Avstanden til Solen bestemmer ikke årstider
Når årstidene skifter, henger det sammen med at Jorden hele tiden flytter seg i forhold til Solen.
Umiddelbart kunne man tro at det blir varmest når Jorden kommer nærmest Solen i sin ellipseformede bane, men slik er det ikke.
Avstanden mellom de to himmellegemene varierer nemlig så lite i løpet av Jordens ett år lange bane rundt Solen at det i praksis er uten betydning for temperaturen på Jorden.
Hvorfor har vi årstider?
Grunnen til at årstidene veksler, er jordaksens helning.
Samtidig med at Jorden beveger seg rundt Solen, roterer den også om seg selv rundt en akse som heller cirka 23,5°.
På grunn av helningen veksler den nordlige og den sørlige halvkulen om å peke mot Solen i løpet av Jordens omløp rundt solen, og det opplever vi som årstider.
Når Jorden befinner seg i den delen av banen der den nordlige halvkulen peker mot Solen, får vi mer sollys i løpet av døgnet her oppe i nord.
Den ekstra solenergien varmer opp jorden og luften, og det blir vår og sommer.
Et halvt år senere er Jorden på den andre siden av Solen, og nå er det den sørlige halvkulen som peker mot Solen, mens den nordlige ligger i skygge.
Derfor blir det vår og sommer blant annet i Australia og Sør-Amerika mens vi har høst og vinter i nord.
I videoen under kan du lære mer om hvorfor jordens helning og bane rundt solen gjør at vi har ulike årstider på jorden.
VIDEO: Forstår solens betydning for årstidene
Årstider dirigerer dyrs og planters livssyklus
Hvis jordaksen ikke helte, ville vi få den samme mengden solinnstråling hver dag året rundt. Lokalt ville det oppleves som at Solen sto opp og gikk ned på samme klokkeslett året rundt.
Været ville ikke forandre seg som det gjør nå, men føles vårlig hele tiden på våre breddegrader.
Under slike forhold ville livet på Jorden vært annerledes enn det vi har nå. Livssyklusen for mange dyr og planter er nemlig helt avhengig av at årstidene veksler.
Hvor på jorden er det ingen årstider?
De varierende årstidene som vi kjenner i Europa, er ikke det samme over hele jorden.
Nord for polarsirkelen er det deler av sommeren der solen er oppe hele døgnet. Tilsvarende står ikke solen opp i det hele tatt i deler av vinteren.
Lignende forhold gjør seg også gjeldende sør for den sørlige polarsirkelen. I begge områdene er det forholdsvis kaldt året rundt fordi solen aldri står høyt på himmelen.
Jorden er delt inn etter ulike klimasoner som er med på å bestemme områdets årstider. Blå områder: polarklima. Mørkegrønt område: temperert klima. Lysegrønt område: subtropisk klima. Gult og brunt område: tropisk klima.
I områder tett på ekvator, tropiske og subtropiske områder, står solen alltid høyt på himmelen ved middagstid, også om vinteren.
Derfor er det lite variasjon av solstråler og temperaturer, så det blir aldri særlig kaldt. I disse områdene har man derfor to årstider – regntid og tørketid.
En del områder har imidlertid regn år rundt, og derfor er det altså ingen årstider i det hele tatt.
Årstider på andre planeter
Årstider forekommer ikke bare på jorden.
Flere av naboplanetene våre i solsystemet opplever også skiftende årstider, og du kan lære mer om hvordan de forløper i listen under.
- Merkur: Merkur har ingen årstider siden rotasjonsaksen nesten ikke heller.
- Mars: Den røde planeten har årstider siden den har en skrå rotasjonsakse. Årstidene er imidlertid ikke akkurat lange på den nordlige og sørlige halvkulen. Det skyldes at planetens bane rundt solen er mer langstrakt enn jordens bane rundt solen. Våren på Mars er derfor den lengste årstiden.
- Venus: Det er ingen markante årstider på Venus siden rotasjonsaksen heller veldig lite.
- Jupiter: Jupiter har ingen markante årstider siden rotasjonsaksen bare heller littegrann.
- Saturn: Saturn har skiftende årstider, men de er mye lengre enn dem vi kjenner fra jorden. Et år på Saturn varer nemlig 29 år, og årstidene skifter derfor om lag hvert sjuende år.
- Uranus: Den blålige gassplanetens rotasjonsakse tilter nesten 98 grader og polene snur derfor direkte mot solen på ulike tidspunkt av året. Det betyr at Uranus har årstider. Siden det tar 84 år for planeten å reise rundt solen, er årstidene imidlertid 21 år lange.
- Neptun: Neptuns rotasjonsakse heller 28 grader og derfor er det årstider på planeten. Akkurat som med Uranus og Saturn varer de imidlertid veldig lenge. Det tar 165 år for Uranus å nå en gang rundt solen, og planetens årstider er derfor mer enn 40 år lange.
