5 myter om sex: «Kvinner har et G-punkt»
Har afrikanere lengre peniser? Og er det et tidspunkt i kvinners syklus der de kan være sikre på å ikke bli gravide? Vi har skilt feil fra fakta slik at du kan lære mer om de vanligste mytene om sex.
Vi tenker ofte på det, men snakker sjelden om det. Sex er derfor emne der misforståelser og myter har fritt spillerom.
For eksempel har de fleste hørt at afrikanske menn har større peniser enn mennene hos andre folkeslag. Men hvor kommer den myten fra, og har den hold i virkeligheten?
Vitenskapen kan heldigvis gi oss svar på slike spørsmål. Vi er derfor utforsket forskernes studier for å avsløre den ofte overraskende sannheten bak noen av de vanligste mytene om sex.
Innholdsoversikt
Størrelse
MYTE 1: «Afrikanere har lengre peniser»
En amerikansk studie avslørte at den gjennomsnittlige penislengden var stort sett den samme for ulike etniske grupper.
En omfattende analyse av penisstørrelse hos 15 521 menn fra 16 ulike land avslørte i 2014 at det ikke er noen statistisk signifikant forskjell på størrelsen i de ulike landene. Dermed er det ikke noe vitenskapelig belegg for den vanlige påstanden om at menn av afrikansk avstamming har større peniser enn andre.
Målinger fra Nigeria viste for eksempel en gjennomsnittlig lengde for peniser i slapp tilstand på 8,16 centimeter. Og da forskere i Tanzania målte peniser i slapp, men utstrakt tilstand – et mål som svarer noenlunde til lengden på en erigert penis – fikk de et gjennomsnitt på 11,5 centimeter. Begge tall ligger nær de internasjonale gjennomsnittene, som var henholdsvis 9,16 og 13,24 centimeter.
En studie blant 1661 amerikanske menn av ulike etnisiteter fant heller ingen statistisk signifikante forskjeller mellom gruppene. Hvite amerikanere, afroamerikanere og asiatiske amerikanere hadde gjennomsnittslengder for erigert tilstand på henholdsvis 14,2, 14,7 og 14,1 centimeter.
MYTE 1 ER: USANN.
Kjønnsorganer
MYTE 2: «Menns og kvinners kjønnsorganer er helt ulike»
Gutters og jenters kjønnsorganer er helt like i begynnelsen av fosterutviklingen (øverst).
Kvinners og menns kjønnsorganer ser helt ulike ut, men faktisk er de bygd opp av stort sett de samme delene. Likhetene skyldes at kvinnelige og mannlige kjønnsorganer i de første ukene av fostrets utvikling er helt like.
Fra det felles utgangspunktet utvikler de seg i ulike retninger; for eksempel utvikler kvinnenes eggstokker og mennenes testikler seg fra den samme strukturen, såkalte gonader.
Når fostret er seks uker gammelt, består de ytre kjønnsorganene hos begge kjønn som en liten knoll, et par folder og to oppsvulmede områder. Hos jenter utvikler de tre strukturene seg til henholdsvis klitoris, de indre kjønnsleppene og de ytre kjønnsleppene. Hos gutter blir de penis, urinrør og pung.
MYTE 2 ER: USANN.
G-punkt
MYTE 3: «Kvinner har et G-punkt»
Dette røntgenbildet viser et samleie mellom en kvinne og en mann. Kvinnens G-punkt sitter angivelig på skjedens forreste vegg (rød sirkel).
Kvinnens G-punkt er et bestemt område av skjeden som ved stimulering kan gi kvinnen intens nytelse. Men forskerne er ikke enige om punktet faktisk eksisterer.
Tilhengere av G-punktets eksistens mener at ligger fem til sju centimeter inne i skjeden på den forreste skjedeveggen. Dette standpunktet underbygges blant annet av en kinesisk studie som viste at det i nettopp dette området sitter en samling nerver.
Andre forskere er imidlertid skeptiske til den konklusjonen. De mener at bevisene ikke er nok til å konkludere med at skjeden har en egen anatomisk struktur der G-punktet angivelig skulle befinne seg. Det er også mange kvinner som ikke opplever nytelse i forbindelse med stimulering av området.
