Kanskje har du også undret deg over hvorfor noen matvarer nærmest er umulige å la være å spise selv om du vet at de ikke er særlige sunne.
Nå har forskere fra Max Planck-instituttet i Bremen og Yale-universitetet i USA gjennomført en studie der de har målt hjerneaktiviteten til en rekke forsøksdeltakere over en periode på åtte uker.
Resultatene viser at selv en sparsom daglig mengde en bestemt type matvare kan skape endringer i hjernens forbindelser slik at du ubevisst har større tendens til å velge samme matvare igjen senere.
Selve studien stammet fra en undring over hvorfor mennesker er så glade i å spise usunn mat, og hvordan den preferansen oppstår i hjernen vår.
Forskerne hadde selv en hypotese om at hjernens forkjærlighet for sukker og fett utvikler seg over tid. Derfor samlet de en gruppe forsøksdeltakere som fikk en liten pudding fullt av fett og sukker hver dag i åtte uker som et supplement til sitt vanlige kosthold.
En annen gruppe fikk en pudding hver dag med den samme mengden kalorier, men mindre fett.
Oppdaget endringer
Deltakernes hjerneaktivitet ble målt både før og etter at de åtte ukene hadde gått.
I målingene kunne forskerne se at hjernens reaksjon på maten med sukker og fett var større hos gruppen som spiste pudding med mye sukker og fett, og at endringene skjedde i et bestemt nettverk av signalveier mellom hjerneregioner som kalles hjernens belønningssenter, der signalstoffet dopamin spiller en hovedrolle.
Sukker sender lykkefølelse ut i cellene
Tre hjernesentre jobber
Hjernens mesolimbiske dopaminsystem er ansvarlig for at sex, mat og sosiale interaksjoner gir en lykkefølelse. Systemet består av ventral tegmental-området, nucleus accumbens og den prefrontale cortexen.
Mat produserer dopamin
Mat får nevroner i ventral tegmental-området til å produsere dopamin, som sender signaler om lykkefølelse og belønning videre i systemet. Store deler dopaminen flyter tilbake i nevronene igjen når vi for eksempel slutter å spise.
Kokain blokkerer kanaler
Kokain hindrer at dopamin flyter tilbake igjen ved å blokkere transport-kanalene, kanaler som gjenopptar dopamin. Derfor blir mengden dopamin veldig konsentrert og fører til en intens eufori og lykkefølelse.
«Målingene våre av hjerneaktiviteten indikerer at hjernen omprogrammerer seg selv slik at preferansene våre for snacks med fett og sukkes økes», forteller forskningsleder Marx Tittgemeyer til Illustrert Vitenskap.
«Den lærer underbevisst å foretrekke mat som gir belønningen», forklarer han i en pressemelding.
Når forskerne sammenlignet gruppene av forsøksdeltagere, kunne de verken se en forskjell i vekt eller nivået av sukker og kolesterol i blodet etter de åtte ukene.
Men en av forskernes antagelser er at endringene i hjernen vil bli værende etter forsøket.
«Det oppstår nye forbindelser i hjernen, og de oppløses ikke så raskt. Hele poenget med å lære er jo at når man først lærer noe, glemmer man det ikke så raskt», forklarer Marc Tittgemeyer.
Studien er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Cell Metabolism.