Hvor måler man et fjell fra?

Før forskerne overhodet kan begynne å måle høyden på et fjell, må de bestemme seg for hvor de skal måle fra. Oftest er høyden på fjellet definert som et bestemt antall meter over havets overflate. Umiddelbart høres havflaten ut som et godt og fast utgangspunkt, men den er langt fra en stabil størrelse. Blant annet flytter flo og fjære vannstanden opp og ned – ofte med flere meter i forskjell. Når forskerne allikevel kan bruke havets overflate som et fast utgangspunkt, skyldes det at de ved hjelp av en rekke formler regner ut en gjennomsnittlig havflate som innbefatter både flo og fjære og diverse havstrømmer. Den gjennomsnittlige havoverflaten kalles ”mean sea level”. Så lenge et fjell ligger like i nærheten av havet, virker det logisk nok å sammenlikne høyden på fjellet med havflaten. Men når det ligger langt fra kysten, beregner forskerne geoiden – det vil si det nivået som ville ha tilsvart havoverflaten hvis man boret en kanal gjennom kontinentet og lot havvannet strømme inn. Geoiden er altså det samme som “mean sea level” – den er bare overført til land. Det kan virke ulogisk, men den beregnede havoverflaten er ikke en ”rett” linje. Den bølger friskt i vei og kan svinge opptil 100 meter opp eller ned. Den påvirkes nemlig av tyngdemessige forhold, som varierer med fjell og daler i landskapet, og av hvilke materialer grunnen er sammensatt av. Den beregnede geoiden eller ”mean sea level” kan dermed godt være noe høyere i den nordlige delen av for eksempel Middelhavet enn i den sørlige delen. Det ville vært tilfellet hvis havbunnen i den nordlige delen besto av tyngre materiale enn i den sørlige. Den tyngste massen vil nemlig tiltrekke vannet, som dermed vil stige i den ene enden – det følger Newtons lov om massers gjensidige tiltrekningskraft. Et fjell vil i seg selv heve geoiden pga. sin store masse, og den beregnede havflaten ville stige enda mer hvis man for eksempel forestilte seg at fjellet var av gull, fordi gull er et så tungt materiale. Når geoiden først er beregnet, gjør til gjengjeld moderne satellitteknologi det forholdsvis enkelt å beregne høyden på fjellet. Målingene har en usikkerhetsmargin på bare cirka en centimeter.