Pizza eller burger? Langermet eller T-skjorte? Kaffe eller te? Hver eneste dag tar du tusenvis av bitte små valg som du sikkert knapt nok er klar over.
Hver beslutning er resultatet av at flere ulike hjernesentre tar tidligere erfaringer fram fra lagrene og vurderer betydningen av dem for din nåværende situasjon.
Nå har forskere ved Johns Hopkins-universitetet i USA en måte å smugtitte på tankene dine i sekundene før du treffer en beslutning. Og veien går gjennom øynene dine.
Ufrivillige bevegelser avslører tanker
Når vi får to ulike valgmuligheter, har øynene våre nemlig en tendens til å bevege seg i raske rykk mellom de to mens vi vurderer fordeler og ulemper.
Nå har forskerne oppdaget at hastigheten kan avsløre preferansene våre og forutsi hva vi ender opp med å velge.
De små øyebevegelsene fra ett sted til et annet er de samme som du bruker når du leser en tekst på en skjerm eller en bokside.
Bevegelsene kalles sakkader, og de kan ta bare noen titalls millisekunder. Dessuten er øyebevegelsene, til forskjell fra bevegelsene i armer og bein, nesten helt ufrivillige. Og det kan gi forskerne et sjeldent innblikk i de ubevisste prosessene i hjernen.
Kan få større betydning
I studien, som er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Current Biology, ba forskerne 22 forsøkspersoner om å gå på en tredemølle og deretter velge mellom to ulike muligheter på en dataskjerm: en kort spasertur oppover en bratt stigning eller en lengre tur på flatt underlag.
Forskerne overvåket deltagernes øyebevegelser ved hjelp av høyhastighetskameraer og oppdaget at øynene utførte massevis av bevegelser i løpet av noen få sekunder.
Dessuten hadde forsøkspersonene en tendens til å bevege øynene raskere når de så mot den valgmuligheten de endte med å velge. Jo kraftigere bevegelsen var, jo mer så de ut til å foretrekke det valget.
Det er en ekstremt komplisert oppgave å få tilgang til beslutningsprosessene våre i sanntid, og forskerne mener derfor at de små ubevisste sakkadebevegelsene etter hvert kan bli en lettere snarvei. Dessuten håper de at målinger av de bitte små bevegelsene en gang kan hjelpe oss med å oppdage sykdommer i hjernen, for eksempel parkinson, mye tidligere.