Onsdag 21. desember 2022 går vi i møte lysere tider, når fenomenet vintersolverv oppstår på den nordlige halvkulen.
I Oslo vil dagen bare være 5 timer 54 minutter lang.
Allerede dagen etter vil vi få et ekstra par sekunder med dagslys.
Under dagen for vintersolverv er nordpolen innhyllet i 24-timers mørke.
Hva er vintersolverv?
Solverv stammer fra norrønt og betyr «solvending».
Vintersolverv på den nordlige halvkule er det tidspunktet der jordens nordakse heller mest mulig vekk fra sola – og dermed mottar minst mulig dagslys.
Vintersolverv på den nordlige halvkule.
Fenomenet oppstår fordi jorda ikke roterer rett opp og ned, men med 23,5 graders helning.
På dagen for vintersolverv er jorda i en posisjon i sin runde rundt sola der nordpolen på grunn av jordas helning vender mest mulig vekk fra sola.
Da vil sola nå sin sørligste posisjon på himmelen, og deretter vil den igjen bevege seg nordover.
Ved sommersolverv når solen sin nordligste posisjon på himmelen. De to tidspunktene da solens posisjon er midt mellom solvervene, kalles for jevndøgn.
Når er vintersolverv?
Tidspunktet for solens retningsskift faller i år 2022 er 21. desember klokken 22.48 Da er det offisielt vintersolverv.
I 2023 er vintersolverv 22. desember klokken 04.27.
Vi får 3 minutter mer sol
Fram mot sommersolverv – som i 2023 er 21. juni for den nordlige halvkulen – blir dagene i gjennomsnitt 3 minutter og 20 sekunder lenger per døgn.
I tiden like etter vintersolverv øker mengden dagslys forsiktig men i mars – omkring vårjevndøgn – får vi 5 minutter ekstra dagslys hver dag.
Solverv skjer på samme tid over hele jorda – men lokale tidssoner må regnes inn.
Mens vi på den nordlige halvkule kan fryde oss over lengre dager, er det omvendt i sør: Her markerer solvervet i desember årets lengste dag, og at dagene fra nå av blir kortere.
Solverv - vintersolverv og sommersolverv - ble i førkristen tid feiret med fester to ganger i året.
I Norden feiret folk solvervsfester
I Norden har det vært fest ved hvert solverv. To dager i året ble det feiret at dagene skulle bli lengre eller kortere.
I førkristen tid feiret man jul, den største solvervsfesten, i de såkalte midvinternettene fra 13. til 15. januar.
Ordet jul går dessuten helt tilbake til det norrøne ord jol, som var en betegnelse for den hedenske feiringen av vintersolverv.