Sol – Vårjevndøgn betyr farvel til vinteren

Vårjevndøgn betyr farvel til vinteren

Mandag 20. mars 2023 er det vårjevndøgn, som bebuder vår og sommer. Dagen da dag og natt, akkurat som ved høstjevndøgn, sies å være like lange, er en av hjørnesteinene i de fire årstidene.

Mandag 20. mars 2023 er det vårjevndøgn, som bebuder vår og sommer. Dagen da dag og natt, akkurat som ved høstjevndøgn, sies å være like lange, er en av hjørnesteinene i de fire årstidene.

Shutterstock

Hvornår er det forårsjævndøgn?

Vår betyr spirende blader, fuglesang, lysere kvelder – og en viktig astronomisk hjørnestein.

Når solen nøyaktig loddrett over jordens ekvator, kommer vårjevndøgn.

I 2023 faller vårjevndøgn søndag 20. mars – helt nøyaktig klokken 22:24 norsk tid

Ved vårjevndøgn kan vi astronomisk sett vinke farvel til vinteren og ønske vår, sommer og sol velkommen.

De fire solhverv

Året deles inn i fire deler som er avgrenset av de fire solvervene: 1. Vårjevndøgn (20. eller 21. mars). 2. Sommersolverv (20. eller 21. juni). 3. Høstjevndøgn (22. eller 23. september). 4. Vintersolverv (21. eller 22. desember).

© Lasse Alexander Lund-Andersen

Fram mot sommersolverv – som i 2023 er 21. juni for den nordlige halvkulen – blir dagene i gjennomsnitt tre minutter og 20 sekunder lenger hvert døgn.

Til sommersolverv når dagen en lengde på hele 17 timer. Deretter blir dagene igjen kortere inntil vi når vintersolverv som i 2023 faller 22. desember.

Mens vi på den nordlige halvkulen kan fryde oss over lengre dager og mer sollys etter vårjevndøgn, er det omvendt på den sørlige halvkulen.

Derfor faller jevndøgn ulikt

Det er ulikt om det står vårjevndøgn i kalenderen 20. mars eller 21. mars. På samme måte som høstjevndøgn kan falle enten den 22. eller 23. september.

Det skyldes at et år består av 365 dager – og en kvart. Derfor setter inn vi en ekstra dag hvert fjerde år – skuddår – for å få kalenderen til å gå opp. Det betyr at tidspunktene for jevndøgn og solverv i tre år faller seks timer senere hvert år, for så å flytte 18 timer baklengs igjen når det er skuddår.

Det er den gregorianske kalenderen fra 1582 som legger til grunn for skuddår. Kalenderen blir brukt av det meste av verden i dag, og da den ble laget, bestemte pave Gregor 13. at hundreår som 1700 og 1800 ikke skulle være skuddår. Unntaket var hvis de var delelige med 400.

Resultatet er et kalenderår på 365,2425 dager, som dermed tar høyde for at det sett fra jorden tar solen 365,24219 dager å fullføre en hel runde på himmelen. Dermed er kalenderen så tett på virkeligheten at årstidene ikke flytter seg.

Hva er jevndøgn?

Dag og natt er ikke akkurat like lange jevndøgn

Jevndøgn er – som navnet antyder – kjent for at dag og natt hver er tolv timer lange. Men det er ikke helt riktig siden det tidspunktet alltid faller litt før vårjevndøgn og litt etter høstjevndøgn.

Det skyldes to ting:

  • Definisjonen av soloppgang og solnedgang
  • Jordens atmosfære

I astronomien er solen stått opp når sentrum av solens skive er over horisonten. På samme måte som man definerer jevndøgn som det tidspunktet der solens sentrum passerer ekvator.

Men på folkemunne betrakter vi soloppgang som det øyeblikket der solens øverste kant titter fram over horisonten, mens solnedgang er det tidspunktet der den synker ned under horisonten. Det gjør dagen et par minutter lengre.

Soloppgang over vannet

Den mest utbredte oppfatningen av en soloppgang er at solen er stått opp når den øverste delen solskiven er synlig. Det er imidlertid ikke den definisjonen som astronomien arbeider med.

© Shutterstock

Dessuten avbøyes lyset fra solen av jordens atmosfære når den står rett under horisonten.

Fenomenet kalles atmosfærisk brytning, og det hever solen om lag en halv grad oppover i forhold til dens egentlige posisjon på himmelen. Det betyr at solen kan ses om lag fire minutter lenger både før soloppgang og etter solnedgang på våre nordlige breddegrader.

Den atmosfæriske brytingen er avhengig av lufttemperatur, luftfuktighet og lufttrykk.

Sollys bøyes av atmosfæren

Atmosfæren bøyer av sollys, og solen kan derfor ses på himmelen i noen tid før den er stått, og etter den er gått ned

© Lasse Alexander Lund-Andersen

Den atmosfæriske brytningen er avhengig av lufttemperatur, luftfuktighet og lufttrykk.

Jordens helning skaper årstider

Det er opplagt å tro at våre årstider er bestemt av hvor tett jorden er på solen i sin ellipseformede bane. Men årsaken er faktisk en annen.

Årstidene er nemlig bestemt av jordens helning.

Helningen betyr at den nordlige og sørlige halvkulen bytter på å peke mot solen, og det gjør at vi får fire årstider. I tropene er det bare to årstider.