Snøskred – Slik oppstår Den hvite død

Et snøskred består av snø og is som med en toppfart på flere 100 km/t velter ned bratte skråninger som for eksempel fjellsider. Et snøskred er derfor også kjent som Den hvite død – og det er ikke for ingenting.

Når et skred dundrer ned over en fjellside, sluker den nemlig alt på sin vei: stein, trær – og mennesker.

Fanget i en luftlomme i den sementharde komprimerte snø kan ikke skiløperen gjøre annet enn å håpe at hjelpen er på vei.

For luften varer ikke evige i skredets nådeløse buk.

Det finnes ulike typer av skred, men alle oppstår på grunn av fire faktorer:

• En bratt skråning med en helning på minst 30 grader. De fleste skred oppstår på skråninger som har en helning på 35–50 grader.
• Et snødekke
• Et svakt lag i snødekket
• En utløsende årsak, for eksempel vind, regn, temperatur, snøfall, jordskjelv, skiløpere eller vibrasjoner fra maskiner.

De ulike skredtypene kan grovt sagt deles inn i to kategorier:

• Skred forårsaket av våt snø
• Skred forårsaket av tørr snø

Våt snø innebærer at snødekket har blitt mer vått på grunn av for eksempel regnfall eller høyere temperaturer. Den smeltende snøen innebærer at snøpartiklene i det nye laget har problemer med å feste seg til hverandre, og det gjør snødekket ustabilt.

Skred med våt snø kan rulle nedover en skråning i form av løs snø eller i store flak som glir på snøen under. Sistnevnte skred kalles et flakskred.

Tørr snø er i motsetning til våt snø karakterisert ved å inneholde mindre vann. Det betyr imidlertid ikke at snøen er mer stabil.

Skred med tørr snø kan oppstå på grunn av nysnø, der det er dårlig feste mellom snøpartiklene i det nye laget. I så fall vil skredet rulle som løs snø.

Nysnøen kan også legge økt vekt på snødekket, noe som kan bli farlig hvis det er svake dypereliggende lag. I så fall kan skredet ta form som et flakskred. De fleste skredulykker skyldes flakskred tør snø.

Flakskred med tørr snø kan også oppstå hvis vind har akkumulert snøen ett sted, ettersom det kan legge vekt på et svekket nedre snølag.

Hvis snødekket i lengre tid har et svakt dypereliggende lag, kan det i seg selv utløse et flakskred, for eksempel hvis iskrystallene i snøen utvider seg på grunn av kulde og svekker snølaget ytterligere.

Snøskred – både med våt og tørr snø – kan også oppstå når snølaget glir på grunn av dårlig feste mellom snølaget og bakken. Slike skred forekommer som regel på underlag som er glatt, for eksempel på gress.

Forskere: Dyatlov Pass-mysteriet skyldes skred

I 1959 dro en gruppe på ni vandrere opp i den nordlige delen av Uralfjellene i Russland. Da de ikke nådde fram til sitt endelige reisemål noen dager senere, ble et redningslag sendt av sted for å finne dem.

Og det de fant, var rent kaos. Telt var skåret opp innefra, og da de litt etter litt fant likene, bar de tegn på mystiske skader.

De ni vandrerne antas å være døde av kulde, men fire av dem hadde voldsomme hodeskader, to manglet øynene sine, mens en ikke hadde tungen sin.

Dessuten var flere av dem barføtt og hadde på nesten ikke klær på seg. Et kamera ble også funnet i nærheten, og på dagen for ulykken var det blant annet et uklart bilde av en ukjent lyskilde.

Området hadde en skråning på mindre enn 30 grader, og det var ikke tydelige tegn på et skred. Den fatale ekspedisjonen har derfor vært gjenstand for en masse konspirasjonsteorier, men nå mener forskere endelig at funnet årsaken til ulykken.

Ifølge forskerne var det et skred som drepte de ni vandrerne.

Modellene viser at et skred kunne ha blitt utløst likevel, fordi vandrerne gravde seg inn i snødekket for å lage en naturlig mur som skjermet leiren mot vinden.

Sterk vind i området har deretter hopet opp snø på den muren, og den økte vekten har lagt press på et svakere nedre snølag. Til slutt har det svake laget gitt etter og sendt et tungt snødekke ned over leiren.

Vekten av snødekket koblet med harde gjenstander i teltene kan være årsaken til noen de voldsomme skadene. Vandrernes sparsomme bekledning kan kobles til flukten fra snøhaugene.

