En ekstremt sjelden type diamant som ikke dannes naturlig noen steder på jorden, har blitt oppdaget i fire meteoritter i det nordvestlige Afrika.
Diamanten er kjent under navnet lonsdaleitt og består, akkurat som vanlige diamanter, av grunnstoffet karbon.
I vanlige diamanter ligger atomene i et gittermønster oppbygd av kvadrater, men i lonsdaleitt bygger gitteret på sekskanter. Og det er så sjeldent at flere eksperter har tvilt på at diamanttypen eksisterte og spekulert på om det i stedet kan være snakk om vanlige diamanter med misdannelser.
Forskerne avslørte de sekskantede diamantene (det mørke området midt i bildet) ved hjelp av såkalt elektronmikroskopi.
«Denne studien beviser kategorisk at lonsdaleitt finnes», sier professor Dougal McCulloch ved RMIT-universitetet i Melbourne i Australia og en av forskerne bak studien.
Tusen ganger større enn tidligere funn
Det er ikke første gang forskere har snust opp det de mente var lonsdaleittdiamanter.
På 1960-tallet ble de sekskantede steinene registrert i flere meteorittfunn fra både India og USA. Men med prøver som målte bare noen få nanometer, var det den gangen vanskelig å bekrefte at det faktisk var snakk om en sekskantet form.
To av forskerne bak oppdagelsen viser fram en prøve fra en ureilittmeteor: professor Andy Tomkins (t.v.) ved Monash-universitetet i Melbourne i Australia og Alan Salek ved høyskolen RMIT i samme by.
Derfor satte forskerne som står bak den nye studien, seg som mål å finkjemme 18 ulike meteorittprøver. 17 av dem var fra Afrika og en var fra Australia.
De brukte et kraftig mikroskop som bruker elektronstråler i stedet for lys, et såkalt elektronmikroskop. Og det fungerte.
I fire av prøvene fant forskerne den sekskantede diamantformen. Noen var et par mikrometer i tverrmål, tusen ganger større enn de som er funnet tidligere – men fortsatt mye tynnere enn et hårstrå.
Kosmisk trafikkuhell satte fart på krystallene
Forskerne så også nærmere på de sjeldne såkalte ureilittmeteorittene som tok med seg diamantene til jorden.
Den kjemiske sammensetningen avslører at romsteinene antagelig stammer fra mantelen av en dvergplanet.
Mikroskopstudiene viser også at diamantene kan være dannet ved en reaksjon mellom grafitt og et såkalt superkritisk fluid av metan, oksygen og svovel som antagelig oppsto idet en asteroide kolliderte med dvergplaneten for 4,5 milliarder år siden og sendte fragmentene ut i verdensrommet.
Matematiske utregninger har vist at de sekskantede diamantene kan være seksti ganger så harde som de jordbundne krystallslektningene sine. Men det er en teori som fortsatt ikke har blitt prøvd ut.
Viser teorien seg å være riktig, mener forskerne at materialet kan gjøre nytte flere steder i industrien hvis vi en dag finner ut hvordan det kan framstilles kunstig.