Forskere: Atmosfærisk gåte kan gjøre at havisen i Arktis smelter raskere

Ifølge en ny studie kan havisens skjebne ligge i hendene på et fenomen som styrer hvor mye av det relativt varme vannet i Atlanterhavet som strømmer inn i Nordishavet.

Publisert den 06.09.23

Av Simon Clemmensen

I den enorme iskalde ødemarken i Arktis, der naturen styrer dagen, har et fascinerende værfenomen lenge holdt klimaforskerne på tå hev.

Den arktiske dipolen er en meteorologisk gåte som har forbløffet de skarpeste meteorologene og klimaforskerne.

Fenomenet består i skiftende og typisk årelange vindmønstre som påvirker hvor mye av Atlanterhavets relativt varme vann som strømmer nordover i Nordishavet.

Foreløpig ser det ut til at vindene bremser tapet av havis, selv om luften blir varmere.

Men ifølge en ny studie kan vindforholdene endre seg i løpet av få år, noe som kan bety at det vil bli mye mindre havis i Arktis.

Periodiske vinder

Den nye studien har forsøkt å kartlegge vindmønstrene i den arktiske dipolen.

I perioden 1979–2006 førte den arktiske dipolen store mengder relativt varmt vann fra Atlanterhavet og inn i Arktis. Ifølge forskerne førte dette til et drastisk tap av sommerhavis på rundt en million kvadratkilometer per tiår.

I 2007 snudde vinden, og den begrensede tilstrømningen av vann fra Atlanterhavet sørget for at tapet av arktisk havis avtok til rundt 70 000 kvadratkilometer per tiår.

Resultatene viser at fenomenet har større konsekvenser for den arktiske regionen enn tidligere antatt, og at vi snart kan regne med radikale endringer i Arktis.

«Den milde fasen har vart i omtrent 15 år. Nå nærmer vi oss kanskje slutten, hvis vi sammenligner med de tidligere periodene med dipolen», sier Igor Poljakov ved Alaska-universitetet i Fairbanks.

Forstå den arktiske dipolen

Den arktiske dipolen er et klimafenomen i den arktiske regionen som kjennetegnes av endringer i atmosfæriske trykkmønstre.
Det er forbundet med endringer i havisforhold, temperaturmønstre og værhendelser i Arktis og omkringliggende regioner.
Den arktiske dipolen kjennetegnes av trykkforskjeller mellom to sentre: Beaufort-platået og det sibirske platået.
Det skilles mellom en positiv og en negativ fase. Når den arktiske dipolen er i en positiv fase, er trykket mellom de to sentrene høyere enn gjennomsnittet. Dette resulterer vanligvis i sterkere vinder over Nordishavet og høyere temperaturer, noe som kan føre til økt eksport og tap av havis. Når den arktiske dipolen er i en negativ fase, svekkes trykket mellom de to sentrene, noe som fører til svakere vind over Nordishavet og dermed mer havis.

Hvis vindmønstrene endrer seg, kan vi være på vei inn i en illevarslende periode med økt issmelting i Arktis.

Samtidig skaper den stadig økende menneskeskapte globale oppvarmingen en rekke tilbakekoblinger der smeltende havis skaper større områder med åpent vann, noe som igjen gjør at isen smelter raskere.

Det er avgjørende for klimaforskere og meteorologer å forstå den arktiske dipolen bedre, for endringer i den kan få store konsekvenser for vær- og klimamønstre over hele verden.

Dette gjelder særlig i Arktis, der klimaet er i voldsom endring og oppvarmingen skjer raskere enn på resten av kloden.

Studien tar utelukkende for seg havisen i Arktis og nevner derfor ikke noe om virkningen av endrede vindmønstre på innlandsisen i Antarktis.

Periodiske vinder

Forstå den arktiske dipolen

Elver av liv flyter under Antarktis