Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Vintersolverv

Vintersolverv: Årets korteste dag

Etter vintersolverv 22. desember går vi igjen mot lysere tider.

Søndag 22. desember 2019 går vi lysere tider i møte, når fenomenet vintersolverv oppstår på den nordlige halvkule.

I Oslo vil dagen bare være 5 timer 54 minutter lang.

Allerede dagen etter vil vi få et ekstra par sekunder med dagslys.

Ved vintersolverv er Arktis innhyllet i mørke.

© Wikimedia Commons

Hva er vintersolverv?

Solverv stammer fra norrønt og betyr «solvending».

Vintersolverv på den nordlige halvkule er det tidspunktet der jordens nordakse heller mest mulig vekk fra sola – og dermed mottar minst mulig dagslys.

Fenomenet oppstår fordi jorda ikke roterer rett opp og ned, men med 23,5 graders helning.

På dagen for vintersolverv er jorda i en posisjon i sin runde rundt sola der nordpolen på grunn av jordas helning vender mest mulig vekk fra sola.

Da vil sola nå sin sørligste posisjon på himmelen, og deretter vil den igjen bevege seg nordover.

Ved sommersolverv når solen sin nordligste posisjon på himmelen. De to tidspunktene da solens posisjon er midt mellom solvervene, kalles for jevndøgn.

Når er vintersolverv?

Tidspunktet for når solen snur, faller i år på 22. desember kl. 05.19. Da er det offisielt vintersolverv.

I 2020 er vintersolverv 21. desember kl. 11.02 og i 2021 21. desember kl. 16.59

Vi får 3 minutter mer sol

Frem mot sommersolverv - som i 2020 er 20. juni for den nordlige halvkule - blir dagene i gjennomsnitt 3 minutter og 20 sekunder lengre per døgn.

I tiden like etter vintersolverv øker mengden dagslys forsiktig men i mars – omkring vårjevndøgn – får vi 5 minutter ekstra dagslys hver dag.

Solverv skjer på samme tid over hele jorda – men lokale tidssoner må regnes inn.

Mens vi på den nordlige halvkule kan fryde oss over lengre dager, er det omvendt i sør: Her markerer solvervet i desember årets lengste dag, og at dagene fra nå av blir kortere.

Solen til solverv

Solverv ble i førkristen tid feiret med fester to ganger i året.

I Norden feiret folk solvervsfester

I Norden har det vært fest ved hvert solverv. To dager i året ble det feiret at dagene skulle bli lengre eller kortere.

I førkristen tid feiret man jul, den største solvervsfesten, i de såkalte midvinternettene fra 13. til 15. januar.

Ordet jul går dessuten helt tilbake til det norrøne ord jol, som var en betegnelse for den hedenske feiringen av vintersolverv.

Les også:

Stjerner

Hele januar: Stjernerne funkler i farger

3 minutter
Årstider

Spør oss: Hvorfor er det så kaldt i januar?

1 minutt
Vårjevndøgn
Årstider

Vårjevndøgn betyr farvel til vinteren

5 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

passowrd_reset.form.email_help
Ugyldig e-postadresse

Skriv inn passord

Vi har sendt en e-post til med en kode
Feil: Skriv inn kode

Nytt passord

Passord er påkrevd
Vis Skjul