Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Vintersolverv

Vintersolverv: Årets korteste dag

Etter vintersolverv 21. desember går vi igjen mot lysere tider.

Mandag 21. desember 2020 går vi i møte lysere tider, når fenomenet vintersolverv oppstår på den nordlige halvkulen.

I Oslo vil dagen bare være 5 timer 54 minutter lang.

Allerede dagen etter vil vi få et ekstra par sekunder med dagslys.

Ved vintersolverv er Arktis innhyllet i mørke.

© Wikimedia Commons

Hva er vintersolverv?

Solverv stammer fra norrønt og betyr «solvending».

Vintersolverv på den nordlige halvkule er det tidspunktet der jordens nordakse heller mest mulig vekk fra sola – og dermed mottar minst mulig dagslys.

Fenomenet oppstår fordi jorda ikke roterer rett opp og ned, men med 23,5 graders helning.

På dagen for vintersolverv er jorda i en posisjon i sin runde rundt sola der nordpolen på grunn av jordas helning vender mest mulig vekk fra sola.

Da vil sola nå sin sørligste posisjon på himmelen, og deretter vil den igjen bevege seg nordover.

Ved sommersolverv når solen sin nordligste posisjon på himmelen. De to tidspunktene da solens posisjon er midt mellom solvervene, kalles for jevndøgn.

Når er vintersolverv?

Tidspunktet for solens retningsskift faller i år 2020 er 21. desember klokken 11.02 Da er det offisielt vintersolverv.

I 2021 er vintersolverv 21. desember klokken 16.59 og i 2022 21. desember klokken 22.48.

Vi får 3 minutter mer sol

Fram mot sommersolverv – som i 2021 er 21. juni for den nordlige halvkulen – blir dagene i gjennomsnitt 3 minutter og 20 sekunder lenger per døgn.

I tiden like etter vintersolverv øker mengden dagslys forsiktig men i mars – omkring vårjevndøgn – får vi 5 minutter ekstra dagslys hver dag.

Solverv skjer på samme tid over hele jorda – men lokale tidssoner må regnes inn.

Mens vi på den nordlige halvkule kan fryde oss over lengre dager, er det omvendt i sør: Her markerer solvervet i desember årets lengste dag, og at dagene fra nå av blir kortere.

Solen til solverv

Solverv ble i førkristen tid feiret med fester to ganger i året.

I Norden feiret folk solvervsfester

I Norden har det vært fest ved hvert solverv. To dager i året ble det feiret at dagene skulle bli lengre eller kortere.

I førkristen tid feiret man jul, den største solvervsfesten, i de såkalte midvinternettene fra 13. til 15. januar.

Ordet jul går dessuten helt tilbake til det norrøne ord jol, som var en betegnelse for den hedenske feiringen av vintersolverv.

Les også:

Sommersolverv – årets lengste dag
Årstider

ÅRETS LENGSTE DAG: Den nordlige halvkule er badet i lys

4 minutter
Årstider - hvorfor har vi årstider
Årstider

Derfor har vi årstider

4 minutter
Årstider

Spør oss: Hvorfor er det så kaldt i januar?

1 minutt

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul