Antallet overvektige i verden er tredoblet siden 1975, og mesteparten av verdens befolkning bor nå i et land der alle de ekstra kiloene dreper flere enn undervekt.
Fedmekirurgi kan være en effektiv utvei for personer med ekstrem eller alvorlig fedme og følgesykdommer. Men de kirurgiske inngrepene kan være forbundet med risiko og en rekke ubehagelige bivirkninger.
Nå har forskere fra University of Nottingham og King's College i London undersøkt om det er mulig å gjenskape resultatene fra en fedmeoperasjon – uten de invasive inngrepene i magen.
Det finnes flere ulike typer av fedmeoperasjoner. En av de vanligste er en såkalt gastrisk bypass, der kirurgen lager en liten lomme i toppen av magesekken og dermed skaper en ny, liten sekk atskilt fra resten.
En annen metode er en såkalt gastrisk sleeve, der en stor del av magesekken fjernes, slik at den får form som et langt rør.
Større appetitt og lavere stoffskifte
Tidligere trodde forskerne at pasientene gikk ned i vekt etter operasjonen fordi magesekken ble mindre.
De siste årene har de imidlertid fått en dypere forståelse for at inngrepene kan påvirke flere ulike mekanismer som til sammen fører til vekttap.
En av mekanismene er en gulgrønn væske som dannes i leveren og tømmes ut i tolvfingertarmen etter et måltid – såkalt gallesyre.
Gallesyren sørger for at vi kan ta opp fett og fettoppløselige vitaminer fra maten, men den kan også påvirke appetitten.
Ved å undersøke en gruppe fedmeopererte i Amsterdam og to grupper som ikke hadde vært under kniven, oppdaget forskerne at de fedmeopererte hadde mindre av en spesifikk gallesyre som kalles isoursodeoxycholate som kan henge sammen med større appetitt og lavere stoffskifte.
Forsøkene avslørte også at fibertilskudd så ut til å senke nivået av gallesyren – men ikke like mye som fedmeoperasjonene.
Vil utvikle nye strategier for å behandle overvekt
Studiene er i sin første fase, men forskerne håper de etter hvert kan bruke oppdagelsen til å etterligne effekten av fedmekirurgi – uten at pasientene behøver å gjennomgå store operasjoner.
De håper også at resultatene etter hvert kan hjelpe med å skape mer målrettede behandlinger som ikke bare retter seg mot personer med ekstrem overvekt.
«Hvis vi kan forstå hvordan det komplekse samspillet mellom genetikk, tarmbakteriene og kosthold kan regulere gallesyrenivåene, og dermed appetitt og stoffskifte, kan vi kanskje utvikle nye måter å forebygge og behandle overvekt», forteller forskningsleder Christina Menni fra King's College i London i en pressemelding.