DR STEPHAN GETZIN
Cirkler i Namibørkenen

Forskere løser gåten bak mystiske ringer i Namibørkenen

Verdens eldste ørken skjuler en rekke mystiske formasjoner som har hjemsøkt forskerne i et halvt århundre. Nå har de antagelig funnet forklaringen.

I det sørvestlige hjørnet av Namibia ligger Namibørkenen, som dekker omkring 50 000 kvadratkilometer.

Ørkenlandskapet rommer noen av de største sanddynene på planeten og er trolig minst åtti millioner år gammel. Men sandkornene skjuler også en gåte som har hjemsøkt forskerne i nesten et halvt århundre.

Omkring 80–140 kilometer fra Atlanterhavskysten finnes nemlig et særpreget landskap som er dekket av millioner av gressringer som er noen få meter vide, og som til sammen danner et karakteristisk mønster.

Nå mener forskere ved blant annet universitetet i Göttingen å ha funnet ut hvordan de oppstår.

Flere teorier på banen

Cirkler i Namib-ørkenen

Diameteren på ringene varierer mellom to og ti meter, og avstanden mellom ringene ligger på rundt ti meter.

© Dr Stephan Getzin

De to hittil mest populære teoriene om formasjonene har vært at gressringene enten blir skapt av termitter, eller at plantene danner dem selv for å dra mest mulig nytte av den sparsomme mengden vann.

I 2016 oppdaget forskere lignende ringer i Australia – og her fant de ingen kobling til termitter.

Gresset døde

I den nye studien gjorde to gode regnværssesonger det mulig å undersøke gresset og landskapet både før og etter nedbør.

Undersøgelser i Namib-ørkenen

Tolv ulike fuktighetsmålere gjorde det mulig å følge vannets bevegelse i sandlagene.

© Dr Stephan Getzin

Ved hjelp av spesielle sensorer var forskerne i stand til å måle fuktigheten og dermed også forskjeller i vannets bevegelse inni og utenfor ringene.

Resultatene avslørte at gresset inne i ringene begynte å dø omkring ti dager etter nedbør. Etter tjue dager var det helt dødt, mens gresset utenfor var frodig.

Ren overlevelse

Målingene er i tråd med tidligere studier som har vist at vannet beveger seg raskt og horisontalt i sanden – selv over avstander på mer enn sju meter – og skaper et slags reservoar som bidrar til å opprettholde gresset i kantene.

Angrep fra for eksempel larver setter i gang et signal som raskt sprer seg til alle cellene i planten.

© Visuals Unlimited/Nature Picture Library/Simon Gilroy/uni. of WISCONSIN-MADISON

Les også:

Dermed blir plantene en slags ingeniører i sitt eget økosystem slik at de kan overleve i det tørre området. Ifølge forskerne er strategien særlig interessant i lys av klimaendringene siden den kan bli et verktøy for å overleve i økende tørke.

VIDEO: Bli med forskerne ut i ørkensanden:

Video