Wikimedia Commons
Vulkanudbrud set fra oven.

Forskere kartlegger detaljene bak den største masseutryddelsen i jordens historie

Forbindelsen mellom eldgamle vulkanutbrudd og den største utryddelsen av levende organismer er sterkere enn noen gang, mener forskere.

I den såkalte perm-trias-utryddelsen, som utspilte seg for om lag 250 millioner år siden, ble store deler av livet på jorden begravd under et kvelende lag av aske.

Den omfattende utryddelsen, som også blir omtalt som «den store døden», har vært knyttet til en rekke voldsomme vulkanutbrudd i Sibir, men også til temperaturstigninger og økt nivå av blant annet CO2 og sot i atmosfæren.

I dag vet vi at 90 prosent av alle dyr og planter i havet døde ut, og at mer enn 70 prosent av alle virveldyrarter på land også ble utryddet i løpet av en periode på om lag 100 000 år.

Detaljene om hva som utspilte seg den gangen, for 250 millioner år siden, har likevel vært uklart for forskerne.

Nikkel og sink

Tidligere forskning har blant annet forbundet de store vulkanutbruddene med kjemiske endringer i havene. Det gjelder ikke minst innholdet av nikkel og sink.

Både nikkel og sink har det imidlertid med å bli en del av jordens overflate igjen, noe som ikke er tilfellet for isotoper av kvikksølv.

Kvikksølvets lange «levealder» og evne til ikke å holde seg utenfor naturen kretsløp, gjør disse isotopene spesielt interessante. De kan gi oss mer kunnskap om vulkansk aktivitet over hele verden.

Fra nord til sør

Hittil har forskning på perm-trias-utryddelsen først og fremst fokusert på hvordan fenomenet utspilte seg på den nordlige halvkule.

Derimot har det vært mindre oppmerksomhet om hvilken påvirkning de voldsomme vulkanutbruddene hadde på den sørlige halvkule.

Nå har et internasjonalt team av klimaforskere imidlertid funnet og undersøkt isotoper av kvikksølv i henholdsvis Karoo-bassenget i Sør-Afrika og Sydney-bassenget på den australske østkysten.

Selv om både Afrika og Australia på denne tiden var del av superkontinentet Pangea, som omfattet det aller meste av landmassene på jorden, viser funnet av isotopene hvor kraftige utbrudd det var snakk om, og hvilken påvirkning de har hatt på hele verden.

«Når vi kjenner alderen på disse isotopene kan vi være sikrere på at den store utryddelsen og de voldsomme vulkanutbruddene i Sibir faller sammen i tid», sier geolog Tracy Frank ved universitetet i Connecticut til ScienceAlert.

Franks fokus på vulkanutbruddene som den utløsende faktoren støttes av kollegaen Christopher Fielding fra samme universitet.

«Det var ikke snakk om én veldig dårlig dag på jorden. Det skjedde over tid, og de nyeste resultatene peker også på at vulkanutbruddene var hovedårsaken til utryddelsen», sier han.