Shutterstock
Mikroplastik

Forskere avslører overraskende store mengder mikroplast i luften

Det kan gjemme seg langt mer mikroplast i luften vi puster inn enn vi noen gang hadde forestilt oss, mener forskere.

De har blitt funnet i alt fra morsmelk til regnvann, morkaker, bordsalt, husstøv og vann fra springen.

Det er etter hvert et velkjent faktum at de mikroskopiske plastpartiklene på under 5 millimeter, såkalt mikroplast, kryper inn i alle avkroker av tilværelsen vår – selv vevet vårt.

Nå har forskere fra University of Auckland, som blant de første noen gang, beregnet den totale mengden mikroplast som faller ned over en hel by – i dette tilfellet New Zealands største by, Auckland.

De mener at verdens forskere kan ha undervurdert mengden mikroplast i luften dramatisk.

Spesiell metode avslørte de minste partiklene

I studien ble den flybårne mikroplasten på New Zealands største by fanget i en spesiell trakt plassert i en trekasse på taket av en sentral universitetsbygning i byen samt i en villahage i en av byens forsteder.

De fleste partikler var for små til å bli oppdaget med det blotte øye. Derfor tilsatte forskerne et fargestoff som sendte ut lys under bestemte forhold og en spesiell varmebehandling til å finne de små partiklene og analysere hele massen.

Metoden gjorde det mulig å oppdage partikler i en størrelse på helt ned til 0,01 millimeter. Og det avslørte at hele 74 tonn mikroplast hvert år faller ned over Auckland fra atmosfæren, noe som svarer til mer enn tre millioner plastflasker.

Mikroplast fundet i havet.

Mikroplast defineres som plast som måler under 5 mm i lengden. De siste årene har det vært obdusert hvaler med opp til førti kilo plast i magen.

© Shutterstock

Forsker: «Skal måle hvor mye vi puster inn»

Det gjennomsnittlige antallet plastpartikler per kvadratmeter på en dag i og rundt Auckland var 4885. Til sammenligning fant forskere 771 partikler per kvadratmeter i London i en studie fra 2020, 275 per kvadratmeter i Hamburg i 2019 og 110 i Paris i 2016.

Forskerne mener selv at den store forskjellen i målingene kan skyldes at de har brukt det de kaller «avanserte kjemiske metoder» til å spore opp de aller minste partiklene.

«Framtidige studier bør måle nøyaktig hvor mye plast vi puster inn. Det blir mer og mer opplagt at dette er en viktig eksponeringsvei», forklarer forskningsleder Joel Rindelaub i en pressemelding.

De små kan være farligst

At vi hele tiden utsettes for de mikroskopiske plastpartiklene i luften, er heller ikke en overraskelse for Nanna B. Hartmann. Hun er seniorforsker i Miljøeffekter av Mikroplast og Nanomaterialer ved Danmarks Tekniske Universitet og har i flere år arbeidet med skyggesidene av plastens globale seiersgang.

«Vi vet at det er mikropartikler i luften, både innendørs og utendørs. Tallene i studien er høyere enn vi har sett det tidligere. Men vi vet også fra for eksempel studier i havet at vi finner mer mikroplast når vi måler de minste partiklene, som de har gjort i denne studien», sier hun.

Ifølge studien kan den såkalte Haurakigolfen ved Auckland gjøre problemet i byen større siden bølgene transporterer mikroplast fra havet opp i luften. Likevel må vi innstille oss på at mikroplasten er et globalt problem, forklarer Nanna B. Hartmann.

«Det vil alltid være lokale forhold som gjelder – for eksempel i forhold til vindretning og plassering. Men vi vet at plastpartikler kan transporteres med luftstrømmer over hele kloden, og at mikroplast som for eksempel blir flybåret i Europa, godt kan havne i Arktis», forklarer hun.

Mikroplast er betegnelsen for alle partikler under 5 mm, men den kan også komme helt ned i 0,02–0,03 mm, som vist her.

© Institute of Hydrodynamics

Les også:

Kunnskapen vår om helsefaren ved mikroplast er fortsatt umoden. Men partiklenes størrelse kan ha stor betydning, forklarer Hartmann.

«Jo mindre plastpartiklene er, desto større risiko er være det for at de kan krysse membraner og trenge inn i vevet og organene på mennesker. Og det fører til bekymring for effektene», forklarer hun.