Shutterstock

Nå eksploderer våren – 5 sikre tegn fra dyreriket

Sædpropper, plensabotører og surfende andunger. Naturens vårtegn er fulle av overraskelser.

Slangeballer

Hos buormen er hannens kjønnslem dekket av mothaker, og paringen kan derfor vare i timevis.

© Shutterstock

Hvorfor klumper buormer seg sammen?

Våren er den beste tiden på året å se slanger. Et av de mest spektakulære synene er en såkalt paringsball, der mange buormer er flettet sammen i en klump.

I april kommer buormen fram fra vinterhiet sitt for å gjøre seg klar til paring. Hannene er først ute av hullet siden de trenger lengre tid på forberedelsene – for eksempel må sædcellene først modnes av varmen fra solen.

To uker senere våkner hunnene og skiller ut duftstoffer – såkalte kjønnsferomoner – som signaliserer at de er klare til paring.

Feromonene lokker til seg mange beilere, og én hunn kan fort bli nærmest overfalt av mer enn ti hanner. De ivrige hannene klumper seg sammen rundt hunnen – et fenomen som kalles en paringsball.

Mens en hunn kan bli opp mot 150 centimeter lang, måler hanner bare 60–80 centimeter. Alle de små hannene presser på og kjemper med hverandre for å få den beste plassen.

Når en hann klarer å føre kjønnslemmet inn i hunnens kjønnsåpning, henger paret vanligvis sammen i timevis. Det skyldes at lemmet er dekket av mothaker som sørger for at hannen kan avgi sæden sin og senere sette inn en såkalt paringspropp.

Proppen er laget av et sekret som limer sammen hunnens kjønnsåpning slik at den er stengt for andre beilere.

Plensabotasje

Når en muldvarp anlegger nye gangsystemer, flytter den opp mot hundre kilo jord.

© Shutterstock

Hvorfor er det flere muldvarphull om våren?

Om våren er muldvarpen ekstra aktiv, og den flittige gravingen etterlater jordhauger som kan få enhver hageeier til å sprute av raseri.

Muldvarper lever alene og er ekstremt territoriale og aggressive overfor ubudne gjester. Men om våren står paringssesongen for døren, og da våger hannen seg inn på hunnens territorium for å formere seg.

Turen til hunnen krever nye underjordiske gangsystemer, og derfor graver hannen iherdig med sine store forpoter. Håndflatene vender utover og fungerer som spader som skyfler vekk jorden.

Størrelsen tatt i betraktning er muldvarpen et veldig kraftig dyr. Selv om den bare veier omkring 100 gram, kan muldvarpen skyve med en kraft som svarer til to kilo.

Jorden flyttes opp på overflaten som et muldvarphull. Antallet og størrelsen på muldvarphullene er blant annet avhengig av hvor tørr eller fuktig bakken er, men vanligvis rager de 10–15 centimeterne opp og måler om lag 50 centimeter i diameter.

En aktiv muldvarp graver med en fart på om lag seks meter i timen og kan lage seks nye hull på et døgn. Gravearbeidet tærer på kreftene, og muldvarper må hver dag spise 70–100 prosent av kroppsvekten sin for å ha energi til strabasene.

Forvandlingsmestre

Alt forandres på et rumpetroll. Huden skifter farge, munnen blir bredere og øynene spretter ut. Selv materialet i kraniet blir endret.

© Shutterstock

Hvordan blir rumpetroll til frosker?

Sjøer og vanndammer er fulle av liv når froskenes geledekte egg klekker i løpet av våren. Ut kommer rumpetroll som ivrig oppsøker mat i vannet. De trenger nemlig massevis av energi til å gjennomgå en av dyrerikets mest iøynefallende transformasjoner.

På bare et par måneder blir de fiske-lignende rumpetrollene til modne frosker. Stort sett alt forandres, blant annet blir brusken i kraniet erstattet med beinvev, og gjellene skiftet ut med lunger.

Fra å leve under vann kommer seg dyret opp på land, og kostholdet som før bestod av mikroskopiske alger, erstattes av insekter.

Slik blir rumpetrollet til en frosk

På et par måneder må vannlevende rumpetroll tilpasse seg et liv på bakken. Og det krever en total forvandling.

© Shutterstock

1. Bein vokser fram

Etter 6–8 uker begynner rumpetrollene å utvikle små bakbein rett under halen. I begynnelsen ser de ut som små årer. Om lag 2 uker senere begynner forbeina å vokse fram.

© Shutterstock

2. Lunger overtar åndedrettet

Utviklingen av lunger begynner allerede etter 4 uker, men gjellene forsvinner først helt når dyret forlater vannet. Nye blodårer til å koble sammen blant annet lunger og hjerte formes.

© Shutterstock

3. Halen tilintetgjøres

Når amfibiet går på land, er halen overflødig og krymper gradvis. Det skjer via fenomenet «programmert celledød» der enzymer bryter ned viktige komponenter i cellene i halen.

Forvandlingen skjer blant annet via skjoldbruskkjertelen, der hormonet T3, som styrer stoffskiftet, er veldig aktivt mens rumpetrollet skifter form.

Hormonets avgjørende betydning har blitt kartlagt i forsøk der forskere blokkerte enten hormonet eller den reseptoren det binder seg til. Resultatet var at rumpetrollene ikke utviklet seg til frosker.

I tillegg til hormoner styres forvandlingen også av andre faktorer – overgangen fra rumpetroll til frosk skjer for eksempel raskere ved høyere temperaturer og i områder med mer enn nok mat.

Bølgesurfing

Andunger sparer energi ved å ri på bølgene til andemor.

© Shutterstock

Hvorfor svømmer andunger i en rett linje bak andemor?

Om våren svømmer andemor i front mens andungene hennes følger etter i en rett linje. Og det er ikke uten grunn.

Studier har vist at andunger kan spare opptil 63 prosent energi når de svømmer i denne formasjonen sammenlignet med å svømme alene.

Forskere fra University of Strathclyde i Skottland og Jiangsu University i Kina har via datasimuleringer undersøkt de bølgene vannfugler skaper mens de svømmer.

Når andunger svømmer alene, danner beina små bølger som skaper en motstand som krever energi å overkomme. Men befinner andungene seg i den rette posisjonen bak andemor, møter de opp mot 158 prosent mindre motstand.

Det skyldes fenomenet destruktiv bølgeinterferens.

Når andungens bølge støter på bølgen fra moren, utlikner de hverandre og resulterer i én bølge som er mindre enn de to opprinnelige. Så i stedet for å måtte overkomme sin egen bølgemotstand og slite for å skape framdrift, får andungen gratis framdrift av å ligge bak moren.

Og det er ikke bare andungen rett bak andemor som får nytte av bølgen hennes. Bølgeenergien føres videre ned gjennom rekken, og dermed opplever alle andungene mindre bølgemotstand hvis de svømmer rett bak hverandre.

Kystkaviar

Mens hunnen søker tilbake mot dypere vann, blir rognkjekshannen ved kysten og vokter over eggene.

© Shutterstock

Hvorfor kommer rognkjeks inn til kysten?

Normalt lever rognkjeksen i 50–200 meters dybde på steinete bunn, men i den tidlige våren søker den mot grunne områder for å legge sine korallfargede egg – den ettertraktede rognkjeksrognen.

Med sin fete og klumpete kropp er ikke rognkjeksen akkurat en fryd for øyet. Den gråaktige hunnen kan bli opp mot 50 centimeter lang, mens hannen sjelden når en lengde på mer enn 35 centimeter. Til gjengjeld er hannen litt mer fargerik, og når paringssesongen står for døren, setter han ekstra fart på den røde fargen som skal imponere hunnen.

Hannen ankommer kystområdene allerede i februar, mens hunnen som bærer rognkjeksrognen og dermed er mer interessant for fiskere, først dukker opp om våren.

Ved lavvann gyter hunnen en klebrig masse som består av opp mot 200 000 egg som klistrer seg fast til stein på bunnen.

Når eggene er lagt, og hannen har befruktet dem, svømmer hunnen tilbake mot dypere vann, mens hannen blir ved kysten og vokter over eggene helt til de klekker om lag to måneder senere.

Hannens buk fungerer som en sugekopp som fester ham til steinene slik at han hele tiden holder seg tettbygd til eggene – selv i sterk strøm – og kan forsvare dem mot for eksempel sultne krabber eller ulker.