Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Menneskekroppen utvikling jente

Vi mister lilletåen og får større øyne: Menneskekroppen utvikler seg fortsatt

Overflødige kroppsdeler blir luket ut mens kroppen utvikler nye deler til andre utfordringer. Menneskets evolusjon går for full fart og utvikler seg raskere enn noen gang før.

Ken Ikeda Madsen/Shutterstock

Artenes utvikling er drevet av kampen for å overleve. Ordene kom fra den legendariske britiske naturforskeren Charles Darwin i 1859, og de gjelder fortsatt. Men i et moderne velferdssamfunn er det sjelden nødvendig å kjempe så hardt for å overleve.

Derfor er det fristende å tro at menneskets biologiske utvikling har gått i stå – og at vi bare utvikler oss gjennom kulturelle og teknologiske landevinninger.

Men faktisk er det tvert om.

Antropologen John Hawks ved University of Wisconsin-Madison i USA er en av mange forskere som mener at menneskets biologiske utvikling går hundre ganger raskere nå enn da vi begynte å gå på to bein for omtrent 4 millioner år siden.

Naturlig seleksjon har akselerert

I 2007 utarbeidet John Hawks en genetisk analyse av helt ulike befolkningsgrupper fra Nigeria, USA, Europa, Japan og Kina.

Alle har utviklet seg fra en felles stamfar i løpet av de siste 200 000 årene, og derfor kunne Hawks sammenligne befolkningenes genetiske forskjeller og avgjøre når de ulike endringene skjedde.

Hvis et gen for eksempel har betydning for evnen til å fordøye melk og det finnes i mange ulike muterte utgaver i en befolkning, har ikke genet vært gjennom noen sterk naturlig seleksjon. Det vil med andre ord si at de uheldige mutasjonene ikke har blitt luket ut for å fremme en gunstig mutasjon.

Det viste seg at mens menneskets genetiske variasjon steg jevnt fram mot den siste istiden, falt den brått da vi for alvor begynte å dyrke jorda for 5000–6000 år siden.

Menneskekroppen utvikling menneskekropp
© Ken Ikeda Madsen/Shutterstock

Kroppen din utvikler seg i ekspressfart

Vi får større øyne, hjernen vår krymper, og kroppstemperaturen faller. Mennesket utvikler seg raskere enn noen gang fordi omgivelsene våre stiller nye krav til oss – og det vil fortsette også i de neste årtusenene.

  • Store dådyrøyne vinner fram

    Menn er seksuelt tiltrukket av kvinner med store øyne og store pupiller. Derfor vil kvinner som har det, ha størst sjanse for å sette barn til verden. Det vil spre de bedårende dådyrøynene til framtidens mennesker.

  • Hjernen skrumper inn

    De siste 10 000 årene har hjernen blitt langt mer effektiv. Den har blitt 15 prosent mindre uten at vi har blitt dummere. Siden teknologien stadig overtar flere av hjernens oppgaver, vil utviklingen fortsette.

  • Kroppstemperaturen faller

    Under sykdom øker kroppen temperaturen fordi varmen hjelper til med å slå ned sykdommen. Men jo færre infeksjoner vi rammes av, desto mindre blir det behovet. I Vesten har den normale kroppstemperaturen falt med 0,3 grader per 100 år.

  • Ferdigmat gjør tarmen kortere

    Naturens grove kosthold krever et effektivt fordøyelsessystem. Men med dagens lettfordøyelige mat trenger ikke kroppen lange og effektive tarmer. Derfor blir tarmen kortere.

  • Skjelettet blir svakere

    Forfedrene våre hadde sterke knokler som tålte harde strabaser i jakten på mat, men de behovene har vi ikke lenger. Beinvevet er derfor mindre robust og tett i dag, noe som er tydelig under mikroskop.

Menneskets naturlige evolusjon har akselerert – særlig de siste par tusen årene. John Hawks mener at den utviklingen henger sammen med at vi ble bønder. Da var det nyttig å kunne fordøye melk, siden mennesker begynte å holde kveg.

Samtidig klumpet mennesker seg sammen i små samfunn, noe som økte risikoen for å bli rammet av smittsomme sykdommer. Derfor var det en fordel å utvikle sykdomsresistens.

Bestemte gener muterer lettere

Mutasjoner skjer ikke ofte, og sannsynligheten for at et bestemt gen muterer i løpet av et menneskes levetid, er bare 1 til 100 000. Og sjansen for at mutasjonen er gunstig, er enda mindre. I en liten befolkning går utviklingen derfor veldig langsomt.

Menneskekroppen utvikling knokler

Beinbygningen var mye sterkere hos forfedrene våre (t.h.), som gikk på jakt etter storvilt når de trengte mat.

