Guidet tur: Forskerne blir med under laknene

Du tenner på gode gener

Velkommen til første del av turen – sansene dine. De velger sexpartneren din for deg, og du er ikke bevisst på grunnlaget for valget. Du aner ikke hvorfor du tenner på partnerens ansikt, stemme eller lukt, men vitenskapen kan heldigvis forteller deg mer om det.

Sansene sender store mengder opplysning til egne sansesentre i hjernen, som avkoder dem og sender beskjeder videre til blant annet hjernens belønnings- og humørsenter.

Sansene og hjernen samarbeider om å tenne lysten, men de er kresne – og det kan du takke millioner av år med evolusjon for.

For det første er sansene dine tunet inn på andres hormoner, slik at du blir tiltrukket av den som gir deg størst sannsynlighet for å få barn.

For det andre borer sansene seg helt inn i de potensielle partnernes DNA, slik at du kan gå etter den som vil gi barna best mulige gener.

Og på dette punktet balanserer hjernen mellom to ulike ønsker.

På den ene side tenner den på gener som er ulike fra dine egne. På den annen side holder den seg – for sikkerhets skyld – til det den kjenner best.

1. stopp: Øret

Syklus gjør stemmen sexy

En kvinnes stemme endrer seg i løpet av menstruasjonssyklusen. Og ikke bare kan ørene til mannen oppfatte endringen – han tenner mer på stemmen når hun er i den mest fertile delen av syklusen.

Det avslører et amerikansk forsøk der forskerne studerte menns og kvinners reaksjon på kvinnestemmer tatt opp på ulike tidspunkter i syklusen.

En analyse av spørreskjemaer viste at forsøkspersonene synes stemmene tatt opp i den mest fertile fasen var mest tiltrekkende.

Men forskerne kunne også måle forsøkspersonenes hjerterytme og svettekjertler, og det viste at de tente mest på disse stemmene. Helt ubevisst tiltrekkes mannen av kvinner som er fruktbare.

2. stopp: Øyet

Partneren ligner foreldrene dine

Amerikanske forskere viste en rekke forsøkspersoner to ulike typer bilder.

Den ene var av helt fremmede mennesker, og den andre av fremmede mennesker der ansikter hadde blitt justert til å ligne mer på bilder av forsøkspersonene selv eller foreldrene.

Forsøkspersonene synes de justerte bildene var mest tiltrekkende. Forholdet var derimot omvendt hvis forsøkspersonene på forhånd visste hvordan bildene hadde blitt skapt.

Forskerne mener at de mekanismene som sørger for at vi knytter oss til foreldrene våre i barndommen, også er med på å skape de seksuelle preferansene våre.

Samtidig føler vi et kulturelt styrt avsky ved tanken på sex med familiemedlemmer – en avsky som hjelper til med å forebygge innavl.

3. stopp: Nesen

Fremmede gener dufter

Fisk, fugler og pattedyr lukter seg fram til den ideelle partneren, og du er ikke noe unntak. Nesa kan fange opp hvilken type såkalte HLA-1-proteiner et annet mennesker har på cellene sine.

HLA-1-proteinene finnes overalt i kroppen, og de spiller en viktig rolle for å beskytte cellene dine mot virus. De finnes blant annet i en A-, B- og C-variant, og luktesansen din sørger for at du faller for personer som har andre varianter enn deg selv.

Du synes lukten av dem er mer tiltrekkende, sex med dem er mer tilfredsstillende, og du har mer lyst til å få barn med dem.

Det evolusjonære formålet med å søke opp fremmede HLA-1-proteiner er at du dermed sikrer at barna dine får en miks av ulike HLA-1-varianter.

En god miks vil antagelig sørge for at barna tåler angrep fra virus bedre.

Hjernen eksploderer

Så er vi i hjernen – i rett i tid til dagens hoved­attraksjon: samleiet.

Under denne akten blir kroppen overveldet av et virvar av elektriske signaler og hormoner – og den frigir dessuten en rekke ulike kroppsvæsker. Hjernen mottar inntrykk fra hele kroppen, men fokus er særlig rettet mot kjønnsorganene.

Både mannens såkalte glans og kvinnens klitoris inneholder tusenvis av nerveender, som gir hjernen beskjed om selv den minste berøring. Det er i høy grad disse områdene som er nøkkelen til å oppnå orgasme, men ikke alltid.

Stimulering av anus kan også føre til orgasme, noen kan få orgasmer kun via tankens kraft, og ifølge flere forskere har kvinner et såkalt g-punkt i skjeden, som kan gi orgasmer – sistnevnte er imidlertid sterkt debattert, og orgasmer via skjeden skyldes kanskje i stedet indirekte stimulering av klitoris.

