Bibelens plager vender tilbake

Lenser skal bremse blodrødt oljeutslipp

I mai 2020 lekket minst 17 500 tonn dieselolje fra en kollapset oppbevaringstank ut i elven Daldykan i Sibir.

Katastrofen inntraff ifølge eieren fordi permafrosten under tanken smeltet. Permafrost forekommer der gjennomsnittstemperaturen er under -2 °C, men i takt med klimaendringene er grensen for permafrost trukket nordover med i gjennomsnitt 1 kilometer i året.

Det skaper enorme problemer for bygninger, veier og oljeanlegg, som plutselig står på søle i stedet for fast grunn.

I begynnelsen av juli 2020 hadde oljefirmaet ifølge egne beregninger fjernet opp mot 90 prosent av oljen ved hjelp av lenser og pumper.

I de siste 20 årene har det vært mer enn 700 oljeutslipp, men flere nye opprydningsteknologier er under utvikling.

I 2019 offentliggjorde australske forskere for eksempel et skumprodukt som effektivt suger opp olje.

Babypadder skal lære rovdyr å holde seg unna giftig art

Mens det i Bibelen regnet med frosker, er Australia i dag utsatt for en selvforskyldt paddeplage. Agapadden, som stammer fra Sør- og Mellom-Amerika, ble innført til det nordøstlige Australia i 1935 for å bekjempe biller i sukkerplantasjene.

Det egnet padden seg dårlig til, men likevel formerte den seg raskt. Siden har den spredt seg med lynets hastighet langs kysten mot vest og sør og får nå hjelp av stigende temperaturer.

Agapadden skiller ut den dødbringende nervegiften bufotoksin fra kjertler på ryggen.

Giften er sterk nok til å ta livet av for eksempel ferskvannskrokodiller og truer flere arter med utryddelse.

Paddeinvasjonen kan ikke stanses, men nå har biologer fra Verdens naturfond funnet en overraskende metode til å dempe den katastrofale effekten.

Mens paddene er små, er ikke giften like farlig, og derfor har forskerne begynt å sette ut unge agapadder foran den fremrykkende paddefronten.

Ideen er at rovdyrene lærer giften å kjenne, slik at de holder seg unna de dødbringende voksne.

Ny genteknikk avler vekk malaria

Myggen er verdens farligste dyr. Stikkene smitter hvert år 700 millioner mennesker med parasitter, bakterier og virus som gir sykdommer som malaria, gulfeber og denguefeber.

Klimaendringer øker antallet mygg, men nå tar forskerne genteknologi til hjelp. Genetikere kan for eksempel endre på myggens formering, slik at alt avkom blir hanner.

En annen metode er å sette inn et gen som gjør myggen ute av stand til å være vert for den parasitten som fører til malaria.

I begge tilfeller vil forskerne spre det redigerte DNA-et ved hjelp av en såkalt gen-driver.

Genene sitter på kromosompar med to gener overfor hverandre. Med gen-driver-metoden setter forskere inn et gen som kopierer seg selv over på samme sted, slik at myggen får et genpar med to like gener.

Normalt blir et innsatt gen bare nedarvet til halvparten av myggens avkom, men med to like gener i genparet får alt avkom det nye genet.

Kunstig intelligens finner nytt våpen mot bakterier

Siden antibiotika ble utbredt på 1950-tallet, har bakteriene blitt mindre og mindre mottakelige. Forskerne snakker om at de utvikler resistens.

Det har blant annet ført til flere tilfeller av byller – betennelsesfulle lommer under huden – som kan oppstå overalt på kroppen.

Antallet resistente bakterier vokser hele tiden, og med 33 000 årlige dødsfall er det nå et like stort problem i EU som influensa, hiv/aids og tuberkulose til sammen.

Forskere under ledelse av Derek MacFadden fra Ottawa Hospital Research Institute i Canada fant i 2018 beviser for at resistensen stiger i takt med temperaturen i omgivelsene.

Nye, effektive antibiotiske legemidler er derfor avgjørende for folkehelsen, men i de siste 50 årene har legemiddelindustrien bare oppdaget tre nye klasser av antibiotika.

Heldigvis kommer kunstig intelligens nå forskerne til hjelp.

I 2019 brukte Jonathan M. Stokes fra Massachusetts Institute of Technology i USA og kolleger et såkalt nevralt nettverk til å teste en rekke kjente medikamenter.

Målet var å identifisere stoffer med antibakterielle egenskaper. Til forskernes overraskelse pekte programvaren på Halicin, en medisin mot diabetes, som et mulig nytt antibiotika.

I laboratorietester viste det seg senere å være effektivt mot mange av verdens mest problematiske bakterier.

Ny vaksine skal utrydde afrikansk svinepest

Den bibelske virussykdommen kvegpest ble erklært for utryddet i mai 2011. Men andre husdyrsykdommer er på frammarsj – blant annet den fryktede afrikanske svinepesten, som også skyldes et virus.

Siden sykdommen for første gang ble konstatert utenfor Afrika i 1957, har blant annet villsvin spredt den til det meste av Europa og i 2018 også til Asia.

Villsvin kan leve lenge med infeksjonen, men industrielle tamgriser har ingen motstandskraft og kan dø i løpet av en uke.

