Studien hans, som er publisert i tidsskriftet Jerusalem Journal of Archaeology, har imidlertid fått flere eksperter til å heve øyenbrynene.
De mener at Garfinkel ikke legger fram sterke nok beviser for teorien sin, som er basert på analyser av fem befestede byer spredt rundt Jerusalem.
Ifølge arkeologen kan byene dateres til begynnelsen av 900-tallet f.Kr. – noe som betyr at byene ble grunnlagt rundt to hundre år tilbake enn antatt.
Hvis Garfinkel har rett, var de spredte bosetningene en del av kongeriket Juda (Judea) og ble bygd på den tiden kong David antas å ha hersket over Israel.
Han må med andre ord ha styrt over et kongerike av betydelig størrelse – noe mange forskere opp gjennom årene har stilt spørsmålstegn ved siden det finnes få bevis for at det fantes faktiske byer på kong Davids tid.
Garfinkel bygger særlig teorien sin på likheten mellom bygninger i byene, en likhet som tyder på at de var en del av et samlet nettverk.
Byene er også forbundet med et velordnet veinett – et annet mulig tegn på at de var en del av det samme riket, hevder han.
Vekker oppsikt
Funnene hans er oppsiktsvekkende, for historisk sett vet vi nesten ingenting om David utover det som står i Bibelen.
Derfor diskuterer forskerne heftig om de bibelske beretningene om kong Davids storslåtte regjeringstid stemmer.
I Bibelen beskrives kong David som en ung gjeter som blir berømt etter å ha drept kjempen Goliat.
Han blir konge over stammene i Juda og senere over hele kongeriket Israel.
En «overforenkling»
Garfinkels forskning bekrefter den bibelske tolkningen av kong David som en mektig hersker som styrte et stort rike.
Men ifølge fagfeller er teorien hans basert på en forenklet analyse.
«Jeg synes det er en overforenkling, og at han forflater detaljene», sier Aren Maeir, arkeolog ved Bar Ilan-universitetet i Israel, til The Times of Israel.
«Det er mange små detaljer jeg ikke er enig i, og det er generaliseringer over lang tid som er problematiske.»