I 2016 oppsto det rykter om «sibirsk pest» blant reinsdyrnomader på den sibirske halvøya Jamal.
Opp mot 2300 reinsdyr døde, 73 mennesker ble innlagt, og en 12 år gammel gutt mistet livet etter å ha blitt rammet av sykdommen som senere viste seg å være miltbrann.
Den dødelige smitten stammet fra et reinsdyrkadaver som tinte opp. Dyret hadde vært offer for et miltbrannutbrudd allerede i 1941.
Slike gjenopplivede, farlige sykdomsutbrudd vil vi kanskje se flere av etter hvert som stigende temperaturer gjør at permafrosten smelter – og vekker frosne bakterier og virus til live igjen, varsler forskere.
Derfor vil en gruppe forskere fra Danmark og Canada nå undersøke hvordan vi kan overvåke bakteriene.
Samtidig er målet å utvikle et varslingssystem som kan utløse tiltak når sykdommer blir vekket til live etter å ha ligget i dvale, begravd i den frosne bakken.
Ser mot India
Forskerne henter blant annet inspirasjon fra et tidligere prosjekt i India, der man har utviklet et system for å overvåke og snuse opp bakterier i forurenset jord.
Det forteller førsteamanuensis Roana de Oliveira Hansen fra Syddansk Universitet, som er involvert i det kommende forskningssamarbeidet.
«En av de metodene vi vurderer å bruke, er spektrofotometrisk analyse», sier hun til Illustrert Vitenskap. Men det finnes også ulike andre teknologier på tegnebrettet.
Spektrofotometri kan brukes til å se hvor mye lys vann absorberer. Forskerne vil på den måten kunne følge bakteriene ved å måle lyset i apparatet, forklarer Hansen.
Farlige sykdommer og gullgruver
I en rapport utarbeidet i 2018 av stillehavslaboratoriet til det amerikanske hav- og atmosfæreinstituttet NOAA heter det at «sykdommer som spanskesyken, kopper og pest, som tidligere har blitt utryddet, finnes kanskje nedfrosset i permafrosten».
Også et fransk forskningsprosjekt fra 2014 finstuderte eldgamle virus. Her klarte forskerne å tine opp et 30 000 år gammelt virus de hadde funnet i permafrosten – og dermed vekke det til live.
Ifølge Roana de Oliveira Hansen kan permafrosten skjule dødelige sykdommer, men faktisk også medisinske gullgruver:
«Mange forskere har forsøkt å analysere prøver av permafrosten, og de har funnet mange ulike mikrober», sier hun.
«Noen av mikrobene kan være veldig farlige, men andre kan være til nytte fordi de for eksempel kan brukes til å utvikle nye typer antibiotika og lignende.»
Første skritt for forskerne er å finne ut hvilke bakterier de vil holde spesielt øye med, og diskutere hvilke metoder som egner seg best til å løse oppgaven.
Hvis alt går etter planen, blir selve prosjektet satt i gang i 2024.