Nesten 3000 kilometer under bakken ser det nemlig ut til at en eldgammel havbunn har viklet seg rundt jordens innerste kjerne.
Det skriver en gruppe amerikanske forskere i en vitenskapelig artikkel som er utgitt i Science Advances, og som bygger på en historisk detaljert kartlegging av jordens underliggende geologi.
Funnene er basert på målinger foretatt av 15 seismografer som forskerne satte opp i isen på Antarktis allerede i 2012, og som gjennom de følgende tre årene målte og tegnet opp tusenvis av rystelser fra jordskjelv.
De seismiske bølgene fra skjelvene har forskerne brukt til å undersøke hvordan det ser ut dypt inne i midten av jorden.
Bølgene beveger seg nemlig med ulike hastigheter gjennom ulike materialer – og den kunnskapen har forskerne brukt til å forsøke å avdekke sammensetningen i jordens lag.
Studier viser «komplisert struktur»
Forskningen avslører en «komplisert struktur» ved grensen mellom jordens innerste kjerne og mantelen av silikatmateriale som omgir den.
«Materialets tykkelse varierer fra noen få kilometer til titalls kilometer. Det tyder på at vi ser fjell i kjernen, noen steder opptil fem ganger høyere enn Mount Everest», forklarer geofysiker Edward Garnero fra Arizona State University som har vært med på å gjennomføre studien.
Ifølge forskerne er det sannsynligvis snakk om havskorpe – eldgammel havbunn – som har blitt begravet i løpet av en periode på millioner av år.
Forskerne mener at skorpen kan ha viklet seg hele veien rundt jordens kjerne – men det kan også tenkes materialet nærmere har klynget seg sammen flere steder langs grensen mellom jordens kjerne og mantelen.
Hvis det stemmer at det er snakk om en underjordisk havbunn som er snodd rundt jordens indre kjerne, har den antagelig blitt skjøvet til sin nåværende plassering av konveksjonsstrømmer i jordens mantel.
Det er strømmer som fungerer ved å bringe varme fra jordens kjerne oppover mot jordens skorpe og overflate og dermed skape bevegelse i jordens tektoniske plater.
Forskerne understreker at det er en viss usikkerhet forbundet med resultatene, og at det derfor er behov for flere seismiske studier som kan underbygge oppdagelsen.