© Shutterstock & Timothy M. Ryan and Colin N. Shaw/PNAS

Men når befolkningen har eksplodert til 7,5 milliarder mennesker, stiger sannsynligheten for at det oppstår gunstige mutasjoner.

HAR1 er det genet som trolig utvikler seg aller raskest i mennesket. Genet spiller en rolle for hjernens utvikling på et kritisk tidspunkt i fosterstadiet og er et av de genene som skiller oss fra andre dyr.

Menneskers DNA har i gjennomsnitt 98 prosent likhet med sjimpansers DNA, men HAR1 har utviklet seg så raskt i mennesket at det etter hvert bare har 85 prosents likhet med sjimpansenes utgave av genet.

Forskere har funnet ut at HAR1-genet er nesten helt likt hos alle dyr, og at bare to mutasjoner skiller de utgavene som finnes i henholdsvis høns og sjimpanser. De to dyregruppene har ikke hatt noen felles utviklingshistorie på 300 millioner år, noe som betyr at HAR1 ikke har endret seg nevneverdig i den perioden, og at genets utvikling nærmest har gått i stå.

Men da mennesket skilte lag med sjimpansen for omkring 5 millioner år siden, begynte det å gå raskt, og det er nå 18 mutasjoner som skiller utgaven vår av HAR1-genet fra sjimpansens versjon.

Menneskets særegne utgave av HAR1 har ifølge forskere hatt betydning for utviklingen av hjernen vår, som er det organet som har endret seg mest i menneskets evolusjonshistorie.

Den utviklingen fortsetter, men det betyr ikke at hjernen vår blir større. Snarere tvert imot.

Hjernen vår krymper

De siste 10 000 årene har hjernens volum faktisk minket med omkring 15 prosent, og mange forskere mener at den tendensen vil fortsette. De mener at hjernen vår i løpet av noen tusen år vil miste en bit på størrelse med en tennisball i hver hjernehalvdel.

Inntil videre har ikke en mindre hjerne gjort oss dummere, men derimot mye smartere – og slik vil det antagelig fortsette.

Når hjernen blir mindre, trenger ikke nervesignalene gå så langt. Vi tenker bokstavelig talt raskere.

Samtidig som hjernen vår blir mindre, er lilletåen på vei til å forsvinne. Etter at vi sluttet å bruke føttene til å gripe med, tjener den ikke lenger noe formål.

Det samme gjelder visdomstennene, som ikke bare er nytteløse, men forstyrrer de andre tennene og er vanskelige å holde rene. Mutasjoner som gjør disse irriterende tennene mindre eller faktisk fjerner dem, har derfor spredt seg raskt gjennom befolkningen, og 10–45 prosent av alle mennesker fødes nå uten en eller flere visdomstenner.

Mens lilletåen, visdomstennene og kanskje også blindtarmen holder på å forsvinne som et ledd i menneskets naturlige utvikling, er en bestemt blodåre i underarmen på vei fram.

Blodåren dannes de første ukene av svangerskapet og sørger for å forsyne fostrets hender og fingre med ekstra blod mens de utvikler seg. Men allerede etter åtte uker begynner blodåren å degenerere hos de fleste fordi det ikke lenger er behov for den, og den er uvanlig hos voksne. Eller rettere sagt: Slik var det en gang.

En australsk studie fra 2020 har nemlig vist at mens blodåren bare fantes hos omkring 10 prosent av alle voksne på 1800-tallet, er den i dag til stede hos omkring 30 prosent.

Den naturlige seleksjonen har altså valgt ut mutasjoner i gener som forhindrer at blodåren degenererer. Den utviklingen har gått raskt, for egenskapen har blitt tre ganger så vanlig på mindre enn 200 år. Dermed må den på en eller annen måte gi en ekstra fordel.

Men hva fordelen består i, er fortsatt et mysterium.

Menneskekroppen utvikling median-nerven

Tidlig i fosterlivet dannes det en ekstra blodåre i underarmen som forsyner hånden med mer blod. På 1800-tallet fantes blodåren hos 10 prosent av den voksne befolkningen, mens tallet i dag er 30 prosent.

© Shutterstock & Ken Ikeda Madsen

Det er kanskje fordi vi bruker fingrene mer til presisjonsarbeid. Så mens våre oldeforeldres faste grep om jordbruksredskapene ikke trengte den ekstra blodåren, krever fingrenes nerver og muskler i dag en utvidet blodforsyning til presisjonsarbeidet.

Høyder framtvang mutasjon

I andre tilfeller er det et spørsmål om overlevelse som driver menneskets utvikling. På de tibetanske høyslettene, om lag 4–5 kilometer over havets overflate, inneholder luften 33 prosent mindre oksygen enn nede i lavlandet.

