Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Bibelens plager vender tilbake

Gresshoppesvermer, resistente bakterier og voldsomme haglskurer. Med klimaendringer som viktigste drivkraft utsettes jorden for ulykker av bibelske proporsjoner – men i motsetning til antikkens egyptere kan vi i dag gjøre noe med dem.

Shutterstock

Blod:

Lenser skal bremse blodrødt oljeutslipp

I mai 2020 lekket minst 17 500 tonn dieselolje fra en kollapset oppbevaringstank ut i elven Daldykan i Sibir.

Katastrofen inntraff ifølge eieren fordi permafrosten under tanken smeltet. Permafrost forekommer der gjennomsnittstemperaturen er under -2 °C, men i takt med klimaendringene er grensen for permafrost trukket nordover med i gjennomsnitt 1 kilometer i året.

Det skaper enorme problemer for bygninger, veier og oljeanlegg, som plutselig står på søle i stedet for fast grunn.

Vannet i elven Daldykan i Sibir ble farget rødt da permafrosten smeltet og en oljetank sprang lekk. Oljeutslippet ble demmet opp ved hjelp av lenser.

© Transneft PJSC/EPA/Ritzau Scanpix

I begynnelsen av juli 2020 hadde oljefirmaet ifølge egne beregninger fjernet opp mot 90 prosent av oljen ved hjelp av lenser og pumper.

I de siste 20 årene har det vært mer enn 700 oljeutslipp, men flere nye opprydningsteknologier er under utvikling.

I 2019 offentliggjorde australske forskere for eksempel et skumprodukt som effektivt suger opp olje.

Frosker:

Babypadder skal lære rovdyr å holde seg unna giftig art

Mens det i Bibelen regnet med frosker, er Australia i dag utsatt for en selvforskyldt paddeplage. Agapadden, som stammer fra Sør- og Mellom-Amerika, ble innført til det nordøstlige Australia i 1935 for å bekjempe biller i sukkerplantasjene.

Det egnet padden seg dårlig til, men likevel formerte den seg raskt. Siden har den spredt seg med lynets hastighet langs kysten mot vest og sør og får nå hjelp av stigende temperaturer.

Agapadden skiller ut den dødbringende nervegiften bufotoksin fra kjertler på ryggen.

Giften er sterk nok til å ta livet av for eksempel ferskvannskrokodiller og truer flere arter med utryddelse.

Agapadden skiller ut den dødbringende nervegiften bufotoksin fra kjertler på ryggen.

© Shutterstock

Paddeinvasjonen kan ikke stanses, men nå har biologer fra Verdens naturfond funnet en overraskende metode til å dempe den katastrofale effekten.

Mens paddene er små, er ikke giften like farlig, og derfor har forskerne begynt å sette ut unge agapadder foran den fremrykkende paddefronten.

Ideen er at rovdyrene lærer giften å kjenne, slik at de holder seg unna de dødbringende voksne.

Mygg:

Ny genteknikk avler vekk malaria

Myggen er verdens farligste dyr. Stikkene smitter hvert år 700 millioner mennesker med parasitter, bakterier og virus som gir sykdommer som malaria, gulfeber og denguefeber.

Klimaendringer øker antallet mygg, men nå tar forskerne genteknologi til hjelp. Genetikere kan for eksempel endre på myggens formering, slik at alt avkom blir hanner.

En annen metode er å sette inn et gen som gjør myggen ute av stand til å være vert for den parasitten som fører til malaria.

I begge tilfeller vil forskerne spre det redigerte DNA-et ved hjelp av en såkalt gen-driver.

Normal nedarving

1. Mutasjonen sitter på det ene genet

En mygg (far) får et nytt gen som for eksempel beskytter mot malariaparasitten, på det ene av genene i et genpar. Avkommet får halvparten av genene sine fra den modifiserte faren og halvparten fra den normale moren.

Shutterstock & ken ikeda Madsen

Normal nedarvning

2. Det muterte genet spredt langsomt

Sannsynligheten for at avkom av en genmodifisert mygg selv får det nye genet, er 50 prosent. Statistisk sett arver halvparten av myggens avkom mutasjonen, som derfor spres langsomt i myggbestanden.

Shutterstock & ken ikeda Madsen

Nedarving Med gen-driver

1. Det muterte genet retter partnere sin

Et nytt gen med et genredigeringsverktøy settes inn i en mygg. Tidlig i myggens utvikling klipper genet over det andre genet i genparet og setter inn en kopi av seg selv. Avkommet arver det nye genet.

Shutterstock & ken ikeda Madsen

Nedarving Med gen-driver

2. Genet spres til alt avkommet

Mutasjonen spres til store deler av myggbestanden i løpet av få generasjoner fordi alt avkommet arver en kopi av det nye genet når en genmodifisert mygg får avkom med en vanlig mygg.

Shutterstock & ken ikeda Madsen

Genene sitter på kromosompar med to gener overfor hverandre. Med gen-driver-metoden setter forskere inn et gen som kopierer seg selv over på samme sted, slik at myggen får et genpar med to like gener.

Normalt blir et innsatt gen bare nedarvet til halvparten av myggens avkom, men med to like gener i genparet får alt avkom det nye genet.

Byller:

Kunstig intelligens finner nytt våpen mot bakterier

Siden antibiotika ble utbredt på 1950-tallet, har bakteriene blitt mindre og mindre mottakelige. Forskerne snakker om at de utvikler resistens.

Det har blant annet ført til flere tilfeller av byller – betennelsesfulle lommer under huden – som kan oppstå overalt på kroppen.

Byller framkalt av resistente bakterier er vanskelige å behandle, og det er et voksende problem.

© Shutterstock & DR P. MARAZZI/Science Photo Library

Antallet resistente bakterier vokser hele tiden, og med 33 000 årlige dødsfall er det nå et like stort problem i EU som influensa, hiv/aids og tuberkulose til sammen.

Forskere under ledelse av Derek MacFadden fra Ottawa Hospital Research Institute i Canada fant i 2018 beviser for at resistensen stiger i takt med temperaturen i omgivelsene.

Nye, effektive antibiotiske legemidler er derfor avgjørende for folkehelsen, men i de siste 50 årene har legemiddelindustrien bare oppdaget tre nye klasser av antibiotika.

Heldigvis kommer kunstig intelligens nå forskerne til hjelp.

Bakterier har fire strategier mot antibiotika

Flere og flere bakterier lærer å pumpe ut antibiotika eller beskytte seg på andre måter. Nå har kunstig intelligens funnet en effektiv løsning på problemet.

Shutterstock & DR P. MARAZZI/Science Photo Library

1. Antibiotika pakkes inn

Bakterien kobler for eksempel en fosfatgruppe til legemiddelet, slik at det mister effekten.

Shutterstock & DR P. MARAZZI/Science Photo Library

2. Antibiotikumet pumpes ut igjen

Bakterien lærer å pumpe ut legemiddelet ut gjennom celleveggen.

Shutterstock & DR P. MARAZZI/Science Photo Library

3. Celleveggen forsterkes

Bakterien endrer proteiner i celleveggen, slik at den blir ugjennomtrengelig for legemiddelet.

Shutterstock & DR P. MARAZZI/Science Photo Library

4. Reseptor endrer form

Bakterien endrer den reseptoren som legemiddelet skulle koble seg til.

Shutterstock & DR P. MARAZZI/Science Photo Library

LØSNINGEN: Diabetesemedisin sulter ut bakterien

Stoffet halicin er egentlig utviklet til behandling av diabetes. Nå har det vist seg å ødelegge bakteriers evne til å opprettholde en elektrokjemisk forskjell på inn- og utsiden av celleveggen. Det stopper viktige prosesser, blant annet transport av energi, slik at bakterien dør.

Shutterstock & DR P. MARAZZI/Science Photo Library

I 2019 brukte Jonathan M. Stokes fra Massachusetts Institute of Technology i USA og kolleger et såkalt nevralt nettverk til å teste en rekke kjente medikamenter.

Målet var å identifisere stoffer med antibakterielle egenskaper. Til forskernes overraskelse pekte programvaren på Halicin, en medisin mot diabetes, som et mulig nytt antibiotika.

I laboratorietester viste det seg senere å være effektivt mot mange av verdens mest problematiske bakterier.

Kvegpest:

Ny vaksine skal utrydde afrikansk svinepest

Den bibelske virussykdommen kvegpest ble erklært for utryddet i mai 2011. Men andre husdyrsykdommer er på frammarsj – blant annet den fryktede afrikanske svinepesten, som også skyldes et virus.

Siden sykdommen for første gang ble konstatert utenfor Afrika i 1957, har blant annet villsvin spredt den til det meste av Europa og i 2018 også til Asia.

Villsvin kan leve lenge med infeksjonen, men industrielle tamgriser har ingen motstandskraft og kan dø i løpet av en uke.

Døde griser ryddes vekk etter et angrep av svinepest i en besetning. Viruset kan ta livet av griser i løpet av en uke.

© Eduard Korniyenko/Reuters/Ritzau Scanpix

Når sykdommen rammer grisefjøset, spres den blant annet av kjøretøyer som brukes til å transportere griser og gjennom fôr, som kan inneholde rester av døde dyr.

Derfor var det en stor nyhet da amerikanske forskere under ledelse av mikrobiologen Manuel Borca fra Plum Island Animal Disease Center i januar 2020 presenterte den første effektive vaksinen mot sykdommen.

Den er basert på et genetisk modifisert virus som får grisene til å utvikle antistoffer.

Fluer:

Velduftende oljer avskrekker husfluer

Den vanlige husfluen bærer på over 300 ulike bakterier og kan dessuten frakte både virus, soppsporer og parasitter. Med sin ubehagelige bagasje er den årsaken til sykdommer som tyfus, kolera, tuberkulose og dysenteri.

Husfluens opprinnelige levested lå antagelig i Midtøsten, men i hælene på mennesket og avfallshaugene våre har den spredt seg fra tropene til Arktis.

Det gjør den nå til klodens mest utbredte insekt. Fluene er imidlertid fortsatt glade i varme – de forplanter seg raskere og er mer aktive ved høyere temperaturer.

Fluer har inntatt hele verden i hælene på mennesket og sprer bakterier, virus, parasitter og sopper til matvarene våre.

© Shutterstock

Plagen kan bekjempes med sterk insektgift, men fordi fluene lever tett på oss, er det ofte en dårlig idé. Derfor er forskerne hele tiden på utkikk etter mer naturlige midler.

Et nytt våpen består av plantebaserte såkalt eteriske eller essensielle oljer.

I oktober 2020 viste for eksempel sju indiske forskere under ledelse av farmasøyten Hemanga Hazarika fra Dibrugarh-universitetet i Assam at den rette miksen av oljer fra kanel, sitrongress og kryddernellik kan kombineres i en tablett som langsomt fordamper over ti dager.

Ifølge studien, som ble lagt fram i tidsskriftet Acta Tropica, kunne tablettene holde fluer helt ute av en bygning.

Hagl:

Kanoner skyter hagl ut av himmelen

Eksempler fra både USA og Europa viser at bare en enkelt byge med centimeterstore hagl kan gjøre skade for milliarder av kroner.

Forskerne er fortsatt usikre på hvilken effekt klimaendringer har for risikoen for hagl, men data fra de siste tiårene viser at haglskurer har blitt flere og kraftigere.

Hagl kan bli opp til flere centimeter store og gjøre store skader på blant annet avlinger og biler.

© Shutterstock

Derfor er interessen for å prøve å bremse bygene før skaden skjer, også stigende. Teknologien kalles skypoding og kan kanskje trekke fuktighet ut av luften før iskrystallene rekker å vokse seg store.

