Forårsjævndøgn
© Shutterstock

Vårjevndøgn ønsker lys og varme velkommen

Tirsdag 20. mars er det vårjevndøgn. Da er natt og dag like lange, noe som også gjelder for høstjevndøgn. Det betyr at våren og sommeren ønskes velkommen.

19. mars 2018 av Lea Holtz

Hva er vårjevndøgn? 

Vår betyr blader som springer ut, fugler som synger, lysere kvelder – og en viktig astronomisk hendelse.

For da står solen loddrett over ekvator. Dagen kalles vårjevndøgn og faller i 2018 på 20. mars – klokken 17.15 norsk tid.

Ved vårjevndøgn kan vi astronomisk sett vinke farvel til vinteren, og ønske våren, sommeren og solen velkommen.

Frem mot sommersolverv – som i 2018 er 21. juni for den nordlige halvkulen – blir dagene i gjennomsnitt 3 minutter og 20 sekunder lenger per døgn. Ved sommersolverv når dagen en lengde på 17 timer. Deretter blir dagene igjen kortere, fram til vi kommer til vintersolverv. På denne måten fastlegges år etter år astronomisk sett.

Mens vi på den nordlige halvkulen kan fryde oss over lengre dager og mer sollys etter vårjevndøgn, er det omvendt i sør. 

Året deles inn i fire deler, som er avgrenset av de fire astronomiske årstidene: 1. Vårjevndøgn (20./21. mars). 2. Sommersolverv (20./21. juni). 3. Høstjevndøgn (22./23. september). Vintersolverv (21./22. desember).

Dag og natt er ikke like lange

Jevndøgn er kjent for at dag og natt er like lange – altså tolv timer. Det er ikke helt riktig. 

Det tidspunktet faller alltid litt før vårjevndøgn og litt etter høstjevndøgn. På vårjevndøgn, 20. mars, er dagen flere minutter lenger enn natten. Det skyldes to ting. 

For det første sier man innenfor astronomien at Solen er stått opp når sentrum av solskiven er over horisonten. På samme måte som man definerer jevndøgn som det tidspunktet der Solens sentrum passerer ekvator. 

Men på folkemunne betrakter vi soloppgang som det øyeblikket der Solens overkant titter frem over horisonten, mens solnedgang er det tidspunktet der den synker ned under horisonten. Det gjør dagen et par minutter lengre.

For det andre bøyes solstråler av Jordens atmosfære når Solen står like under horisonten. Det får det til å se ut som om Solen står en tanke høyere på himmelen enn det den i virkeligheten gjør. Og det betyr at på våre breddegrader kan Solen ses cirka fire minutter lenger både før soloppgang og etter solnedgang.

Få flere nyheter fra vitenskapens verden med Illustrert Vitenskaps nyhetsbrev

Jevndøgn er spesielle dager 

Selv om jevndøgn altså ikke lever helt opp til sitt rykte, er det flere ting som gjør dagene til noe helt spesielt.

Det er de to eneste tidspunktene på året der Solen står opp rett i øst og går ned rett i vest. Og de eneste tidspunktene på året der en person som står på ekvator, kan se Solen passere rett over hodet. På Nordpolen er høstjevndøgn begynnelsen på seks måneders mørke, mens det på Sydpolen er opptakten til seks måneder med uavbrutt dagslys.

Man skulle tro at de fire årstidene skiftet avhengig av hvor nær Jorden kommer Solen i sin ellipseformede bane. Men det er ikke slik det henger sammen.

Årsaken er derimot at Jorden heller cirka 23,5°. Og på grunn av helningen skifter den nordlige og den sørlige halvkule på å peke mot Solen i løpet av Jordens bane rundt Solen. Hos oss nordboere og tilsvarende mot sør skifter lengden på dagene og solens stilling på himmelen så mye at vi har fire årstider, mens tropene bare har to..

Video: Hvorfor har vi årstider?

Vårjevndøgn på ulike datoer

Det er forskjellig fra år til år om der står vårjevndøgn i kalenderen 20. eller 21. mars.

Året består nemlig ikke av et helt antall dager, men derimot cirka 365 og en kvart. Det velger vi å se stort på i tre år på rad, men i det fjerde året – skuddår – skyter vi inn en ekstra dag for å få kalenderen til å gå opp igjen. Det betyr at tidspunktene for jevndøgn og solverv i tre år faller seks timer senere hvert år, for så å rykke 18 timer tilbake igjen når det er skuddår.

Det kan vi takke pave Gregor 13. for. Det var han som innførte den gregorianske kalenderen i 1582, som det meste av verden følger i dag. Paven bestemte at hundreår, som for eksempel 1700 og 1800, ikke skulle være skuddår – med mindre de var delelige med 400.

Det resulterte i et kalenderår på 365,2425 dager som dermed tar hensyn til at det, sett fra Jorden, tar Solen 365,24219 dager å fullføre en hel syklus på himmelen.

Dermed er kalenderen så nær virkeligheten at årstidene ikke forskyves.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: