Bakterier trives i verdens mest fiendtlige miljøer

Et knusende trykk, ingen næring i mils omkrets og syre som kan etse huden av et menneske. På jorda er det mange miljøer som er fiendtlige overfor liv. Likevel har hardføre bakterier tilpasset seg forholdene her, ved blant annet å overleve på radioaktiv stråling og sporgasser i lufta.

Marianegropen

Bunnen av Marianegropen ligger elleve kilometer under havoverflaten, og er verdens dypeste havgrav. Trykket per cm2 er så voldsomt at det svarer til en fullvoksen elefant som står på tommelfingeren din.

Det er ikke noe sollys her, og temperaturen er like over null grader, men flere mikroorganismer bor her likevel. En forskergruppe har faktisk funnet tegn på at bunnen har mer bakterieaktivitet enn steder som ikke ligger på langt nær like dypt.

Det skyldes antagelig at organisk materiale fra døde dyr samler seg på bunnen av den traktformede graven.

Mponeng-gruven

© Bloomberg/Getty Images

Mponeng-gruven i Sør-Afrika ligger tre kilometer under overflaten og er verdens dypeste gruve. Oksygen og sollys er totalt fraværende, og i gruvegangene flyter det etsende vann. Dessuten er det opp mot 60 grader, og strålingen fra uranholdige mineraler er intens.

Bakterien Candidatus Desulforudis audaxviator utnytter det at strålingen spalter grunnvannet til radikaler, som reagerer med svovelmineraler i fjellet. Prosessen danner sulfationer som bakterien kan leve av.

Antarktis

© Shutterstock

Ørkenen i Antarktis er ikke skapt til liv. Flere måneder i året er sola totalt fraværende, temperaturen når -90 grader, og landskapet er tørt og uten næring.

Selv uten sollys og vann klarer bakterier å overleve ved å utvinne energi fra sporgasser i atmosfæren. Bakteriene kan takket være egne gener gjøre om hydrogen, kullos og karbondioksid til energi.