Sommersolverv – årets lengste dag

Sommersolverv er årets lengste dag

Ved sommersolverv bader solen den nordlige halvkulen i lys og gir oss årets lengste dag.

Ved sommersolverv bader solen den nordlige halvkulen i lys og gir oss årets lengste dag.

Shutterstock

Sommersolverv er årets lengste dag

Mandag 21. juni 2021 går vi mørkere tider i møte, når fenomenet sommersolverv oppstår på den nordlige halvkule.

I Oslo vil dagen være 18 timer og 49 minutter og 56 sekunder. Ved vintersolverv, årets korteste dag, er dagen noen få timer lang.

Allerede dagen etter sommersolverv vil vi få mindre dagslys – som er imidlertid bare snakk om noen få sekunder.

Hva er sommersolverv?

Solverv stammer fra norrønt og betyr «solvending».

Sommersolverv på den nordlige halvkulen er det tidspunktet der jordens nordakse heller mest mot solen – og dermed mottar mest mulig dagslys.

Fenomenet oppstår fordi jorden ikke roterer oppreist om solen, men skjevt – med en helning på mellom 21,8 og 24,4 grader.

Hvor mye jorden heller, skifter i en syklus på omkring 40 000 år. For tiden er jordens helning 23,44 grader.

Jordens helning ved sommersolverv

Jorden roterer rundt solen med en helning. Ved sommersolverv snur Nordpolen mest mulig mot solen.

© Lasse Alexander Lund-Andersen

Ved vintersolverv når solen sin sørligste posisjon på himmelen. De to tidspunktene hvor solens posisjon er midt mellom solvervene, kalles for jevndøgn. Vi har vårjevndøgn i mars og høstjevndøgn i september.

de fire solvervet

Jordens helning betyr at solen står opp og går ned på ulike tidspunkt i løpet av et år. Året deles inn i fire deler som er avgrenset av de fire solvervet: 1. Vårjevndøgn, 2. Sommersolverv, 3. Høstjevndøgn og 4. Vintersolverv.

© Lasse Alexander Lund-Andersen

Når er sommersolverv?

Tidspunktet for solens retningsskift faller i år 2021 21. juni klokken 05:32. Da er det offisielt sommersolverv. Sommersolverv faller alltid mellom 20-21. juni på den nordlige halvkulen.

I 2022 er sommersolverv presist 21. juni klokken 11:13 og i 2023 21. juni klokken 16:57.

Stonehenge

Stonehenge i Wiltshire i England var lenge et mysterium. Men i dag er det bred enighet om at steinene har en forbindelse i sommersolverv og vintersolverv. Det går nemlig linjer gjennom monumentet ved begge solverv.

© Shutterstock

Vi får 4 minutter mindre dagslys

Fram mot vintersolverv – som i 2021 er 21. desember for den nordlige halvkulen – blir dagene i gjennomsnitt 4 minutter og 16 sekunder kortere per døgn.

Solverv skjer samtidig over hele jorden – lokale tidssoner skal imidlertid innregnes.

Mens vi på den nordlige halvkulen går mot kortere dager etter sommersolverv, er det omvendt på den sørlige halvkulen. Her markerer solvervet i juni årets korteste dag, og at dagene blir lenger.

Norden feiret solvervsfester

I Norden har det blitt avholdt solvervsfester i anledningen av solverv. To dager i året ble det feiret at dagene begynte enten å bli lenger eller kortere.

Sankthans markeres 23. juni, og selv om dagen ikke har mye å gjøre med sommersolverv, så er den faktisk forbundet med årets lengste dag.

Da kristendommen fikk innpass ble den førkristne feiringen av sommersolverv oppfattet som hedensk, og derfor ble den genfortolket til å passe til de kristne skikkene. Sankthans refererer til tremenningen til Jesus, Johannes døperen, og dagen er en feiring av fødselen hans 24. juni – nøyaktig et halvt år etter Jesu egen fødsel.

I Norden feirer man ofte helligdager dagen før, og derfor er sankthans 23. juni og ikke 24. juni.

sommersolverv sankthans

Noen steder er det fortsatt tradisjon for å brenne en heks på bålet.

© Shutterstock

Tross et kristent fortegn står sankthans for mange likevel som en feiring av sommersolvervet, og bålet, en gammel nordeuropeisk skikk, har også overlevd tidens tann.