Video: Se forskerne forklare resultatene sine

Den beste måten å unngå skred på er å holde seg innen de merkede løypene. Her har skistedet ansvaret for sikkerheten, og derfor kontrollerer de regelmessig skredfaren.

Hvis en skiløper derimot beveger «offpiste», har man i de fleste land ansvaret for sin egen sikkerhet.

De fleste skredofre har kjørt offpiste. Det kan likevel oppstå skred på de merkede løypene.

Derfor er det viktig å være oppmerksom på snøen og værforholdene når man beveger seg ut på de snøkledde skråningene.

Hvis man har et skred i hælene, vil de fleste forsøke å komme seg vekk. Men det vil som regel ikke fungere, for et skred kan komme dundrende på få sekunder.

Derfor blir de fleste skredofrene også slått over ende og begravet i snø.

Hvis man er «heldig» og blir begravet i toppen av snølaget, er det i noen tilfeller mulig å grave seg fri på egen hånd. Er man derimot fanget dypt nede i snøen, er det som regel bare andre som kan redde en ut.

Derfor er det viktig å ikke dra ut alene.

De fleste skredofre dør av oksygenmangel. Derfor kan man øke overlevelsessjansene ved å beskytte luftveiene sine mot snø og forsøke å skape en luftlomme foran seg.

Hvis det er mulig, kan det kjøpe noen ekstra minutter med oksygen.

Det er mulig å redusere risikoen ved å utløse kontrollerte skred.

Det kan foregå på flere måter. I noen land bruker man kanoner til å skyte inn i snømassene for å utløse et skred.

Video: Skred utløses med kanon

Snøskred krever ofrene hvert år når snømassene løsrives fra fjellsidene. Noen ganger er skredene så voldsomme at tusenvis mister livet og hele byer begraves.

Her er noen av de verste skredkatastrofene i historien.

5. ”Winter of Terror”-skredene i Østerrike/Sveits, 1950–51

I en periode på tre måneder veltet hele 649 skred ned fjellsidene i de sveitsiske og østerrikske alpene. Årsaken var spesielle værforhold i området.

Skredene kostet 265 mennesker livet.

4. Panjshir-skredene i Afghanistan, 2015

Fra 24. til 28. februar 2015 ble den afghanske Panjshir-provinsen rammet av 40 skred etter en periode med kraftige snøstormer. Værforholdene og de mange skredene gjorde det vanskelig å nå området med nødhjelp.

Skredkatastrofen endte med å koste 310 mennesker livet.

3. Huascarán-skredet i Peru, 1962

10. januar 1962 knakk isbreen på fjellet Mount Huascaráns av. Det resulterte i et massivt skred med seks millioner kubikkmeter snø og is som skled ned fjellsiden.

Skredet beveget seg 15 kilometer på bare sju minutter, og den ekstreme farten rammet innbyggerne i de to fjellbyene Ranrahirca og Huarascucho.

Byene ble begravet i snø og 4000 mennesker mistet livet.

2. ”White Friday”-skredet i Italia, 1916

Under første verdenskrig mistet tusenvis av italienske og østerriksk-ungarske soldater livet i en rekke skred ved fjellet Mount Marmolada i de italienske alpene.

Skredene varte i mer en uke, og det verste kom 13. desember, da flere østerriksk-ungarske brakker ble begravet i snø.

10 000 mennesker mistet trolig livet.

1. Huascarán-skredet i Peru, 1970

Bare åtte år etter at Mount Huascarán hadde utløst et dødelig skred, ble fjellet igjen sentral i det som i dag er den verste skredkatastrofen i historien.

31. mai 1970 ble Peru rammet av et massivt jordskjelv. Jordskjelvet målte 7,8 på Richters skala, og 50 000 mistet livet i skjelvets ødeleggelser – men katastrofen endte ikke der.

Jordskjelvet rystet også isbreen på Mount Huascarán og sendte opp mot 10 millioner kubikkmeter snø, is og stein ned fjellsiden.

Med en fart på over 100 km/t samlet skredet opp mer materiale på sin vei, og da den rammet de to fjellbyene Yungay og Ranrahirca, estimeres det at skredet var 914 meter bredt og bestod av 80 millioner kubikkmeter snø, is, stein og søle.

20 000 mennesker mistet livet i skredet, og byene ble jevnet med jorden.