue har 4000 linser i hvert øye, og den skjermen du ser på, består av over 3 millioner små røde, grønne og blå lamper. Med Illustrert Vitenskaps populære WIFI-mikroskop – som forstørrer 1000 ganger – kan du se alt sammen.

Men skynd deg - i fjor ble det raskt utsolgt!

© Shutterstock

Utveksten øverst til venstre hjelper trolig insektet med å oppfatte polarisert lys, som bladlusen navigerer etter.

Bladlusen orienterer seg generelt etter Solen, men hvis den er gjemt bak en sky, må det lille dyret styre etter hvordan lyset reflekteres i forskjellige overflater.

Det polariserte himmellyset avslører altså Solens retning, og med den lysinformasjonen kan bladlusen bestemme retningen i sin tur.

Elektronstråle avslører alt

Elektronmikroskopet bruker en stråle av elektroner som har mye kortere bølgelengde enn lys og derfor gir høyere oppløsning. Strålen reflekteres i spesifikke mønstre eller går gjennom prøven og fanges opp på den andre siden.

Linsene består av magneter som fokuserer elektronstrålen mot motivet, som kan forstørres millioner av ganger. Det finnes to varianter av instrumentet: transmisjonselektronmikroskopet (TEM) og skannerelektronmikroskopet (SEM).