Vintertid

Vintertid: Derfor stiller du klokken

Vinteren kommer med raske skritt, og i tillegg til kulde og mørke betyr det at vi skal stille klokkene våre en time tilbake og skifte til vintertid.

Vinteren kommer med raske skritt, og i tillegg til kulde og mørke betyr det at vi skal stille klokkene våre en time tilbake og skifte til vintertid.

Shutterstock

Når skifter vi til vintertid?

Vintertid – også kalt normaltid – begynner søndag 31. oktober 2021 klokken 03.00.

Vintertid slutter igjen 27. mars 2022 klokken 02.00. Da går vi over til sommertid.

Ved vintertid stille klokken en time tilbake.

Den klassiske huskeregelen går på hagemøbler: Om sommeren skal de settes fram, og om vinteren stilles de tilbake i skuret.

Hva er vintertid?

Opprinnelig ble sommertid innført for å spare strøm fordi det ga flere lyse dagtimer der folk var våkne.

de fire solvervet

Jordens helning betyr at solen står opp og går ned på ulike tidspunkt i løpet av et år. Året deles inn i fire deler som er avgrenset av de fire solvervet: 1. Vårjevndøgn, 2. Sommersolverv, 3. Høstjevndøgn og 4. Vintersolverv.

© Lasse Alexander Lund-Andersen

Det ble senest innført i de fleste europeiske land i 1980, og derfor er vintertid egentlig normaltid – som det også kalles i mange land: standard time.

I 1996 innførte Europa-kommisjonen felles standarder for alle EU-land.

Det innebar at alle medlemsland skal sette klokken en time fram den forrige helgen i mars (sommertid) og en time tilbake den siste helgen i oktober (vintertid).

Vintertid foregår først og fremst i Vesten

Omkring 70 land har sommertid og vintertid, inkludert nesten hele Europa og Nord-Amerika.

Det er imidlertid ikke alle som følger helt samme datoer som EU. I Canada går man over til vintertid den første søndagen i november, mens det skjer den siste fredagen i oktober i Syria.

I flere større land kan det være forskjell på om alle regioner, provinser eller stater følger tidsskiftet. I USA bruker statene Hawaii og Arizona for eksempel vintertid året rundt, og samme tendens ser vi i Australia, med blant annet Tasmania og Victoria.

De fleste av de landene som bruker vintertid året rundt, er afrikanske.

Det er imidlertid også land fra andre kontinenter, inkludert:

  • Japan
  • Sør-Korea
  • Russland
  • Island
  • Argentina
  • Peru
  • Kina
  • India
Islandsk landskap

Island har tidligere skiftet mellom sommertid og vintertid, men i 1968 vedtok det islandske parlamentet en lov om å bruke vintertid permanent.

© Shutterstock

Hva er framtiden for vintertid?

I mars 2019 stemte et flertall i Europaparlamentet imidlertid for å avskaffe den europeiske sommertiden.

Europaparlamentet ønsker at hvert land fra 2021 selv kan bestemme om ordningen skal avskaffes – men forslaget skal først endelig vedtas av EU-landene i Ministerrådet før det kan trå i kraft. Akkurat nå er det veldig usikkert om det vil skje.

Ministerrådet meddelte i juni 2019 at man fortsatt ikke hadde nådd til enighet.

Tidsskifte sparer penger

Økonomisk sett er det land som vinner mye på å skifte til sommertid.

Den italienske nettoperatøren Terna rapporterte i 2016 at den årlige energisparingen på grunn av sommertid i Italia var på om lag 580 GWh (0,2 prosent av det årlige strømforbruket), noe som er en årlig besparelse på om lag 94,5 millioner euro.

Det framgår av en rapport fra EU-kommisjonen fra 2018.

Transformatorstasjon

Endringer mellom sommertid og vintertid betyr betydelig strømsparing.

© Shutterstock

Et lignende eksempel er Spania.

Her rapporterte energidepartementet at innsparingen på grunn av sommertidsordningen i 2015 var fem prosent av det samlede strømforbruket sin gikk til belysning.

Det gir årlig en besparelse på 300 millioner euro.

Hva mener vitenskapen?

Noen forskere mener at sommertid kan ha gunstig effekt for barn og voksne fordi vi er hjemme «tidligere» og derfor får «mer» lys enn vi pleier.

Studiene hviler imidlertid på et spinkelt grunnlag. Og det er bare funnet små positive effekter hos europeere og australiere, mens det viste seg å ha negative konsekvenser i USA og Brasil.

Det meste av forskning tyder ikke på at det kommer noe godt ut av å stille klokken en time fram.

Endringen forvirrer menneskets biologiske klokke, og symptomene er de samme som leger finner hos pasienter som arbeider ved ulike tider av døgnet i løpet av en arbeidsuke.

Noen av konsekvensene ved tidsskifte – og dette er slett ikke alle – er ifølge flere forskere:

  • Mennesker – særlig unge – er trøtte og uopplagt om dagen.
  • Flere kommer havner på legevakt.
  • Flere får hjertestans og hjerneslag.
  • Kvinner som har blitt kunstig befruktet, har høyere risiko for å miste barnet sitt.