Mañana, mañana.
Mange kjenner fristelsen til å utsette gjøremålene sine, for de forsvinner jo ikke.
Kanskje ikke, men det kan likevel være tåpelig å utsette planene sine.
Det tynger samvittigheten, men kan også føre til en rekke andre negative konsekvenser.
Det viser en svensk studie som har blitt publisert i Journal of the American Medical Association (JAMA).
Kan skade helse og lommebok
Studien bygger på data fra 3525 svenske studenter fra åtte ulike universiteter.
Forskerne valgte å se på studenter fordi studielivet vanligvis gir stor frihet og ifølge forskerne samtidig stiller høye krav til studentenes evne til «selvregulering», altså evnen til å styre tanker, følelser og atferd for å nå målene man har satt seg.
I løpet av et akademisk år på ni måneder ble studentene fortløpende bedt om å svare på en rekke spørsmål om livsstilen sin slik at forskerne kunne måle tilbøyeligheten til å utsette gjøremål.
Studentenes poengsum ble deretter sammenlignet med svar på spørsmål om fysiske, mentale og psykososiale problemstillinger som for eksempel om de hadde tendens til å føle seg ensomme.
Og resultatet ga forskerne en klar indikasjon: De studentene som hadde en tendens til å utsette ting, gjorde det dårligere parametre som målte trivsel.
Studentene som utsatte gjøremål, hadde høyere symptomnivå når det gjaldt stress, depresjon og angst.
Samtidig rapporterte de at de hadde mer smerter i overkroppen, sov dårligere og var lite fysisk aktive.
De følte seg også mer ensomme og hadde mer økonomiske problemer, framgår det av studien.
Ifølge forskerne har de fleste mennesker en tendens til å utsette oppgaver og gjøremål.
Men for noen tipper tendensen over og er mer et generelt karaktertrekk som altså kan vise seg å få alvorlige konsekvenser for livskvaliteten.