Forsøk: Slik kan mikroplast påvirke dyr og mennesker

I flere studier kommer forskerne med teorier om hvordan mikroplast havner i kroppen vår, og hva det gjør med oss.

Mikroplast finder også vej til drikkevandet.

Partikler av mikroplast finner veien både til drikkevann og matvarer. Partiklene er imidlertid så små at vi ikke kan se dem med det blotte øye.

© Shutterstock

Mikroplast finnes overalt – fra toppen av Mount Everest til bunnen av Marianegropen –, og utviklingen ser bare ut til å gå i én retning for de små plastbitene som måler under 5 millimeter i lengden – nemlig feil vei.

Og det er ikke bare klimaet og dyrelivet det går utover. Det rammer også menneskekroppen, viser en nederlandsk studie.

«Det er snakk om det største «oljeutslippet» noen gang. Nesten all plast stammer fra olje, og mikroplast er overalt – selv i kroppen vår», sier stifteren av organisasjonen Plastic Soup Foundation i Amsterdam, Maria Westerboss til Science News.

Det bekreftes av flere tidligere studier som tyder på at det er funnet mikroplastpartikler i lunger, i morsmelk og i blod.

«Vi har gått fra å forvente at plastpartikler kan absorberes og være til stede i blodet til å vite at det faktisk stemmer», sier Heather Leslie, som forsker på mikroplast ved Univerity of Maine i USA.

Fri bane til blodet

I den nederlandske studien samlet forskerne inn blodprøver fra 22 deltakere. Resultatene viste at man kunne spore mikroplastpartikler i 17 av deltakernes blodprøver.

Typen av plast som fant veien til blodet, varierte fra person til person. Men også konsentrasjonen av de mikroskopiske plastpartiklene varierte.

Leslie påpeker at klær, kosmetikk, elektronikk, dekk og innpakning er produkter som genererer mikroplast i stor skala.

«Det var om lag 3000 ulike plastmaterialer da jeg begynte å forske på mikroplast for mer enn et tiår siden. Nå er det mer enn 9600 ulike typer», sier hun.

Partikler av mikroplast finner først og fremst veien til menneskekroppen via mage-tarm-kanalen og luftveiene, men akkurat hvordan de påvirker menneskekroppen, er fortsatt ikke helt klart.

Studier av mus har imidlertid vist at eksponering av mikroplast kan forstyrre tarmsystem, føre til betennelsestilstander, svekke sædkvalitet og testosteronnivå samt påvirke læring og hukommelse i negativ retning.

Men også luftveiene er i faresonen, forteller immunolog Barbro Melgert fra University of Groningen.

«Mikroplast kan sammenlignes med en form for luftforurensning. Vi vet at luftforurensning har en tendens til å plage lungene, og det er sannsynligvis det samme for mikroplast.»