Sebastian Unrau/Unsplash
skov

Forskning: Det var ikke de første skogene som fjernet store mengder CO2 i atmosfæren

Forskere tar et oppgjør med forestilling om at de tidligste skogene kuttet kraftig i mengden CO2 i atmosfæren.

Det har lenge vært enighet om at de første skogene hjalp med å redusere mengden CO2 i atmosfæren for 385 millioner år siden.

En forskergruppe fra Københavns Universitet og University of Nottingham tar et oppgjør med denne forestillingen i en artikkel i tidsskriftet Nature Communications.

Med en ny analysemetode har de funnet ut at små planter har hjulpet med å redusere CO2-mengdene, og at nivået har vært noe lavere enn tidligere antatt.

Mindre CO2 i fortiden

Forskere har lenge ment at mengden karbondioksid i atmosfæren var ti ganger høyere enn i dag for 410 til 385 millioner år siden.

De nye forskningsresultatene viser imidlertid at CO2-nivået bare har vært halvannen ganger så høyt.

Mer presist kunne forskerne konkludere med at CO2-mengden har vært på om lag 600 ppm (parts per million – måleenhet for CO2-nivå).

De nye resultatene ligger ikke langt fra vårt moderne nivå på 415 ppm.

Samtidig viste resultatene at de første trærne som spredte seg over hele verden for 385 millioner år siden, bare har spilt en liten rolle i reduksjonen av CO2 – noe som har vært den vanlige antakelsen så langt.

Derimot har små, primitive planter som fortsatt eksisterer i dag, bidratt til et massivt fall i CO2-nivåene allerede før trærne spredte seg på planeten.

ulvefod karplante

I stedet for å bare fokusere på skog for å redusere CO2 i atmosfæren, bør vi se på planter som kråkefot, som legger til rette for forvitringsprosesser som bidra til en mer effektiv CO2-fanging enn trær.

© Max Emil Madsen

Tredelt metode

For å komme fram til resultatene analyserte forskerne 66 fossiler av tre ulike arter av karplanten kråkefot.

Disse fossilene er fra ni ulike steder på jorden, og de kan dateres mellom 410 og 380 millioner år tilbake i tid.

Deretter sammenlignet forskerne resultatene med moderne kråkefotslektninger. På denne måten kunne de undersøke forskjellen mellom plantene, særlig evnen til å fange inn CO2.

Forskerne brukte en tredelt metode til å undersøke plantenes såkalte stomata – poreåpninger i stengler og blader som fanger inn CO2 under fotosyntese.

  1. De undersøkte først hvor store plantenes poreåpninger var, og hvor mye CO2 de kunne ta opp.

  2. Deretter undersøkte de mengden stomataer ulike steder på plantene.

  3. Til slutt undersøkte de mengden av karbon-isotopene 12 og 13 i plantenes vev.

Spesielt var forskerne interessert i mengden karbon-13. Jo mer plantene fanger inn av dette stoffet, desto mindre CO2 er det i atmosfæren.

Resultatene viste at fordelingen av de to isotopene i fossilene ikke var helt annerledes enn for moderne kråkefotplanter. Det betyr at CO2-nivåene ikke var så høyt som forskerne trodde.

karplante nutidig fossil

Det er blant annet ved å sammenligne moderne eksemplarer med fossiler av små planter fra mellom 410 og 385 millioner år siden forskerne kan se at det er disse plantene – ikke trær – som er effektive for å samle inn CO2.

© M.A.R Harding

Lære av karplanter

Forskerne observerte at karplanter derfor var og er mer effektive til å samle inn CO2 enn trær fordi de legger til rette for forvitring – nedbrytning av mineraler.

Siden plantene har et mindre rotnett enn trær, har de et større behov for å ta opp næring fra bakken.

En av hovedforskerne bak den nye studien, professor Stephen Long fra University of Illinois i USA, beskriver resultatene som det mest spektakulære han har vært med på i karrieren sin.

En av hovedforskerne bak den nye studien, professor Stephen Long ved universitetet i Illinois i USA, beskriver resultatene som det mest spektakulære han har vært med på i karrieren sin.

© Shutterstock

Les også:

Det gjør de med å bruke CO2 til å oppløse mineraler, noe som over tid krever fjerner CO2 fra atmosfæren.

I tillegg til å gjøre klimamodellene mer nøyaktige, mener forskerne at de nye resultatene kan føre til utvikling av metoder for å senke CO2-nivået ved hjelp av forvitring.