Når sykdommen rammer grisefjøset, spres den blant annet av kjøretøyer som brukes til å transportere griser og gjennom fôr, som kan inneholde rester av døde dyr.

Derfor var det en stor nyhet da amerikanske forskere under ledelse av mikrobiologen Manuel Borca fra Plum Island Animal Disease Center i januar 2020 presenterte den første effektive vaksinen mot sykdommen.

Den er basert på et genetisk modifisert virus som får grisene til å utvikle antistoffer.

Velduftende oljer avskrekker husfluer

Den vanlige husfluen bærer på over 300 ulike bakterier og kan dessuten frakte både virus, soppsporer og parasitter. Med sin ubehagelige bagasje er den årsaken til sykdommer som tyfus, kolera, tuberkulose og dysenteri.

Husfluens opprinnelige levested lå antagelig i Midtøsten, men i hælene på mennesket og avfallshaugene våre har den spredt seg fra tropene til Arktis.

Det gjør den nå til klodens mest utbredte insekt. Fluene er imidlertid fortsatt glade i varme – de forplanter seg raskere og er mer aktive ved høyere temperaturer.

Plagen kan bekjempes med sterk insektgift, men fordi fluene lever tett på oss, er det ofte en dårlig idé. Derfor er forskerne hele tiden på utkikk etter mer naturlige midler.

Et nytt våpen består av plantebaserte såkalt eteriske eller essensielle oljer.

I oktober 2020 viste for eksempel sju indiske forskere under ledelse av farmasøyten Hemanga Hazarika fra Dibrugarh-universitetet i Assam at den rette miksen av oljer fra kanel, sitrongress og kryddernellik kan kombineres i en tablett som langsomt fordamper over ti dager.

Ifølge studien, som ble lagt fram i tidsskriftet Acta Tropica, kunne tablettene holde fluer helt ute av en bygning.

Kanoner skyter hagl ut av himmelen

Eksempler fra både USA og Europa viser at bare en enkelt byge med centimeterstore hagl kan gjøre skade for milliarder av kroner.

Forskerne er fortsatt usikre på hvilken effekt klimaendringer har for risikoen for hagl, men data fra de siste tiårene viser at haglskurer har blitt flere og kraftigere.

Derfor er interessen for å prøve å bremse bygene før skaden skjer, også stigende. Teknologien kalles skypoding og kan kanskje trekke fuktighet ut av luften før iskrystallene rekker å vokse seg store.

Samme metode kan også brukes til å framtvinge regn i tørkerammede områder.

Gresshoppesvermer er fulle av proteiner

Enorme svermer av ørkengresshopper plaget blant annet Uganda, Kenya, Jemen, Pakistan og India våren og sommeren 2020. Svermene er de største på mange år.

Gresshoppene spiser alle avlinger de kommer i nærheten av, og selv en mindre sverm på én kvadratkilometer, med 40 millioner gresshopper, kan spise like mye som 35 000 mennesker.

De største gresshoppesvermene kommer året etter spesielt våte regntider med kraftige sykloner, og klimamodellene viser at regntiden bare blir kraftigere.

For å unngå de verste skadene sender FNs Matvare- og landbruksorganisasjon, FAO, ut prognoser for gresshoppevandringer, slik at bønder og myndigheter kan forberede seg på å bekjempe dem.

Forskere har imidlertid også pekt på en annen mulighet: å spise dem.

Med viktige næringsstoffer som jern, kobber og magnesium og 14–18 gram protein og bare 5 prosent fett per 100 gram er gresshoppene et både sunt og næringsrikt måltid.

Det krever bare at de ikke bekjempes med sprøytemidler, som det skjer mange steder i dag, for da blir de uspiselige.

Mindre forurensning gjør natt til dag

Utslipp av nitrogendioksid, NO2, fra kullfyrte kraftverk og biler, sammen med annen forurensning, gjør jorden mørkere. Forskerne kaller det for global lysdemping.

Fenomenet skyldes et fall i mengden stråling som når direkte fra solen ned til jordoverflaten.

Noen studier har påvist lokale fall på opptil 20 prosent.

Selv om forurensningen, som kalles smog, synker globalt sett, er den fortsatt et stort problem, ikke minst i kinesiske og amerikanske storbyer. Koronakrisen i 2020 viste imidlertid at problemet raskt kan løses.

Da utslippene i Kina falt brått i februar, viste satellittmålinger at blant annet mengden av nitrogendioksid nesten falt til null etter få uker.

Fødselsfall avverger sult

Jorden kan maksimalt brødfø 10,2 milliarder mennesker. Det er konklusjonen på en beregning av planetens såkalte bæreevne som koreanske forskere utførte i 2019.

Bæreevnen kan faktisk reduseres ytterligere hvis klimaendringer gjør deler av tropene uegnet til matvareproduksjon.

Ifølge FNs prognose fra 2019 vil folketallet nå toppen på 10,88 milliarder i år 2100, noe som altså vil gjøre det umulig å mette alle munner. Men heldigvis ser forskere nå tegn på at fødselstallene faller.

I en ny framskrivning spår en internasjonal forskergruppe fra blant annet University of Washington at folketallet når toppen på 9,73 milliarder i 2064 for så å falle til 8,79 milliarder i 2100.

Dermed holder folketallet seg under jordens bæreevne.