Vintersolverv
Naturen - Årstider

Vintersolverv: Årets korteste dag

Etter vintersolverv 22. desember går vi igjen mot lysere tider.

Søndag 22. desember 2019 går vi lysere tider i møte, når fenomenet vintersolverv oppstår på den nordlige halvkule.

I Oslo vil dagen bare være 5 timer 54 minutter lang.

Allerede dagen etter vil vi få et ekstra par sekunder med dagslys.

Ved vintersolverv er Arktis innhyllet i mørke.

© Wikimedia Commons

Hva er vintersolverv?

Solverv stammer fra norrønt og betyr «solvending».

Vintersolverv på den nordlige halvkule er det tidspunktet der jordens nordakse heller mest mulig vekk fra sola – og dermed mottar minst mulig dagslys.

Fenomenet oppstår fordi jorda ikke roterer rett opp og ned, men med 23,5 graders helning.

På dagen for vintersolverv er jorda i en posisjon i sin runde rundt sola der nordpolen på grunn av jordas helning vender mest mulig vekk fra sola.

Da vil sola nå sin sørligste posisjon på himmelen, og deretter vil den igjen bevege seg nordover.

Ved sommersolverv når solen sin nordligste posisjon på himmelen. De to tidspunktene da solens posisjon er midt mellom solvervene, kalles for jevndøgn.

Når er vintersolverv?

Tidspunktet for når solen snur, faller i år på 22. desember kl. 05.19. Da er det offisielt vintersolverv.

I 2020 er vintersolverv 21. desember kl. 11.02 og i 2021 21. desember kl. 16.59

Vi får 3 minutter mer sol

Frem mot sommersolverv - som i 2020 er 20. juni for den nordlige halvkule - blir dagene i gjennomsnitt 3 minutter og 20 sekunder lengre per døgn.

I tiden like etter vintersolverv øker mengden dagslys forsiktig men i mars – omkring vårjevndøgn – får vi 5 minutter ekstra dagslys hver dag.

Solverv skjer på samme tid over hele jorda – men lokale tidssoner må regnes inn.

Mens vi på den nordlige halvkule kan fryde oss over lengre dager, er det omvendt i sør: Her markerer solvervet i desember årets lengste dag, og at dagene fra nå av blir kortere.

Solen til solverv

Solverv ble i førkristen tid feiret med fester to ganger i året.

I Norden feiret folk solvervsfester

I Norden har det vært fest ved hvert solverv. To dager i året ble det feiret at dagene skulle bli lengre eller kortere.

I førkristen tid feiret man jul, den største solvervsfesten, i de såkalte midvinternettene fra 13. til 15. januar.

Ordet jul går dessuten helt tilbake til det norrøne ord jol, som var en betegnelse for den hedenske feiringen av vintersolverv.

Les også:

Årstider - hvorfor har vi årstider?
Årstider

Derfor har vi årstider

4 minutter
Årstider

Spør oss: Hvorfor er det så kaldt i januar?

1 minutt
Høstjevndøgn
Årstider

Høstjevndøgn betyr farvel til sommer

5 minutter

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!