Kondomets historie: Fra tarmer til silke og steppegress

Det første forhistoriske tegnet på kondomet skal finnes i en mørk og fuktig grotte i Frankrike. En mann med et hylster på kjønnsorganet opptrer stolt og oppreist på et hulemaleri i den 300 meter lange Grottes des Combarelles i Aquitaine. Noen arkeologer mener at det er snakk om den tidligst kjente formen for prevensjonsmiddel, men teorien er omstridt.

Kondomer ca. 3000 f.Kr.: Geiteblærer

Kong Minos fikk hjelp fra dyrene

Den første kondomlignende innretningen kjent i historisk tid – dvs. fra skriftlige kilder – er Kong Minos’ geiteblære. Minos var konge av Knossos på Kreta og hadde ifølge den mytiske overleveringen en del problemer i sovekammeret. Sæden hans inneholdt nemlig skorpioner og slanger, og først da han, eller konen Pasiphaë, begynte å bruke en geiteblære som beskyttelse, ble det fart på lakengymnastikken.

Kondomer ca. 1000 f.Kr.: Hylstre av lin

Egypterne beskyttet seg mot flatorm

De gamle egypterne hadde et svare strev med orm. Nilområdets stillestående ferskvannsmudder vrimlet av flatormlarver som trengte inn gjennom huden på befolkningen og videre til leveren, blæren og andre organer.

Sykdommen, som i dag er kjent som bilharziose, gjorde oldtidens Egypt kjent som "landet der guttene har menstruasjon", fordi de tisset blod. Og for å beskytte seg mot den grufulle lidelsen, som egypterne mente var seksuelt overført, dekket mennene penis med et tynt hylster av lin.

Kondomer ca. 50 f.Kr.: Dyretarmer

Romerne gikk til orgier iført fåretarm

De orgieglade romerne anså ikke kondomet som et middel mot graviditet, men de var opptatt av dets effekt mot kjønnssykdommer. De brukte kondomlignende anordninger av geite- og fåretarmer, og det er til og med spekulert om de brukte hud fra døde krigere.

Kondomer i år 0: Silke vætet i olje

Kineserne kjørte den inn med glatt stoff

I Østen dekket keisertidens kinesere gjerne det mannlige kjønnsorgan med et tynt silkeklede dyppet i olje for optimal glideeffekt. Japanerne foretrakk heller den såkalte kabuta-gata, et tørket skilpaddeskjold eller lærstykke som bare dekket glansen.

Kondomer i 1564: Bomullslerret

Spyttimpregnerte lerretskluter tok kampen opp mot syfilis

Europeerne tok syfilis med hjem fra Den nye verden, og på 1500-tallet spredte franske erobringshærer sykdommen ut over hele Europa. Den kjente italienske legen Gabrielle Fallopio beskrev i sin bok ”Om den franske sykdom” (1564) hvordan et lite stykke bomullslerret over penishodet kunne gi beskyttelse, særlig hvis det ble impregnert med midler man hadde for hånden som spytt eller, enda bedre, et dryss kvikksølvsalt. Fallopio testet visst nok kondomet på 1100 menn, som alle unngikk syfilis.

Kondomer på 1600-tallet: Tarmovertrekk

Slakteren leverte også til soveværelset

I løpet av 1600-tallet ble kondomer laget av innvoller fra fisk, kveg og sau mer vanlig. I starten ble de laget av slaktere og fiskehandlere som hadde forstand på tarmer og blærer, men etter hvert som innretningen vant innpass ikke bare som beskyttelse mot sykdom, men også som prevensjonsmiddel, ble fremstillingen mer spesialisert. Kondomet ble f.eks. behandlet med svovel for å gjøre det glattere, og i 1750 åpnet den første kondomforhandleren i London.

Kondomer i 1855: Vulkanisert gummi

Goodyear ga verden gjenbrukskondomet

I 1839 fant den amerikanske kjemikeren Charles Goodyear ut at man kunne vulkanisere gummi – dvs. tilsette svovel under oppvarmingen og dermed bevare elastisiteten – og plutselig ble det mulig å masseprodusere mer slitesterke og fleksible kondomer. De første kom ut i 1855, var 1–2 mm tykke – og kunne gjenbrukes. Etter en skånsom vask i såpevann og tørking på spesiallagde tørkestativer var kondomet så godt som nytt.

Kondomer i 1929: Latex

Gummi tilsatt vann førte elskende nærmere sammen

Youngs Rubber Company fra USA kom som de første ut med latexkondomet i 1929. Latex er gummi som er blandet med vann, og dermed blir det mye tynnere og mer fleksibelt. Kondomene kunne nå strekkes opptil åtte ganger normalstørrelsen, og tykkelsen kom ned under 1 mm. I dag fås de vanligste latexkondomene i tykkelsen 0,06 mm.

Kondomer i 2016: Steppegress

Australsk gress skal forsterke latexkondomet

Et forskerteam ved University of Queensland vil utvikle et kondom av en blanding av latex og den australske busksteppe-gressarten spinifex. Kondomet blir 30 % tynnere enn alminnelige kondomer og like holdbart. Spinifex-gress inneholder en spesiell nanocellulose – den styrkegivende komponenten i planters cellevegger – som i forbindelse med latex gjør kondomene 20 % sterkere.