Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Høstjevndøgn

Høstjevndøgn er farvel til sommeren

Tirsdag 22. september er det høstjevndøgn, som innleder høst og vinter. Datoen der dag og natt sies å være like lange, akkurat som ved vårjevndøgn, er blant hjørnesteinene i de 4 årstidene.

Shutterstock

Høstjevndøgn varsler høst

Høst er knitrende blader, varm kakao, mørkere kvelder – og en viktig astronomisk hjørnestein.

For da passerer Solen himmelekvatoren og står rett over Jordens ekvator. Dagen kalles høstjevndøgn og faller i 2020 den 22. september – helt nøyaktig 15.30 norsk tid.

Dermed er sommeren offisielt på hell, høsten er astronomisk sett varslet, og det varer nå frem til vintersolverv 21. desember klokken 11.02, som igjen strekker seg frem til vårjevndøgn, som etterfølges av sommersolverv.

Og slik fastlegger de fire astronomiske hjørnesteinene årstidene år etter år i en uendelighet.

Høstjevndøgn

Året deles inn i fire deler, som er avgrenset av de fire astronomiske årstidene: 1. Vårjevndøgn (20./21. mars). 2. Sommersolverv (20./21. juni). 3. Høstjevndøgn (22./23. september). Vintersolverv (21./22. desember).

Ved jevndøgn er ikke dag og natt like lange

Jevndøgn er også kjent for at dag og natt er like lange. Det er imidlertid ikke helt riktig. Det tidspunktet faller alltid litt før vårjevndøgn og litt etter høstjevndøgn.

Slår man opp i en almanakk, kan man da også se at dagen 22. september er flere minutter lengre enn natten. Det skyldes to ting.

For det første sier man innenfor astronomien at Solen er stått opp når sentrum av solskiven er over horisonten. På samme måte som man definerer jevndøgn som det tidspunktet der Solens sentrum passerer ekvator.

Men på folkemunne betrakter vi soloppgang som det øyeblikket der Solens overkant titter frem over horisonten, mens solnedgang er det tidspunktet der den synker ned under horisonten. Det gjør dagen et par minutter lengre.

For det andre bøyes Jordens atmosfære når Solen står like under horisonten. Det får det til å se ut som om Solen står en tanke høyere på himmelen enn det den i virkeligheten gjør. Og det betyr at på våre breddegrader kan Solen ses cirka fire minutter lenger både før soloppgang og etter solnedgang.

Høstjevndøgn bebuder vinter

Selv om jevndøgn altså ikke lever helt opp til sitt rykte, er det flere ting som gjør dagene til noe helt spesielt.

Det er de to eneste tidspunktene på året der Solen står opp rett i øst og går ned rett i vest. Og de eneste tidspunktene på året der en person som står på ekvator, kan se Solen passere rett over hodet.

På Nordpolen er høstjevndøgn begynnelsen på seks måneders mørke, mens det på Sydpolen er opptakten til seks måneder med uavbrutt dagslys.

Man skulle tro at de fire årstidene skiftet avhengig av hvor nær Jorden kommer Solen i sin ellipseformede bane. Men det er ikke slik det henger sammen.

Årsaken er derimot at Jorden heller cirka 23,5°. Og på grunn av helningen skifter den nordlige og den sørlige halvkule på å peke mot Solen i løpet av Jordens bane rundt Solen. Hos oss nordboere og tilsvarende mot sør skifter lengden på dagene og solens stilling på himmelen så mye at vi har fire årstider, mens tropene bare har to.

Det er forklart i dette videoklippet:

Høstjevndøgn faller forskjellig

Det er forskjellig hvert år om det står høstjevndøgn i kalenderen 22. september eller dagen før. Akkurat som vårjevndøgn kan falle enten på den 20. eller 21. mars.

Året består nemlig ikke av et helt antall dager, men derimot cirka 365 og en kvart. Det velger vi å se stort på i tre år på rad, men i det fjerde året – skuddår – skyter vi inn en ekstra dag for å få kalenderen til å gå opp igjen.

Det betyr at tidspunktene for jevndøgn og solverv i tre år faller seks timer senere hvert år, for så å rykke 18 timer tilbake igjen når det er skuddår.

Det kan vi takke pave Gregor 13. for. Det var han som innførte den gregorianske kalenderen i 1582, som det meste av verden følger i dag. Paven bestemte at hundreår, som for eksempel 1700 og 1800, ikke skulle være skuddår – med mindre de var delelige med 400.

Det resulterte i et kalenderår på 365,2425 dager som dermed tar hensyn til at det, sett fra Jorden, tar Solen 365,24219 dager å fullføre en hel syklus på himmelen.

Dermed er kalenderen så nær virkeligheten at årstidene ikke forskyves.

Les også:

Årstider

ÅRETS KORTESTE DAG: Den nordlige halvkule gjemmer seg fra sola

3 minutter
Årstider - hvorfor har vi årstider
Årstider

Derfor har vi årstider

4 minutter
Sommersolverv – årets lengste dag
Årstider

ÅRETS LENGSTE DAG: Den nordlige halvkule er badet i lys

4 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul