1. Slik virker høydesyke
Høyden får kroppen til å ta livet av seg selv. Uten oksygen fungerer verken hjerne, muskler eller vev. Når høyden får oksygennivået til å falle, iverksetter derfor kroppen en rekke forsvarstiltak som på lengre sikt er dødelige.
Lungene utvider seg Når kroppen registrerer at den får mindre oksygen, utvider lungene seg, og hjertet begynner å slå raskere for å skaffe kroppen oksygen via blodet.
Benmargen danner blod Benmargen øker produksjonen av de røde blodlegemene som frakter oksygenet fra lungene ut i vevet.
Blodet blir tykt De ekstra blodlegemene får blodet til å tykne. Risikoen for både blodpropp og blødning økes.
Hjernen svulmer opp Hjernen reagerer på manglende oksygen ved å utvide blodårene som fører oksygen til hjernen. De utvidede årene gjør hjernen større slik at den trykker mot kraniet.
Lungene får sammenbrudd Lungene inneholder 300 millioner luftsekker med et totalareal som en halv tennisbane. Lungene som nå er utvidet og pumper hardt, står i fare for å ødelegge den tynne hinnen som skiller blodkar og blodårer fra luftsekkene i lungen. Hvis hinnen sprekker, fylles lungene med blod, og fjellklatreren drukner.
2. Slik reagerer du på høyden
8000 m: Dødssonen Ingen mennesker makter i lengre tid å takle det manglende oksygenet i 8000 meters høyde. Klatrere risikerer å pådra seg livsvarige skader.
Kronisk tretthet og svimmelhet
Fare for hjerneskader
Kroniske åndedrettsproblemer
3500 m: Livsfare Klatrere som ignorerer tidlige symptomer, er i livsfare. Hvis de ikke blir flyttet til lavere høyder, kan døden inntreffe på mindre enn 24 timer.
Ekstrem tretthet
Synsforstyrrelser og sterk hodepine
Problemer med motorikken
2500 m: Akutt høydesyke Etter få timer i høyden melder de første symptomene seg. Men akutt høydesyke forsvinner ofte etter et døgns tilpasning.
Svimmelhet og tretthet
Hodepine
Nedsatt appetitt, kvalme og oppkast
3. Cellene tørker
Kulden får cellene til å frysetørke seg selv. Når kroppen utsettes for ekstrem kulde, stenger den blodtilførselen til kroppens ytterpunkter. Det kan føre til alvorlige vevsskader.
Nervene i kroppen varsler hjernen om at den er utsatt for kraftig nedkjøling.
Hjernen reagerer på trusselen ved å sende melding til blodbanen om at den må trekke seg sammen og bare føre blod til vitale organer som hjerte, lever og lunger.
Uten oppvarming fra blodet inntar kroppen raskt samme temperatur som omgivelsene.
Vannet som befinner seg i vevet, fryser til iskrystaller som vokser ved å trekke vann ut av hver enkelt celle. På dette stadiet kan man ennå redde lemmene ved opptining.
Men fortsetter hånden å være nedfryst, vil også cellene fryse til is. Etter hvert utvider isen seg så mye at cellene revner og vevet dør. Ved vedvarende forfrysning kan også musklene, nervene og benbygningen bli skadet.
4. Kroppens organer går i koma
Mennesker som blir nedkjølt til under 32 grader, risikerer å havne i hypotermisk koma – en tilstand der kroppen slår av alle funksjoner for å beskytte seg selv.