Du kjenner det sikkert fra hverdagen: Du utsetter det som er ubehagelig. Det ville gi god mening å bruke tid på å luke ugress, drive vedlikehold, holde det ryddig gjemme og generelt få unna oppgaver som gjør tilværelsen mer behagelig på sikt.
Men det er ikke så lett. Vi utsetter oppgavene selv om vi vet at det straffer seg.
«Folk har en tendens til å leve fra dag til dag», forklarer Marc Wittmann, som er psykolog ved instituttet for grenseområder i psykologi og psykisk helse i Freiburg i Tyskland.
Vi er styrt av konkrete følelser
«Beslutningene våre er styrt av fysiske og konkrete følelser som sult eller angst. Framtiden er derimot mer abstrakt», forteller Wittmann.
Det er en av de avgjørende grunnene til at folk ofte mislykkes med slankekurer eller strever med å leve opp til nyttårsforsetter. Framtidige mål er ikke så fristende som det å få en belønning her og nå.
Heller mindre penger nå enn mer senere
Marc Wittmann og kollegene hans har vist dette i et forsøk der folk kunne velge mellom å få 100 britiske pund (1300 norske kroner) med en gang eller vente en uke og få 140 britiske pund (litt over 1900 kroner). De fleste valgte det mindre beløpet på stedet.
Det er dette økonomene kaller tidspreferanse. Høy tidspreferanse innebærer at vi lettere ser verdien av gevinster som ligger nærmere i tid.
Egentlig forsømmer vi dermed å ta hensyn til vår framtidige situasjon. Det er litt som når man heller vil nyte livet her og nå i stedet for å spare til alderdommen.
Virtuelt møte med sitt «framtidige jeg»
Vi er med andre ord ikke så nær vårt «framtidige jeg», men tar mer hensyn til vårt «nåværende jeg». Det har forskere klart å endre på ved hjelp av noen spennende forsøk. De lot forsøkspersonene se en eldre utgave av seg selv i virtuell virkelighet.
Hal Hershfield, en atferdsøkonom ved California-universitetet i Los Angeles, har i samarbeid med en gruppe forskere kjørt fotografier av forsøkspersoner gjennom et dataprogram som lagde en realistisk eldre utgave av personene med typiske aldringstegn som pigmentflekker, grått hår og rynker.
Ved hjelp av et virtuell virkelighet-program kunne forskerne lage en slags avatar av personenes «nåværende jeg» og «eldre jeg» som forsøkspersonene deretter kunne møte i et virtuelt speil.
Gjør framtiden mindre abstrakt
En gruppe forsøkspersoner møtte sitt nåværende jeg i det virtuelle speilet, og en annen gruppe møtte sitt framtidige jeg. Senere ble alle forsøkspersoner bedt om å svare på en rekke spørsmål. Et av dem var hva de ville gjøre hvis de fikk tusen dollar her og nå.
Dette avslørte en interessant og veldig tydelig forskjell. De forsøkspersonene som hadde vært i kontakt med den framtidige utgaven av seg selv, var langt mer tilbøyelige til å ville spare pengene enn de forsøkspersonene som hadde stått ansikt til ansikt med sitt nåværende jeg. Det å se seg selv i en eldre utgave gjør åpenbart framtiden mindre abstrakt og mer konkret.
I et lignende forsøk utført på en gruppe yrkesaktive mennesker spurte Hershfield og forskerteamet hans hvor mye hver enkelt var villig til å legge til side til alderdommen. De som ble presentert for et bilde av sitt nåværende jeg, ville legge til side to prosent av lønnen. Til sammenligning ville de forsøkspersonene som så et manipulert fotografi av seg selv som eldre, legge til side seks prosent.