To på tre år: Nok et romersk skip funnet i en serbisk kullgruve
For andre gang på få år har rester av et romersk skip dukket opp i en serbisk kullgruve. Det ca. 1800 år gamle fartøyet kan ha vært en del av flåten som forsvarte Romerrikets mest utsatte grense.
Åtte meter under jordoverflaten støtte gravemaskinene i slutten av juli på noe helt annet enn den kullåren som arbeiderne lette etter i den enorme Drmno-gruven i Serbia.
I stedet for kull dukket det opp gamle skipsplanker og mellom dem fine sandkorn.
Gruvearbeiderne, som nå må være vant til fremgangsmåten, tok straks kontakt med arkeologene ved universitetet i Beograd.
Det er andre gang på bare tre år at et romersk skipsvrak har dukket opp i den serbiske kullgruven, som ligger nær ruinene av en romersk storby.
Skipene fraktet varer til den begravde byen
Forskerne venter fortsatt på svar fra karbondateringer, men arkeologen Miomir Korac, som leder undersøkelsene av det nye funnet, anslår at skipet stammer fra det 200- eller 300-tallet.
Skipet, som i sin storhetstid målte rundt 20 ganger 3,5 meter, var flatbunnet som en lekter. Forskerne mener derfor at det ble brukt til å frakte varer mellom romerske handelsstasjoner langs Donau.
Bare 1,6 kilometer fra kullgruven ligger restene av Viminacium - hovedstaden i den romerske provinsen Øvre Moesia, som omfattet det meste av dagens Serbia og Kosovo, samt deler av Albania og Nord-Makedonia.
Byen ble anlagt noen få hundre meter fra Donaus sideelv Mlava, men siden den gang har elveløpet flyttet seg opptil tre kilometer. De to skipsvrakene ble derfor funnet under sand i stedet for under vann.
Opptil 40 000 innbyggere skal ha bodd i byen, som hadde både akvedukter, et amfiteater og et kloakksystem.
Flåten på Donau var den siste forsvarslinjen mot barbarene.
I det første tiåret etter Kristi fødsel innlemmet keiser Augustus landområdet sør for Donau i [Romerriket] (https://historienet.no/sivilisasjoner/romerriket/21-grunnleggende-fakta-om-romerriket).
Han gjorde dette for å føre imperiets grense helt opp til elven, slik at den kunne utgjøre et naturlig forsvar mot krigerske stammer som dakerne og sarmaterne, som plyndret og herjet romernes allierte på sørsiden av elven.
Vannmassene var imidlertid ikke nok til å beskytte mot barbarene, og i år 70 e.Kr. beordret keiser Vespasian å befeste elven etter at sarmaterne hadde drept guvernøren i provinsen i et slag året før.
Samtidig opprettet romerne en egen elveflåte som kontinuerlig patruljerte Donau for å holde barbarene ute. Og det er denne flåten de to skipene fra kullgruven i Drmno trolig var en del av.
Arkeologene mener at det nyoppdagede lasteskipet trolig fraktet friske tropper til Viminacium, mens skipsvraket som ble funnet i 2020, antakelig var et krigsskip som sannsynligvis patruljerte Donau-elven for å avskrekke krigslystne barbarer.
Så langt har arkeologene bare gravd ut rundt 2 prosent av provinshovedstaden, som i motsetning til de fleste romerske ruiner ikke ligger begravd under senere byer.
Viminacium ble ødelagt først av Atilla huneren i 441 og deretter av nomadefolket avarene i 582. Selv om romerne senere beseiret avarene i et nytt slag, ble provinshovedstaden forlatt rundt år 600 e.Kr. og aldri befolket igjen.