En mulig løsning på uenigheten er at G-punktet egentlig bare er en forlengelse av klitoris. Størrelsen på klitorisvevet varierer fra kvinne til kvinne, noe som kan forklare hvorfor bare noen kvinner føler at de har et G-punkt.
MYTE 3 ER: UAVKLART.
Tanker
MYTE 4: «Menn tenker på sex hvert 7. sekund»
Menn tenker ofte på sex, men en amerikansk studie viser at det ikke er så ofte som man kan tro.
Menn tenker mer på sex enn kvinner, men de gjør det ikke like ofte som myten påstår. I en amerikansk studie fra 2012 skulle 283 studenter i løpet av en uke telle hvor ofte de tenkte på mat, søvn eller sex.
Resultatene viste at menn tenker på sex 34,2 ganger i døgnet – nesten to ganger hver våken time – mens kvinnene hadde sextanker litt over en gang i timen, 18,6 ganger om dagen. Hos begge kjønn var sex det emnet tok mest plass i tankene.
Mennenes sextanker skyldes kanskje at menn tenker mer på sine grunnleggende behov enn kvinner gjør. Studien viste nemlig at menn oftere enn kvinner tenker på mat og søvn.
MYTE 4 ER: USANN.
Syklus
MYTE 5: «Kvinners syklus har en trygg periode»
Kvinnen kan bare bli gravid i en kort periode hver måned – men det kan være vanskelig å avgjøre når denne perioden begynner og slutter.
Hvis en mann og en kvinne vil ha sex uten å bli gravide, er det tryggeste valget å bruke prevensjonsmidler som kondomer og p-piller. Men graviditet kan også unngås ved å holde godt øye med kalenderen.
Graviditet er nemlig bare mulig når mannens sædceller kan befrukte en av kvinnens eggceller. Det skjer om lag en gang i måneden fra eggløsning og opptil tre dager fram. Sex kan imidlertid ende i graviditet selv om samleiet finner sted noen dager før eggløsningen, fordi sædceller kan overleve fire dager i kvinnen.
Alt i alt er det et vindu på omkring sju dager hver måned der kvinnen kan bli gravid. Og utenfor dette vinduet er det i prinsippet mulig å ha sex uten risiko for graviditet.
Syklus er delt i tre
Livmor kaster ut slimhinne
Tegningen viser et tverrsnitt av livmorens slimhinne og utviklingen dag for dag. I løpet av syklusens første om lag fem dager støtes slimhinnen ut før en ny vokser fram. I denne perioden kan ikke kvinnen bli gravid.
Eggstokk frigjør egg
Slimhinnen vokser fortsatt i livmoren, og rundt dag 14 frigjøres egget fra eggstokken slik at det kan befruktes. Samleie allerede fra dag ti kan imidlertid føre til graviditet fordi sædcellene kan overleve fire dager i kvinnen.
Slimhinne blir brutt ned
Fra rundt dag 19 og fram er det igjen ikke mulighet for graviditet. Den ubefruktede eggcellen går til grunne, og cellene i livmorens slimhinne begynner å dø før hinnen igjen blir utstøtt i begynnelsen av den neste syklusen.
I praksis er det imidlertid vanskelig å vite nøyaktig når denne trygge perioden inntreffer. Det skyldes at tidspunktet for eggløsningen er vanskelig å avgjøre. Vanligvis finner den sted 14 dager før begynnelsen av neste menstruasjon, men det er forskjell mellom kvinner.
Hvis kvinnen har 24 dager mellom hver menstruasjon, vil den trygge perioden ligge fra 13 dager etter siste menstruasjonsstart til seks dager etter neste menstruasjonsstart. Men hvis kvinnen har en menstruasjonssyklus på 32 dager, vil den sikre perioden ligge fra 21 dager etter siste menstruasjonsstart til 14 dager etter neste menstruasjonsstart.
Usikkerhetene betyr at det er risikabelt å stole på kalenderen. Selv når metoden brukes riktig, er det 15 prosents sannsynlighet for at kvinnen blir gravid i løpet av en periode på 12 måneder.
MYTE 5 ER: DELVIS SANN.