Samme metode kan også brukes til å framtvinge regn i tørkerammede områder.

Gresshopper:

Gresshoppesvermer er fulle av proteiner

Enorme svermer av ørkengresshopper plaget blant annet Uganda, Kenya, Jemen, Pakistan og India våren og sommeren 2020. Svermene er de største på mange år.

Gresshoppene spiser alle avlinger de kommer i nærheten av, og selv en mindre sverm på én kvadratkilometer, med 40 millioner gresshopper, kan spise like mye som 35 000 mennesker.

I sommeren 2020 ble flere land angrepet av de største gresshoppesvermer som er sett på mange år.

© DAI KUROKAWA/EPA/Ritzau Scanpix & Shutterstock

De største gresshoppesvermene kommer året etter spesielt våte regntider med kraftige sykloner, og klimamodellene viser at regntiden bare blir kraftigere.

For å unngå de verste skadene sender FNs Matvare- og landbruksorganisasjon, FAO, ut prognoser for gresshoppevandringer, slik at bønder og myndigheter kan forberede seg på å bekjempe dem.

Forskere har imidlertid også pekt på en annen mulighet: å spise dem.

Gresshoppesvermer spiser avlinger for 50 milliarder kroner i Afrika, men gresshoppene kan selv bli til et næringsrikt måltid.

© DAI KUROKAWA/EPA/Ritzau Scanpix & Shutterstock

Med viktige næringsstoffer som jern, kobber og magnesium og 14–18 gram protein og bare 5 prosent fett per 100 gram er gresshoppene et både sunt og næringsrikt måltid.

Det krever bare at de ikke bekjempes med sprøytemidler, som det skjer mange steder i dag, for da blir de uspiselige.

Mørke:

Mindre forurensning gjør natt til dag

Utslipp av nitrogendioksid, NO2, fra kullfyrte kraftverk og biler, sammen med annen forurensning, gjør jorden mørkere. Forskerne kaller det for global lysdemping.

Fenomenet skyldes et fall i mengden stråling som når direkte fra solen ned til jordoverflaten.

Noen studier har påvist lokale fall på opptil 20 prosent.

Utslipp fra biler og kullkraftverk skygger for solen i Hongkong i januar. Få måneder senere, under koronakrisen, er himmelen blå.

Selv om forurensningen, som kalles smog, synker globalt sett, er den fortsatt et stort problem, ikke minst i kinesiske og amerikanske storbyer. Koronakrisen i 2020 viste imidlertid at problemet raskt kan løses.

Da utslippene i Kina falt brått i februar, viste satellittmålinger at blant annet mengden av nitrogendioksid nesten falt til null etter få uker.

Død:

Fødselsfall avverger sult

Jorden kan maksimalt brødfø 10,2 milliarder mennesker. Det er konklusjonen på en beregning av planetens såkalte bæreevne som koreanske forskere utførte i 2019.

Bæreevnen kan faktisk reduseres ytterligere hvis klimaendringer gjør deler av tropene uegnet til matvareproduksjon.

Ifølge FNs prognose fra 2019 vil folketallet nå toppen på 10,88 milliarder i år 2100, noe som altså vil gjøre det umulig å mette alle munner. Men heldigvis ser forskere nå tegn på at fødselstallene faller.

En ny beregning viser at fødselstallet vil falle drastisk, slik at vi ikke passerer FNs dystre prognose og overskrider jordens bæreevne.

I en ny framskrivning spår en internasjonal forskergruppe fra blant annet University of Washington at folketallet når toppen på 9,73 milliarder i 2064 for så å falle til 8,79 milliarder i 2100.

Dermed holder folketallet seg under jordens bæreevne.

Les også:

Planter

Forskere avslører planters nervesystem

9 minutter
Klimaendringer

Klimaendringer var med på å utrydde neandertalerne

3 minutter
Tsunami

Tsunami kan ramme USA når som helst

16 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul