Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Det regner mikroplast

Over 1000 tonn mikroskopiske plastpartikler regner hvert år ned over vernede naturområder bare i det vestlige USA. Det bekymrer forskere at mikroplast nå finnes i atmosfæren.

Shutterstock

Hvert år regner 1000 tonn mikroplast ned over vernede naturområder i det vestlige USA, der det avleires og beveger seg videre ut i naturlige økosystemer. Det viser ny forskning fra Utah State University.

Mikroplast er plastpartikler som måler mindre enn 5 mm. De stammer for det meste fra tekstiler, klær, maling eller fra større biter plast som blir brutt ned i naturen.

Forskerne bak studien, som er utgitt i tidsskriftet Science, samlet over 14 måneder inn prøver fra 11 nasjonalparker og naturområder, før de ved hjelp av mikroskop kunne identifisere avleirede materialer.

98 prosent av det testede materialet inneholdt mikroplast, og i alt utgjorde mikroplast 4 prosent av materialene. Av dette var omkring 30 prosent sterkt fargede plastperler som sannsynligvis stammer fra industriell maling og belegg.

Basert på målingene kunne forskerne estimere at omkring 1000 tonn mikroplast årlig avleires fra atmosfæren i naturområdene i det vestlige USA.

Svarer til 79 dobbeltdekkerbusser

Det er ganske mye.

1000 tonn mikroplast svarer til mellom 123 og 300 millioner plastflasker og veier det samme som 79 dobbeltdekkerbusser.

Store konsentrasjoner av mikroplast har tidligere blitt mål i havet, luften, bordsalt, husstøv, vann fra springen og til og med i flaskevann.

I en studie fra 2018 målte forskere at 90 prosent av alt flaskevann inneholder mikroplast med over 300 mikroplastpartikler per liter flaskevann.

Hittil har det vært uklart hvor mye mikroplast som faktisk finnes i atmosfæren, og det bekymrer forskerne at så mye mikroplast avleires fra luften i de ellers uberørte naturområdene.

Hvert år produseres 400 millioner tonn plast på verdensplan, og en stor del av dette ender i naturen. Konsekvensen er at vi over de kommende tiårene med stor sannsynlighet vil se enda mer mikroplastforurensning i naturen.

Det er fortsatt uklart hvilken effekt mikroplast har på menneskekroppen. Men forskning peker på at partiklene kan hopes opp i organisk vev hos dyr.

Bekymringen er at det samme er tilfellet for mennesker, som kan ta langvarig skade av de giftige stoffene som mikroplastpartikler ofte inneholder.

Les også:

Miljø

Hvor farlig er mikroplast?

3 minutter
Miljø

Student finner opp nedbrytbar plast laget av død fisk

3 minutter
Sådan undgår du hedeslag
Været

Fem tips for å unngå heteslag

4 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul