Mennesket er et kulturelt vesen, ikke bare fordi vi kan sette pris på kunst, men også når man legger den opprinnelige betydningen av ordet kultur til grunn: Vi viderefører atferd fra eldre generasjoner til nye ved å observere og lære. Vi er med andre ord et dyr som kan videreformidle kunnskap vi selv har skaffet oss, til andre som kan lære av oss.
Evnen til å gi kultur videre har gjort oss i stand til å lage biler, sende folk til månen og utvikle internett. Selv om for eksempel sjimpansen kan lære ved å observere andres atferd, er mennesket det eneste dyret som kan stable ny viten oppå gammel – og akkumulere den. Om det har gjort oss lykkeligere, er tvilsomt, men det er likevel imponerende.
Jill Byrnit har vært med på å skrive en rekke fagbøker og vitenskapelige artikler om sosiale relasjoner hos mennesker og andre primater.
Evnen vår til å sammenligne vår egen situasjon med andres gjør også at vi kan sette oss i andres sted og finne ut hva som skal til for at livet vårt skal ligne mer på andres.
Denne evnen til å skape perspektiv har gitt menneskeheten store fordeler i kampen for å overleve fordi det første skrittet mot å endre livet til noe bedre er å forestille seg et liv som ser annerledes ut – uten forestillingsevnen kan vi ikke ha noen plan for hvor vi er på vei.
Vi kan jakte på drømmer
Evnen til å sammenligne oss med andre betyr at vi kan tilpasse livet vårt, og at vi kan jakte på drømmer. På mange måter er det altså glimrende å sammenligne seg med andre mennesker, men sosiale medier gjør at det blir mer og mer problematisk.
Foreløpig finnes det ikke så mye kunnskap om sosiale mediers innflytelse på vårt sosiale liv fordi det er et nyere fenomen, og fordi det finnes mange ulike plattformer som er vanskelige å sammenligne. Men en del av forskningen har sett på en enkelt plattform, verdens største sosiale medium, Facebook.
Noen av studiene har vist en sammenheng mellom hvor mange timer forsøkspersoner bruker på Facebook, og sannsynligheten for at de får depressive symptomer. Andre studier har kommet fram til en sammenheng mellom glede og bruk av Facebook. Facebook gjør altså folk både mismodige og glade.
For å lære mer om hvorfor noen Facebook-studier viser at folk blir lykkelige, og andre at de blir ulykkelige, delte forskere forsøkspersonene inn etter om de bruker det sosiale mediet aktivt eller passivt.
Aktivt vil si å delta i sosiale utvekslinger som debatter, å lete etter konserter eller å forsøke å spore opp barndomsvenner.
Passiv bruk er å følge med på andre folks liv – alt fra venner og bekjente til mediepersonligheter eller andre kjente personer.
Dyr observerer og lærer også
Aper lærer om honning
Forskere har påvist at sjimpanser observerer sine artsfrender og på den måten lærer kunsten å trekke ut næringsrik honning fra vanskelig tilgjengelige steder, for eksempel en trestamme, ved å bruke passende redskaper, for eksempel pinner.
Kråker frykter masker
I et forsøk ble kråker fanget inn av en maskert mann før de kom tilbake til friheten hos artsfrendene sine. Like etter hadde de andre fuglene lært leksen, og nå var alle fuglene i gruppen vaktsomme overfor maskerte mennesker.
Blekkspruter velger likt
Virvelløse dyr lærer også av hverandre. I et eksperiment skulle en blekksprut velge mellom to gjenstander som var identiske bortsett fra fargen. En annen blekksprut observerte den første og valgte deretter konsekvent samme gjenstand.
Forsøket tegnet et klart mønster: Aktiv bruk er bra, passiv bruk gir mistrivsel. Ved å følge med på hva andre gjør, sammenligner vi også vårt eget liv med dem, og dessverre fører de sammenligningene ofte til misunnelse.
Facebook forvrenger virkeligheten
Utenfor kyberrommet ville vi vanligvis sammenligne oss med naboer, venner eller bekjente, altså mennesker som lever liv som vanligvis ikke er så forskjellige fra vårt eget. Og vi ville følge dem over tid og derfor ha mulighet til å følge både opp- og nedturer.
Slik foregår ikke sammenligningen på sosiale medier. De livsfortellingene folk deler på for eksempel Facebook, er på ingen måte representative.
Helt vanlige sosialpsykologiske mekanismer gjør at alle brukerne prøver å framstå i et så godt lys som mulig, og derfor sorterer vi ut fotografier og fortellinger som tegner et trist eller bare vanlig og middelmådig bilde av livet vårt.
Brukerne som ser glansbilder av andres liv, kan få prestasjonsangst og FOMO, fear of missing out, fordi de føler det går dårlig med dem sammenlignet med alle andre, som har så mye mer fargestrålende og interessante liv.
VIDEO: Se sjimpanser etterligne hverandres jakt på honning
Sjimpanser speiler seg i artsfrendene sine og etterligner gunstig atferd. Dermed lærer de for eksempel å bruke pinner til å få ut honning av et termittreir med. *Kilde: Limbe Wildlife Center*
Dessuten har sosiale medier gjort sammenligningsgrunnlaget uendelig mye større enn den gangen vi sammenlignet oss med mennesker fra vår fysiske sfære. Facebook har omkring 2,2 milliarder brukere i måneden og dermed like mange å sammenligne seg med.
Og vondt blir verre hvis vi ikke engang kjenner dem vi følger på Facebook.
Vitenskapelige studier har vist at Facebook-brukere som først og fremst følger folk de ikke kjenner fra det fysiske livet, i mye høyere grad føler at andre mennesker lever et bedre liv enn de selv.
I samme retning – og kanskje enda mer uheldig – har forskningsresultater vist at misunnelsen blir verre jo lenger vi bruker Facebook passivt. De Facebook-brukerne som har brukt Facebook i mange år, har en sterk opplevelse av at andre mennesker er lykkeligere enn de selv, og at livet generelt er urettferdig.
Psyken vår har med andre ord bedre av å se oppdateringer på Facebook om hverdagsopplevelser enn pseudovirkelige glansbilder av livet. Bare med ekte hverdagsopplevelser kan vi speile oss i virkeligheten.