Forskere har kommet nærmere et svar på Darwins 150 år gamle spørsmål
Et internasjonalt forskerteam har analysert mer enn en milliard observasjoner for å undersøke den globale utbredelsen av ulike arter.
Ifølge den omfattende studien er leoparden, Panthera pardus, en sjelden til middels sjelden art.
«Hvem kan forklare hvorfor én art har et stort utbredelsesområde og er svært tallrik, mens en annen beslektet art har et lite utbredelsesområde og er sjelden?»
Dette spørsmålet stilte Charles Darwin for mer enn 150 år siden i boken «Artenes opprinnelse».
Et internasjonalt forskerteam fra Senter for integrativ biodiversitetsforskning (iDiv) ved Martin Luther-universitetet i Halle-Wittenberg og universitetet i Florida kan ha kommet nærmere svaret.
I en forskningsartikkel i tidsskriftet Nature Ecology & Evolution undersøkte de hvor mange arter som er vanlige og tallrike, og hvor mange som er sjeldne.
Mer enn en milliard observasjoner
Ved å hente observasjoner fra databasen Global Biodiversity Information Facility (GBIF) kunne de konkludere med at mange sjeldne arter ikke er så sjeldne likevel.
Totalt skapte de et datasett med over 1,38 milliarder observasjoner fra årene 1900 til 2019, som de deretter analyserte.
«GBIF-databasen er en fantastisk ressurs for alle typer biodiversitetsrelatert forskning, spesielt fordi den samler data som er samlet inn av både yrkesforskere og frivillige fra hele verden», forteller professor Corey Callaghan ved universitetet i Florida i en pressemelding.
For å få en oversikt har de kategorisert artene i 39 grupper, for eksempel «fugler» og «insekter», for å beregne den såkalte globale tallrikhetsfordelingen for arter eller GSAD, global species abundane distribution.
Studien viser blant annet at det finnes noen få svært sjeldne arter som srilankisk flaggermuspapegøye, mange sjeldne arter som hønsehauk og noen få vanlige arter som gråspurv.
På midten av 1900-tallet lanserte ingeniøren Frank W. Preston ideen om at verdens arter følger en såkalt lognormalfordeling, der bare få arter er vanlige eller ekstremt sjeldne, mens de fleste er moderat sjeldne.
«Det er fascinerende: Vi kan tydelig se fenomenet som Preston forutså for flere tiår siden, men som først nå har blitt vist i en skala som omfatter hele planeten», forklarer professor Henrique Pereira fra iDiv i pressemeldingen.
«Hvis du ikke har nok data, ser det ut som om de fleste arter er svært sjeldne. Men etter hvert som du legger til flere og flere observasjoner, endrer bildet seg. Man begynner å se at det faktisk finnes flere sjeldne arter enn svært sjeldne arter.»
Forskerne skal nå undersøke hvor mange arter som faktisk finnes. Mens mange fugler er beskrevet, er dette ikke tilfellet for insekter og marine dyr. Her har GBIF-databasen vist seg å være et effektivt verktøy.
På sikt håper forskerne at de innsamlede dataene vil hjelpe oss å forstå de evolusjonære og økologiske prosessene som påvirker artenes utbredelse, og hvordan mennesker påvirker denne prosessen.