STEM: Hva er de største truslene mot menneskeheten?

Og hva mener forskerne?

The Global Challenge Foundation har i samarbejd med Future of Humanity Institute ved Oxford University utarbeidet en risikovurdering og rangering av eksistensielle trusler mot menneskeheten innen de neste 100 årene.

Vurderingen skjer på bakgrunn av beregninger som blant annet ser på sannsynlighet og effekt. De involverte forskerne kommer fra forskningsområder som humanbiologi, klima, økonomi og romfart.

9. Supervulkan kveler kloden i aske

En supervulkan får utbrudd om lag hvert 100.000 år. De er enorme, med over 1000 km3 aske og lava som blir slynget ut. Og det er her faren for menneskeheten ligger.

For når enorme mengder partikler sendes opp i atmosfærens øverste lag, stratosfæren, stanser de solens stråler, noe som får temperaturen til å falle.

Da den indonesiske vulkanen Tambora eksploderte i 1815, spydde ut den «bare» 175 km3 askepartikler, noe som bidro til året uten sommer i 1816, da det falt snø i sommermånedene og mange sultet på grunn av uår.

Tambora er ikke en supervulkan, men utbruddet viser en vulkans makt og demonstrerer hvordan en supervulkan, som er mange ganger kraftigere, ville bare skape en årelang og destruktiv «vulkansk vinter».

8. Global pandemi legger verden øde

Globale pandemier har tidligere truet sivilisasjonen vår – for eksempel tok den influensalignende spanskesyken livet av opp mot 100 millioner mennesker da den herjet i etterdønningene av første verdenskrig.

I dag har vi et bedre forsvar mot sykdommer gjennom økt hygieneforståelse og en større internasjonal beredskap.

Likevel har vårt moderne samfunn en akilleshæl, siden mange transportforbindelser og stor befolkningstetthet gir smitte ekstremt gode vilkår.

I tillegg har vi allerede sykdommer med faretruende egenskaper, som kombinert med en ny mikroorganisme kan få fatale konsekvenser for menneskeheten. Forestill deg for eksempel dødeligheten til rabies koblet med smittefaren til forkjølelse.

7. Asteroidenedslag sender jorden i fryseren

Det anslås at asteroider med en størrelse på 5 kilometer eller mer slår ned med 20 millioner års mellomrom, og at et asteroidenedslag i den størrelsen kan sette i gang en kjedereaksjon som utrydder alt livet på jorda.

I tillegg til de massive ødeleggelsene ved nedslagsområdet vil enorme mengder partikler, akkurat som ved et vulkanutbrudd, bli virvlet opp i atmosfæren, blokkere for solens stråler og skape en såkalt «nedslagsvinter» med flere år med ustabilt og kjølig klima. Dessuten kan et voldsomt nedslag trigge vulkanutbrudd.

I Nasa er man veldig oppmerksom på faren ved asteroidenedslag, og derfor er det planlagt flere forsvarsstrategier hvis et massivt himmellegeme skulle suse mot jorden.

Det er i dag observert 2007 farlige asteroider, og 155 anslås å være større enn én kilometer.

6. Atomkrig sprenger ozonlaget

Siden USA slapp to atombomber under 2. verdenskrig, har atomkrig vært en del av menneskehetens trusselbilde.

I dag har åtte land atomvåpen, inkludert USA, Kina, Russland og Nord-Korea. Dessuten antas det at også Israel har atomvåpen, mens land som Iran også er i søkelyset for å produsere kjernevåpen i det skjulte.

Trusselen er avhengig av spenninger mellom land med atomvåpen, og derfor er trusselbildet svingende år for år.

Skulle det komme en atomkrig, kan det imidlertid få alvorlige konsekvenser for menneskets liv på jorden. Som ved vulkanutbrudd og asteroidenedslag kan atombomber framkalle et kjølig klimaskifte på grunn av de partikkelmengdene som virvles opp etter eksplosjoner og ildstormer.

Dessuten har atombomber kapasitet til å ødelegge ozonlaget, som beskytter alt liv mot farlige UV-stråler fra solen.

5. Nanoteknologi skaper morderiske minimaskiner

I nanoteknologi arbeides det i molekylære størrelsesforhold for å produsere nye materialer, komponenter og produkter som kan løse ulike problemer.

Nanoteknologi brukes i dag i databrikker, solkrem og genteknologi, mens det også forskes på nanoroboter som for eksempel kan levere medisiner i kroppen på en mye mer presis måte enn en innsprøyting eller pille.

Spørsmålet er hva slags andre ting teknologien kan brukes til. Det er særlig en bekymring for at medisinsk nanoteknologi kan bli misbrukt eller at teknologien kan utnyttes til å utvikle atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen.

4. Ekstreme klimaendringer gjør kloden ubeboelig

Klimaendringer har tidligere vært med på å tvinge sivilisasjoner i kne, for eksempel tyder senere års forskning på at ustabile klimaforhold var med på å skyve Maya-riket og Romerriket mot kollaps.

I dag er menneskeheten mye bedre rustet til å takle klimaendringer. Likevel kan utfordringer som global oppvarming sende det moderne samfunnet ut i seriøse problemer.

Forskere er opptatt av hvordan en liten temperaturstigning kan sette i gang en alvorlig kjedereaksjon. For når isen på polene smelter, kan store mengder av drivhusgassen metan slippes ut fra permafrosten, noe som kan øke den globale oppvarmingen og gi temperaturstigninger på opp mot 4–6 grader.

I et slikt scenario vil store områder være ubeboelige, og konsekvenser som massemigrasjon, hungersnød og krig om knappe ressurser kan drive menneskeheten mot sammenbrudd.

3. Bioteknologi skaper dødelig mikroorganisme

I bioteknologi brukes levende organismer til å utvikle nye materialer eller produkter innen områder som medisiner, landbruk og industri.

Mer konkret brukes bioteknologi blant annet til å genmodifisere avlinger, slik at det mer motstandsdyktige overfor skadedyr og sopper. I tillegg brukes teknologien til å produsere legemidler som insulin.

Som ved nanoteknologi består bioteknologiens trussel i hva den kan brukes til i mer dystre henseender. Gjennom bioteknologi kan man for eksempel skape en dødbringende mikroorganisme som via militæroperasjoner, terrorisme eller en enkel laboratorielekkasje kan ende ute iblant oss.

2. Ukjente årsaker blir jordens skjebne

Ifølge forskere er noen av de største truslene dem vi ikke kjenner enda. Tenk bare på atombomben. Før atombombene var man ikke klar over at atomkrig i det hele tatt kunne være en trussel.

I denne kategorien av ukjente trekker forskere også på det såkalte Fermis-paradokset, som setter spørsmålstegn ved hvorfor menneskeheten ikke har hatt kontakt med andre livsformer. For med et utall av stjerner i universet, virker det nærmest umulig at vi skulle være alene.

Forklaringene på paradokset omfatter blant annet at alt intelligent liv naturlig vil kollapse. Hvordan det skjer, vet vi ikke – enda.

1. Kunstig intelligens overtar herredømmet

Kunstig intelligens, der programvare eller maskiner arbeider og reagerer som mennesker, er et viktig forskningsområde, siden det tilbyr en hel ny verden av muligheter.

Men hvordan styrer man en datamaskin som er like smart, om ikke smartere, enn mennesket?

Det er grunnen til at trusselen fra kunstig intelligens kan nå helt opp i 10 prosent. Spørsmålet er om kunstig intelligens vil tillegge menneskenes overlevelse verdi.

I dag har ikke kunstig intelligens nådd et nivå der et slikt scenario er mulig. Men vitenskapens grenser flytter seg hele tiden, og i fjor meldte Google at de hadde utviklet en kunstig intelligens, som i takt med at den ble smartere, også ble mer grådig og ondskapsfull.