Normalt ville oksygenmangelen føre til høydesyke, med hodepine, tretthet, kvalme, hjertebank og åndenød, men de som bor her, klarer hverdagen uten problemer. Det kan de takke tippoldeforeldrene sine for. Ikke bare har de vent seg til å unngå høydesyke, de har også gjennom generasjoner nedarvet mutasjoner i et bestemt gen, og det har gradvis gjort dem bedre rustet til å leve i den tynne luften.

Genet kalles EGLN1 og reagerer på situasjoner der kroppen lider av oksygenmangel. Genet sørger for at cellene endrer sine biokjemiske reaksjoner slik at de er tilpasset begrenset tilgang på oksygen, og at hjerte, lunger og muskler regulerer aktiviteten sin slik at de bli bedre til å utnytte oksygenet.

Mutasjon gir tibetanere fordel

Ved oksygenmangel kan ikke genet EGLN1 (og dermed proteinet PHD2) lenger beskytte cellene våre. Men 71 prosent av tibetanere har en mutert utgave som sørger for at bare små deler av vevet blir skadet, slik at de kan klare seg i den tynne luften i høyden.

I 2013 sammenlignet kinesiske forskere EGLN1-genet hos et stort antall tibetanere som bodde på høysletten, med begrenset adgang til oksygen, med kinesere, japanere, europeere og afrikanere som bodde i lavlandet, der det er rikelig oksygen i luften.

Studien avslørte at 71 prosent av alle tibetanerne hadde en helt bestemt mutasjon i EGLN1 som bare fantes hos 1–2 prosent av dem som bodde i lavlandet.

Den mutasjonen har ifølge forskere en avgjørende betydning for funksjonen til EGLN1, slik at genet lettere får cellene og kroppen til å tilpasse seg oksygenmangelen i høydene. Og utviklingen har gått raskt.

Kinesiske og amerikanske forskere viste i 2010 at tilpassingen til de høyere luftlagene har skjedd på bare 3000 år og er et resultat av naturlig utvalg.

Kroppstemperaturen vår faller

Evolusjonen kan også gjøre små justeringer på kroppen, slik at den passer bedre til en verden som har endret seg. Det er blant annet tilfellet for kroppstemperaturen vår.

Legen Julie Parsonnet ved Stanford University i California påviste i 2020 at de siste 150 årene har amerikaneres kroppstemperatur falt noenlunde konstant med 0,03 grader hvert tiende år.

Samlet har den dermed falt 0,5 grader i løpet av perioden. Dermed svarer en lett feber i dag til en helt normal kroppstemperatur i 1860.

Menneskekroppen utvikling bajaudykker

Milten inneholder røde blodlegemer som har tatt opp oksygen. Jo større milt, desto lenger kan man holde pusten. Milten hos bajaufolket i Asia er 50 prosent større enn hos andre folkeslag i området.

© Timothy Allen/Getty Images

Andre forskere har kommet fram til lignende resultater, og det viser seg at utviklingen gir god mening.

Når vi er syke, stiger kroppstemperaturen slik at varmen kan hjelpe med å nedkjempe bakterier og dermed slå ned sykdommen. Men med moderne hygiene er vi mindre utsatt for infeksjoner enn tidligere, og derfor kan vi spare litt energi ved å skru ned kroppstemperaturen.

Intelligensen daler på grunn av seleksjon

Selv om man forestiller seg at evolusjonen gjennom naturlig utvalg vil favorisere gode og nyttige egenskaper, er det faktisk ikke alltid tilfellet. I evolusjonens ubønnhørlige kappløp vil den som får flest barn, nesten alltid vinne – selv om verken foreldrene eller barna har blitt utsatt for gunstige mutasjoner.

Kanskje er det en del av forklaringen på at den gjennomsnittlige IQ-en har begynt å falle i de skandinaviske landene. Det mener evolusjonspsykologen Satoshi Kanazawa ved London School of Economics and Political Science.

Han viste i 2014 at for hver gang en kvinnes intelligens øker med 15 IQ-poeng, faller sannsynligheten for at hun får barn med 25 prosent.

Hvis det er riktig, vil framtidige generasjoner først og fremst ha mødre med relativt lav intelligens. Siden IQ i høy grad er arvelig og særlig antas å nedarves fra mor gjennom det kvinnelige X-kromosomet, vil intelligensen i et moderne samfunn med mange karrierekvinner altså bli mindre med tiden.

Tilsvarende er det veldig sannsynlig at lilletåen og visdomstennene er helt borte om noen tusen år, men hvordan det går med alle våre andre egenskaper, er vanskelig å si.

Vi kan nemlig både utvikle oss til spinkle, intellektuelle slappfisker og slanke, høye individer med massevis av sjarme og beskjeden forstand.

Les også:

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul