Shutterstock
Øje

Ett dyr vil stå igjen hvis vi en dag blir rammet av en sopp-pandemi

Forskere har oppdaget en mekanisme i kroppen til et av klodens mest robuste dyr.

Soppsporer finnes overalt, og mange av oss puster dem inn hver eneste dag uten å bli syke.

Men infeksjonene med de små organismene blir likevel mer vanlige på grunn av antibiotikaresistens – særlig hos personer med svekket immunforsvar.

Derfor arbeider forskerne akkurat nå for å øke arsenalet av motangrep, slik at det inkluderer mer enn den håndfullen av medikamenter vi allerede har. Og nå har australske forskere gjort en spennende oppdagelse i et helt spesielt dyr.

I studien, som er utgitt i det vitenskapelige tidsskrift Nature, så forskerne nærmere på immunforsvaret til saltvannkrokodiller.

Gjennom millioner av år har de store krypdyrene og deres tidlige slektninger boltret seg i skitne sumper og elver til tross for bittmerker og åpne sår, noe som betyr at de har utviklet et robust forsvar mot sopp og andre skadelige mikrober.

Forskerne fra La Trobe University ville vite hva det er i dyrenes immunforsvar som holder de sykdomsfremkallende organismene unna.

Derfor fokuserte forskerne på en rekke små proteiner eller forsvarsmolekyler som kalles defensiner, som produseres av dyr, planter og sopper i for eksempel blader og hvite blodlegemer.

Forsvarsproteinernes rolle er å beskytte verten mot eksterne fiender, som for eksempel bakterier eller sopp. Det gjør de med å binde seg til selve overflaten av bakterie- og soppcellene og prikke hull slik at cellen sakte dør.

Avslørte spesiell mekanisme

I arvemassen hos saltvannskrokodillene oppdaget forskerne et spesielt forsvarsprotein som kalles CpoBD13, som er spesielt effektivt for å nedkjempe soppen Candida Albicans, som er en av de vanligste årsakene til soppinfeksjoner blant mennesker.

Andre plante- og dyrearter har tidligere vist seg å ha proteiner direkte målrettet Candida albicans-soppen. Men det spesielle ved krokodille-proteinet er selve mekanismen bak.

Proteinet viste seg nemlig å være pH-følsomt.

Soppsykdommen Aspergillosis

Soppsykdommen aspergillose, som hvert år rammer 250 000 personer, viser seg på røntgenbilder som hvite tråder i lungene.

© Getty Images

Ved en nøytral ph-verdi omkring 7 var proteinet inaktivt. Derimot ble proteinet skrudd på og klart til kamper mot soppsporer når ph-verdien ble lavere og dermed mer sur.

Forskerne mener at pH-mekanismen er kroppens nøkkel til å forstå hvilke celler eller områder som er infisert. Og det er første gang nettopp den mekanismen er oppdaget i et dyr eller en plante.

Oppdagelsen ble gjort ved hjelp av en ekstremt komplisert teknikk der laboratorieskapte proteinkrystaller beskytes med røntgenstråler for å måle proteinets struktur – også kjent som krystallografi.

Nå håper forskerne at resultatene kan bli en hjelp i jakten på framtidige behandlinger mot soppinfeksjoner hos mennesker, og at de ved å kjenne mekanismene bak CpoBD13 også kan etterligne proteinet i laboratoriet.

De vedgår imidlertid at det er en lang prosess å gjennomgå de kliniske forsøkene, og at det fra selve oppdagelsen til godkjenningen av et legemiddel godt kan gå mellom 5 og 20 år.