Akkurat hvordan kroppen og hjernen stimuleres, har også stor betydning. Hemmeligheten ser ut til å være rytme. Rytmen synkroniserer nervesignaler fra hele kroppen og luller hjernen inn i en form for transe som lukker resten av verden ute.

Til slutt når signalene en endelig grense, og hjernen eksploderer i nytelse.

4. stopp: Hjernen

Orgasmen gjør deg lykkelig

Aktiviteten i hjernen stiger langsomt under sex og når høydepunktet under orgasmen – det viser et forsøk der kvinner fikk orgasmer i en såkalt fMRI-skanner.

Samtidig frigis et vell av ulike hormoner i blodet, blant annet oksytocin, som spiller en viktig rolle i følelsen av kjærlighet, og opioider, med en effekt som minner om rusen fra euforiserende stoffer som kokain og heroin.

Resultatet er en følelse av lykke som ruller gjennom hjernen og kroppen.

Forskerne har fortsatt ikke et klart bilde av hvordan en orgasme oppstår, men rytme ser ut til å spille en viktig rolle.

Rytmiske inntrykk fra alle sansene våre skaper kanskje en form for transe som til slutt ender i en orgasme.

Noen forskere mener dessuten at evnen til å utføre rytmiske bevegelser har blitt opprettholdt over millioner av år via seksuell seleksjon, altså at vi har foretrukket å få barn med partnere som en god nok rytmesans.

Denne preferansen kan skyldes at evnen til å utføre rytmiske bevegelser er et tegn på generell helse og god koordinasjonsevne.

Sex redder dit liv

Orgasmen er overstått, og vi er nå ved siste stopp på turen. Her skal vi se litt på hvordan effekten av sex fortsetter i hele kroppen din selv lang tid etter selve samleiet.

I de første minuttene er du fortsatt påvirket av de hormonene som ble frigitt under akten.

Du er høy på oksytocin, som får deg til å føle et tett og kjærlig forhold til personen ved siden av deg. Og opioidene i blodet tvinger kroppen ned et par gir, slik at du merker en følelse av tretthet.

Alt i alt er denne perioden ideell til å bli værende i sengen – og en god omgang hygge etter sex vil dessuten ibetydelig grad øke den seksuelle tilfredsstillelsen i forholdet helt generelt.

Nivået av oksytocin og opioider faller like etter, men samleiet har virkninger som er mer langvarige. Hos kvinner fører hyppig sex for eksempel til en generell stigning i mengden av østrogen – et hormon som blant annet påvirker immunsystemet.

Og studier viser dessuten at sex kan forebygge en lang rekke sykdommer, blant annet hjerte-kar-sykdommer og kreft.

5. stopp: Immunforsvaret

Immunceller forbereder graviditet

Sex endrer kvinners immunsystem. Men akkurat hvordan det skjer, er fortsatt uklart.

Hormonet østrogen spiller antagelig en stor rolle, men også bakterier fra partneren, den fysiske påvirkningen fra samleiet og signalstoffer i hjernen kan være involvert i endringene.

I et amerikansk forsøk avslørte forskerne at hyppig sex førte til en forskyvning i mengden av to ulike antistoffer i kroppen.

Antistoffer er proteiner som immunceller frigir i kampen mot bakterier og virus. De gjenkjenner og binder seg til overflaten av inntrengerne og hjelper immunsystemet med å eliminere trusselen.

Sex påvirket særlig mengden av antistoffene i perioden omkring eggløsning, og forskerne mener at forskyvningen øker sjansen for graviditet.

Dels sikrer den sædceller en sikrere passasje til egglederen, dels sørger den for at det tidlige fostret er bedre beskyttet mot infeksjoner.

6. stopp: Prostata

Utløsning beskytter mot kreft

Prostatakreft er den vanligste typen kreft hos menn over 50 år – men forskerne har oppdaget en enkel måte å forebygge sykdommen på.

En stor amerikansk studie har avslørt at menn som fikk over 21 utløsninger i måneden, hadde omkring 20 prosent lavere risiko for prostatakreft enn menn som bare hadde 4–7 utløsninger i
måneden.

Prostata står for å danne sædvæsken, og forskerne mener at kreftframkallende stoffer kanskje kan hope seg opp i prostata hvis ikke sædvæsken skiftes ut med jevne mellomrom.

7. stopp: Hjertet

God sex forebygger hjertesykdommer

Sex er bra for kvinners hjerter. Det viser en stor amerikansk studie som så på sammenhengen mellom sexliv og risikoen for hjerte-kar-sykdommer hos eldre mennesker.

Kvinner som levde i et forhold med ekstremt god sex, hadde forholdsvis lav risiko for sykdommene.

Den gunstige effekten kan blant annet skyldes at god sex senker mengden av stresshormoner i blodet og i det hele tatt gir en bedre mental helse.

Studien viste til gjengjeld at eldre menn hadde bedre av å holde litt igjen med de seksuelle aktivitetene.