For omkring 541 millioner år siden skjedde plutselig en voldsom endring på planeten vår.
Fra hovedsakelig å være bebodd av små encellede organismer og enkle bakterier begynte komplekse, flercellede livsformer med øyne, armer og bein plutselig å velte fram i de mørke havene. Nesten fra den ene dagen til den andre.
Oppblomstringen av nye vesener varte fra omkring 541 til 485,4 millioner år siden og er kjent som den kambriske eksplosjonen.
Nøyaktig hva som satte i gang det mylderet av store organismer som la kimen til det mangfoldige dyrelivet vi kjenner i dag, er fortsatt litt av et mysterium.
Men nå mener en gruppe av australske forskere at de har funnet svaret:
I to gigantiske fjellkjeder som en gang snodde seg tusenvis av kilometer langs kantene av de såkalte superkontinentene og kanskje satte fart på evolusjonen.
For omkring 543 millioner år siden oppsto et vell av nye store dyr i havet. Nå mener forskerne at gigantiske fjellkjeder har æren for den voldsomme oppblomstringen av arter.
Sjeldne krystaller forteller om fortiden
Forskerne puslet sammen historien om de tidlige fjellene ved hjelp av bitte små spor av mineralet zirkon og bergarten lutetium.
De sjeldne zirkonkrystallene oppstår i det voldsomme trykket som hersker under de enorme fjellkjedene, og krystallene kan overleve i steiner – selv om selve fjellkjeden forsvinner.
Grunnstoffenes sammensetning i hvert eneste mikroskopiske korn forteller om hvor og når krystallene ble dannet, og hvordan forholdene var i jordens skorpe på det tidspunktet. Som hvert sitt lille øyeblikksbilde.
Den kunnskapen utnyttet forskerne til å peke ut to perioder i jordens historie der gigantiske superfjell sendte lange skygger ut over kloden. Så lange at de er vanskelige å sammenligne med de fjellene vi kjenner i dag.
Zirkonmineraler dannes i jordskorpen, og sammensetningen er blant annet avhengig av hvor høyt trykket er når de dannes.
Superkjedene strakte seg tusenvis av kilometer
Det ene superfjellet eksisterte for mellom 2 og 1,8 milliarder år siden og krysset superkontinentet Nuna, som også kalles Columbia.
Det andre eksisterte for mellom 650 og 500 millioner år siden ved det sørlige superkontinentet som kalles Gondwanaland: Det som i dag omfatter de fleste av landmassene på de sørlige kontinentene.
Fjellkjedene har vært minst 8000 kilometer lange, mellom tre og fire ganger lengden til Himalaya-fjellene.
Døende gigant ga livet næring
Og spesielt storhetstiden for superfjellet på Gondwana fanget forskernes oppmerksomhet.
De mener nemlig at kjempen ga fra seg næringsstoffer, som fosfor og jern, til havene gjennom vannkretsløpet. Det skjedde når vind og vær spiste seg inn i materialene.
Forskerne mener også at giganten kan ha gitt fra seg en voldsom mengde oksygen til atmosfæren.
Og nettopp den cocktailen av oksygen og næringsstoffer kan ha gjort kloden til et mer gjestfritt sted og satt turbofart på evolusjonen i den perioden vi kjenner som den kambriske eksplosjonen: Da komplekse, flercellede organismer veltet fram.
3 fakta om kambrium
Kjempe dyttet materiale ut i skorpen
På samme måte mener forskerne at fortidsfjellet på superkontinentet Nuna har en del av æren for de første cellene med en kjerne – de såkalt eukaryote cellene som er grunnlaget for alle flercellede livsformer.
Cellene oppsto for omkring to milliarder år siden og utviklet seg med tiden til planter og dyr. Forskerne mener at selve dannelsen av Nuna kan ha skjøvet friskt materiale og næringsstoffer fra jordens mantel og opp i skorpen og dermed skapt gode vilkår for de nye cellene.
Evolusjonen tok pause i en milliard år
Den nye studien følger annen forskning som viste at en nokså kjedelig periode i klodens evolusjonshistorie, kjent som «The boring billion», skyldes at det oppsto uvanlig få fjell.
Men forskerne understreker samtidig at det kreves flere studier for å forstå sammenhengen mellom gigantfjell og utviklingen av livet som vi kjenner det i dag.