39 millioner år gammel hval kan være det største dyret noen gang
Forskerne trodde de hadde funnet kampestein – men det var ryggvirvler, fire ribbein og deler av en hofte.
Forskerne har dannet seg et bilde av utseendet til hvalen ut fra 17 store skjelettfragmenter. De mangler imidlertid bein fra hodet, så formen og størrelsen på det er foreløpig ren gjetning.
29 meter lang og en matchvekt på opptil 200 tonn.
Blåhvalen har lenge hatt tittelen som tidenes største og tyngste dyr.
Men nå mener paleontologer ved det peruanske nasjonaluniversitetet i San Marcos at et hittil ukjent dyr utfordrer blåhvalens tittel.
Et dyr med ryggvirvler som veier 100 kilo og ribbein på 1,5 meter.
Det er snakk om en forhistorisk hval, Perucetus colossus, som svømte langs kysten av dagens Peru for mer enn 37 millioner år siden.
Ifølge forskerne var hvalen «bare» rundt 10 meter lang, men de anslår vekten til et sted mellom 93 og 370 tonn.
Hvis hvalen var i den tunge enden av dette anslaget, er Perucetus colossus det største dyret som noensinne har levd, målt i kroppsmasse.
«Den estimerte kroppsmassen til hvalen er større enn alle andre kjente pattedyr og marine virveldyr», sier Eli Amson, medforfatter av studien og paleontolog ved det naturhistoriske museet i Stuttgart.
Bein så store som steinblokker
Da paleontologene fant restene av hvalskjelettet i Ica-dalen sør i Peru, ble de ikke imponert med en gang.
Knoklene var så store at de trodde de var kampestein.
De gigantiske hvalbeina fraktes fra funnstedet i Ica i Peru til det naturhistoriske museet i Lima.
Tynne snitt av de robuste fragmentene avslørte imidlertid at det faktisk dreide seg om bein fra 13 ryggvirvler, 4 ribbein og deler av en hofte.
Fossilene som ble funnet, viser tegn på omfattende pachyosteosklerose – en tilstand som kjennetegnes av tykke, tette bein hos seler, sjøkuer og andre forhistoriske hvaler.
For å estimere hvalens vekt sammenlignet forskerne de gigantiske knoklene med skjeletter fra både levende og fossile hvaler.
Hvalens kroppsmasse estimeres ut fra hvalens skjelettvev.
«Vi brukte forholdet mellom skjelettvev og alt annet vev som er kjent fra flere levende arter av sjøpattedyr, for å komme fram til en samlet estimert kroppsmasse for Perucetus», sier Amson.
Det trengs imidlertid mer fossilt materiale for å fastslå nøyaktig hvor stor hvalen var. Blant annet mangler beinfragmenter fra hvalens hode, og derfor vet vi ikke hvordan den så ut.
«Fossilet mangler den øverste halvdelen av skjelettet, så vi har ikke et fullstendig bilde av hele hvalens størrelse, noe som er en viktig utfordring når vi skal anslå vekten», sier Nicholas Pyenson, som er hvalforsker ved museet, men som ikke var involvert i den nye studien.
Framtidige studier vil gi ny kunnskap om hvor utbredt denne uvanlige hvalen var i verdenshavene.