To ganger i året stiller vi klokken en time enten fram eller tilbake. Det gjør vi fordi vi enten skifter til vintertid eller sommertid.
I 2022 må du stille klokken en time tilbake når vi skifter til vintertid søndag 30. oktober 2022 klokken 03.00.
Men hva er egentlig vintertid? Hvorfor setter man klokken fram eller tilbake? Og har man sommertid og vintertid i hele verden? Du får svaret her.
FAQ – Vintertid
Når skifter vi til vintertid?
Vintertid – også kalt normaltid – begynner søndag 30. oktober 2022 klokken 03.00.
Vintertid slutter igjen 26. mars 2023 klokken 02.00, når vi skifter til sommertid.
Ved vintertid stille klokken en time tilbake.
Klokken stilles en time time fram ved sommertid.
Den klassiske huskeregelen for å holde orden på vintertid og sommertid går på hagemøbler: Om sommeren skal de settes fram, og om vinteren stilles de tilbake i skuret.
Hva er vintertid?
Opprinnelig ble sommertid innført for å spare strøm fordi det ga flere lyse dagtimer der folk var våkne.
Jordens helning betyr at solen står opp og går ned på ulike tidspunkt i løpet av et år. Året deles inn i fire deler som er avgrenset av de fire solvervet: 1. Vårjevndøgn, 2. Sommersolverv, 3. Høstjevndøgn og 4. Vintersolverv.
Det ble senest innført i de fleste europeiske land i 1980, og derfor er vintertid egentlig normaltid – som det også kalles i mange land: standard time.
I 1996 innførte Europa-kommisjonen felles standarder for alle EU-land.
Det innebar at alle medlemsland skal sette klokken en time fram den forrige helgen i mars (sommertid) og en time tilbake den siste helgen i oktober (vintertid).
Heter det vintertid eller normaltid?
Flere forskere påpeker at begrepet «vintertid» er villedende, og at «normaltid» er det mest korrekte.
Ordet «vintertid» har oppstått som en motsetning til «sommertid» der vi angivelig får henholdsvis færre og flere solskinnstimer. Men det er feil.
Antallet solskinnstimer på 24 timer vil – på en helt vilkårlig dato – ikke varierer avhengig av om klokken settes fram eller tilbake.
Når vi i dagligtale kaller det «vintertid», så er det for å formulere at «nå blir det snart vinter» – snarere enn at «nå blir klokken det den vanligvis burde være».
Hvem har vintertid og sommertid i Europa?
Omkring 70 land har sommertid og vintertid, inkludert nesten hele Europa og Nord-Amerika.
Det er imidlertid ikke alle som følger helt samme datoer som EU. I Canada går man over til vintertid den første søndagen i november, mens det skjer den siste fredagen i oktober i Syria.
I flere større land kan det være forskjell på om alle regioner, provinser eller stater følger tidsskiftet. I USA bruker statene Hawaii og Arizona for eksempel vintertid året rundt, og samme tendens ser vi i Australia, med blant annet Tasmania og Victoria.
De fleste av de landene som bruker vintertid året rundt, er afrikanske.
Følgende land bruker imidlertid også permanent vintertid:
- Japan
- Sør-Korea
- Russland
- Island
- Argentina
- Peru
- Kina
- India
Island har tidligere skiftet mellom sommertid og vintertid, men i 1968 vedtok det islandske parlamentet en lov om å bruke vintertid permanent.
Skal vintertid avskaffes?
I mars 2019 stemte et flertall i Europaparlamentet imidlertid for å avskaffe den europeiske sommertiden.
Europaparlamentet ønsker at hvert land fra 2021 selv kan bestemme om ordningen skal avskaffes – men forslaget skal først endelig vedtas av EU-landene i Ministerrådet før det kan trå i kraft. Akkurat nå er det veldig usikkert om det vil skje.
Ministerrådet meddelte i juni 2019 at man fortsatt ikke hadde nådd til enighet.
Tidsskifte sparer penger
Økonomisk sett er det land som vinner mye på å skifte til sommertid.
Den italienske nettoperatøren Terna rapporterte i 2016 at den årlige energisparingen på grunn av sommertid i Italia var på om lag 580 GWh (0,2 prosent av det årlige strømforbruket), noe som er en årlig besparelse på om lag 94,5 millioner euro.
Det framgår av en rapport fra EU-kommisjonen fra 2018.
Endringer mellom sommertid og vintertid betyr betydelig strømsparing.
Et lignende eksempel er Spania.
Her rapporterte energidepartementet at innsparingen på grunn av sommertidsordningen i 2015 var fem prosent av det samlede strømforbruket sin gikk til belysning.
Det gir årlig en besparelse på 300 millioner euro.
Hva mener vitenskapen?
Noen forskere mener at sommertid kan ha gunstig effekt for barn og voksne fordi vi er hjemme «tidligere» og derfor får «mer» lys enn vi pleier.
Studiene hviler imidlertid på et spinkelt grunnlag. Og det er bare funnet små positive effekter hos europeere og australiere, mens det viste seg å ha negative konsekvenser i USA og Brasil.
Det meste av forskning tyder ikke på at det kommer noe godt ut av å stille klokken en time fram.
Endringen forvirrer menneskets biologiske klokke, og symptomene er de samme som leger finner hos pasienter som arbeider ved ulike tider av døgnet i løpet av en arbeidsuke.
Noen av konsekvensene ved tidsskifte – og dette er slett ikke alle – er ifølge flere forskere:
- Mennesker – særlig unge – er trøtte og uopplagt om dagen.
- Flere kommer havner på legevakt.
- Flere får hjertestans og hjerneslag.
- Kvinner som har blitt kunstig befruktet, har høyere risiko for å miste barnet sitt.
Hva må du huske når vi skifter til vintertid?
Det viktigste du må huske når vi skifter til vintertid, er å stille klokkene dine.
Har du et armbåndsur, må du gjøre det manuelt, men mobiler, datamaskin og de fleste tv-er stiller automatisk klokken en time tilbake når vi skifter til vintertid.
I tillegg må du også være oppmerksom på at vi skifter til vintertid hvis du skal nå et tog eller fly natt til søndag den siste helgen i oktober.
Ellers kan du bare nyte at du får en time ekstra i gave når vi stiller klokken en time tilbake ved vintertid.