Vi vet at det varme havvannet akkurat nå spiser seg sakte inn på isen i Vest-Antarktis, som er flere kilometer tykk. Det kan få havnivået til å stige med flere meter.
Men samtidig jobber klimaforskerne med å forstå hvordan isen oppførte seg i den siste mellomistiden, for mellom 129 000 og 116 000 år siden, da temperaturen var om lag som i dag: Forsvant isen helt? Og hva kan vi vente oss i framtiden?
Nå mener de å ha funnet svaret – dypt inne i kroppen på en skapning som har boltret seg i det iskalde vannet rundt Vest-Antarktis i flere millioner år.
Et team på elleve forskere – biologer, genetikere, IT-eksperter og glasiologer – har nemlig funnet en kreativ metode for å undersøke fortidens havnivå.
Ved hjelp av 96 blekkspruter av arten Pareledone turqueti som er samlet inn de siste tre tiårene har forskerne klart å kartlegge havdyrets arvemasse. De kan blant annet finne ut hvordan ulike grupper av blekkspruter har beveget seg mellom hverandre og utvekslet DNA gjennom hundretusenvis av år.
Kollaps mest sannsynlig
Forskerne så på grupper av turqueti-blekkspruter som var samlet inn i Rosshavet og det sørlige Weddellhavet. Mellom de to havområdene ligger det flere hundre kilometer av uframkommelig og landfast is.
Derfor fikk forskerne seg en støkk da de i arvemassen fant tydelige tegn til at de to gruppene av blekkspruter, på hver sin side av isen i Vest-Antarktis, har utvekslet arvemateriale for omkring 125 000 år siden.
Blekkspruten Pareledone turqueti beveger seg bare for å unngå rovdyr. Men i blekksprutenes arvemasse fant forskerne tydelige tegn på at ulike grupper av blekkspruter som i dag lever på hver sin side av Vest-Antarktis, har fått avkom sammen.
På et veldig teoretisk plan er det mulig at de langarmede elskerne har tatt turen rundt hele Antarktis og funnet hverandre på den måten. Men ifølge forskerne en mer dyster forklaring lang mer sannsynlig.
«En komplett kollaps av isen i Vest-Antarktis er den mest sannsynlige forklaringen», sier forskningsleder Sally Lau fra James Cook-universitetet til IFLScience.
Forskerne mener oppdagelsen er viktig. Den antyder at isen i Vest-Antarktis er mye mindre stabil enn vi hadde håpet. Det betyr at den kan kollapse selv om vi holder oss under en global temperaturstigning på 1,5 grader, som er det mest ambisiøse målet fra Paris-avtalen.
Studien har fortsatt ikke gjennomgått fagfellevurdering, som er en del av kvalitetssikringen av vitenskapelige utgivelser, men den finnes på førpubliseringsnettstedet biorxiv mens den venter på å bli utgitt i et vitenskapelig tidsskrift.