For nesten 500 millioner år siden herjet gigantiske krepselignende vesener på opptil to meter havene her på jorden. Det viser utgravinger fra nytt fossil-paradis i Marokko.
Funn viser at disse kjemper har vært vanlige, i tidlig ordovicium – mer presist Floian-perioden for 470 millioner år siden.
Det nye fossile skattkammeret er en del av den kjente Fezouata-skiferen som er kåret som et av de hundre viktigste geologiske stedene på jorden på grunn av mengden unike fossiler.
De nye fossilene funnet i området Taichoute i Marokko i nærheten av grensen til Algerie, om lag 80 kilometer nordøst fra andre kjente avleiringer i Fezouata-skiferen.
Bilde av det nyoppdagede fossile skattkammeret Fezouata-skiferen i Taichoute-området i Marokko.
En internasjonal forskergruppe fra England, Sveits og Kina har offentliggjort oppdagelsene sine i tidsskriftet Scientific Reports.
Fossilt skattkammer
Ved å holde mange av de nye funnene opp mot andre fossiler i Fezouata-skiferen, kunne forskerne fastslå at gigantiske leddyr har vært vanligere enn man tidligere har trodd.
Nesten halvparten av de nye fossilene er såkalte euarthropoder, leddyr med harde, men fleksible eksoskjeletter, i familie med våre dagers krepsdyr, edderkopper og tusenbein.
Fossiler fra Fezouata-skiferen. Til venstre et ikke-mineralisert leddyr (Marrellomorpha) og til høyre en palaeoscolecid orm.
Det er langt flere funn enn ved andre utgravinger i Fezouata-skiferen.
Deretter fant forskerne også en stor andel graptolitter, som er utdødde, planktonlignende vesener.
De gigantiske leddyrene har svømt fritt rundt i havet, og størrelsen indikerer at de stortrivdes.
Store fragmenter av fossiler av fritsvømmende leddyr fra Fezouata-skiferen.
I dag er Taichoute-området en ørken, men for 470 millioner år siden var det dekket av et hav. Kjempe-leddyrene som levde i grunne områder, har hatt en viktig rolle i det lokale økosystemet.
Når hvaler synker til bunns i havet når de dør, dannes det helt nye økosystem for krepsdyr og småfisk rundt dem. Det ser ut til at det samme har skjedd med de gigantiske leddyrene.
Rekonstruksjon av et par Stanleycaris hirpex. Den øverste er gjort gjennomsiktig for å vise indre organer, som hjerne og nervesystem. Nervesystemet er vist i lys beige, mens fordøyelsessystemet er mørkerødt. Under ser vi dyret i sin fulle form.
Les også:
Sammen med euarthropode-funnene fant forskerne nemlig også såkalte brakiopoder – også kjent som armføttinger, som er virvelløst dyr – som har levd av de døde gigantene.
En ting som gjør det nye fossil-funnet enda mer interessant, er at mange fossiler er i tre dimensjoner, i stedet for å ha blitt presset flate. Det gjør det mulig for forskerne å undersøke de indre organene.
Forskerne forventer å finne mange flere unike funn.