En porsjon viltfanget ferskvannsfisk kan svare til å drikke forurenset vann i en måned
Nivåene av PFAS i viltfanget amerikansk ferskvannsfisk er faretruende høye, viser studie. Ifølge ekspert er PFAS i fisk og skalldyr et stort problem også i europeiske land.
Ifølge en amerikansk studie har viltfanget fisk fra elver og bekker i USA høye nivåer av PFAS. Nivåene er mye høyere enn i fisk fra havet.
Såkalte evighetskjemikalier, PFAS, dukker opp i helseskadelige konsentrasjoner flere og flere steder.
Nå viser en amerikansk studie at vill ferskvannsfisk som lever i amerikanske elver og bekker, inneholder høye nivåer av de giftige PFAS-stoffene. Mye høyere enn fisk som fanges i havet og selges i butikk.
Helt spesifikt viser resultatene at inntaket av en porsjon viltfanget amerikansk ferskvannsfisk kan svare til å drikke forurenset vann hver dag i en måned.
Mediannivået av PFAS i den ville ferskvannsfisken er samtidig 280 ganger høyere enn hos kommersielt fanget fisk som blir solgt i butikker, heter det.
Mer enn 500 prøver analysert
Studien er utarbeidet i USA av forskere ved Duke-universitetet og den ideelle organisasjonen Environmental Working Group (EWG), og resultatene er utgitt i en artikkel i tidsskriftet Environmental Research.
Artikkelen bygger på data fra studier utført av det amerikanske miljødirektoratet og det amerikanske mattilsynet i ulike perioder fra 2013 og framover.
I alt inngår prøver fra mer enn 500 ville ferskvannsfisker i studien.
Førsteamanuensis Xenia Trier ved Institutt for plante- og miljøvitenskap ved Københavns Universitet har forsket på PFAS og blant annet tatt doktorgrad på emnet.
Hun mener at de amerikanske resultatene også kan overføres til europeiske land, selv om USA antagelig produserer mer PFAS enn Europa gjør.
«Hvis man har brukt PFAS-stoffer på land, for eksempel i fabrikker, vil det spre seg via partikler og gass i luften, via jordforurensning til innsjøer og elver, som også tar imot spillvann fra fabrikker og byer. Deretter renner ferskvannet videre ut i havet, der stoffene vil bli fortynnet. Derfor er det sannsynlig at den samme tendensen kan gjelde i Europa», sier hun.
«Selv om risikoen, hvis alt annet holdes likt, er høy ved å spise vill fisk og skalldyr fra innsjøer og elver, bør man også være bevisst på at det også har vist seg at nivåene er høyere i fisk og skalldyr langs kysten.»
Det skyldes ifølge Trier at PFAS-stoffer i havet legger seg i overflaten, akkurat som olje. Når havskummet driver inn mot kysten, blir de giftige stoffene konsentrert i skummet og blåses inn over stranden i et belte på om lag 200 meter.
«Derfor har man det siste året funnet høye nivåer av PFAS i jord, vann, gress, fugler og vilt som lever langs kysten både i og utenfor Danmark», forklarer hun.
I Danmark har en rekke studier avslørt risiko for helseskadelige nivåer av PFAS i alt fra gress til ender og kyr som finner mat på forurenset jord.
I Sverige fraråder helsemyndighetene ifølge Trier at man spiser kreps fanget i innsjøer og elver på grunn av høye PFAS-nivåer, mens befolkningen i Norge har Europas høyeste nivåer av PFAS i blodet på grunn av høyt inntak av fisk og vilt som er høstet lokalt.
Små fisker er best
Ifølge den amerikanske studien hadde fisk som abbor og steinbit de høyeste nivåene av evighetskjemikalier.
Dessuten fant forskerne i utgangspunktet de høyeste nivåene i fisk fanget i nærheten av byområder.
I årevis har PFAS blitt brukt i stekepanner, bakeformer, emballasje og engangsservise av papp og papir. Fluorstoffene har nemlig den egenskapen at de gjør overflater fett- og vannavvisende, noe som har store praktiske fordeler.
Xenia Trier peker på at store fiskeslag som befinner seg høyt i næringskjeden, som regel «har akkumulert mer PFAS» enn små fisker.
«Og så finner man mer PFAS i fisk som er mye nede på bunnen, for der legger det seg også mye av stoffene. Og så vil det være mye i skalldyr som muslinger og reker», sier hun.
«Derimot er ikke opphopningen av PFAS-stoffer avhengig av om fisken er fet eller mager. For PFAS binder seg ikke til fett, men derimot til proteiner, i muskler, lever, nyrer og lunger, og i blodet.»
Det europeiske mattilsynet, EFSA, har nylig oppdatert de veiledende grenseverdiene for fire PFAS-varianter (PFOA, PFNA, PFHXS, PFOS) i fisk, kjøtt og egg. Organet har tatt høyde for det gjennomsnittlige inntaket av ulike typer matvarer.
Grenseverdiene er satt for å beskytte fostre mot for høye PFAS-nivåer.