Hva er kokain?
Kokain er et euforiserende stoff som utvinnes av blader fra den søramerikanske kokabusken (Erythroxylum). Kokabusken vokser vilt i fjellområder, og det finnes mer enn 250 arter av den.
Kokain ble tradisjonelt brukt av inkaene i Andesfjellene.
De tygget på bladene for å tåle høyden og som et middel mot tretthet.
Kokabusken inneholder organiske stoffer, såkalte alkaloider, som har en kjemisk innvirkning på både dyr og mennesker. Kokain er et av kokabuskens alkaloider, og det er mellom 0,23 og 0,96 prosent av det i tørkede kokablader.
I dag finner mange kokaplanter vei til illegale laboratorier som utvinner kokain fra bladene og gjør det om til en bitter, hvit saltkrystall. Det skjer gjennom en kjemisk prosess som inneholder miljøskadelige kjemikalier som parafin og syre.
Saltkrystallen heter kokainhydroklorid og består vanligvis av 30–40 prosent rent kokain.
Ifølge FNs siste World Drug Report tar 269 millioner mennesker stoff verden over, noe som er en stigning på 30 prosent siden 2009.
Kokain er et av de mest populære stoffene og anslås å bli tatt av 24,5 millioner mennesker i verden.
Hva gjør kokain med kroppen?
Kokain er kjemisk hjernevask
Når kokain sniffes, tas opp det gjennom nesens slimhinner og transporteres ut i belønningssystemet i hjernens limbiske system – også kalt «krypdyrhjernen».
Det området av hjernen aktiveres naturlig når sansene våre blir stimulert av noe vi blir glade av – et stykke sjokoladekake, en god sang eller et kyss av en vi er glad i.
Kokain aktiverer også belønningssenteret, men det skjer utenom vårt naturlige inntrykk fra sanseapparatet ved en direkte kjemisk prosess som frigjør store mengder av nevrotransmitteren dopamin i kroppen.
Dopamin gir oss en følelse av lykke og tilfredshet, og derfor kalles dopamin også for «lykkestoffet».
Når dopamin frigis i hjernen gjennom naturlige stimuli, pumper såkalte transportproteiner det frigjorte dopamin ut av mottakernerven og tilbake inn i avsendernerven.
Dopamin gjenopptas altså av hjernecellene i et slags gjenbrukssystem som gjør hjernen i stand til å skille ut dopamin neste gang den opplever noe den liker.
Misbrukere jakter på den første rusen
Siden kokain blokkerer transportproteinene i hjernen, kan ikke dopamin gjenbrukes, og jo mer kokain man inntar, jo mindre dopamin blir det.
Det forklarer også hvorfor der er umulig å gjenta første gang man tar kokain. Derfor tvinges misbrukerne til å ta større og større mengder stoffet for å oppnå den samme lykkefølelsen.
Når rusen har lagt seg, rammer nedturen fordi hjernen har underskudd av dopamin.
Noen opplever rastløshet, irritasjon og anspenthet eller angst og paranoia, og med tiden uteblir kokainens virkning nesten helt.
Når ble kokain funnet opp?
Kokain ble først utvunnet fra kokablader i 1859 av kjemikeren Albert Niemann.
På 1880-tallet ble det populært i legekretser – blant annet hos den østerrikske psykiateren Sigmund Freud.
«Hvis ett menneske har ansvaret for å gjøre kokain til et rekreativ stoff, så er det Freud.» Dominic Streatfeild – forfatter av boken “Cocaine: An Unauthorised Biography”.
I brev til kolleger beskrev Freud hvordan han begynte å ta stoffet «mot depresjon og forstoppelse, noe som har vist seg å være en stor suksess».
Senere samme år utgav han en vitenskapelig artikkel ved navn «Über Coca» der han beskriver «den mest utsøkte opphisselse … en oppstemthet og varig eufori» etter å ha inntatt kokain første gang.
Psykiateren Sigmund Freud var ikke bare glad i sigarer. Han var også stor tilhenger av kokain, som han tok jevnlig selv og skrev ut som medisin til mange av pasientene sine.
Ifølge forfatteren av boken «Cocaine: An Unauthorised Biography», Dominic Streatfeild, var den østerrikske legen årsaken til stoffets utbredelse i befolkningen.
«Hvis ett menneske har ansvaret for å gjøre kokain til et rekreativ stoff, så er det Freud», skriver han i boken.
Coca-Cola hadde spor av kokain
Den virkelig store utbredelsen oppnådde kokain da kokainholdige drikkevarer kom på markedet fra 1863.
Det første het Vin Mariani, en bordeauxvin med kokainekstrakt.
Senere kom den amerikanske farmasøyten John Pemberton med den mest berømte kokainholdige drikken av alle, Coca-Cola. Coca-Cola ble lansert i 1886 som «tonic til hjernen».
Coca-Cola ble i sin tid brande som en «hjernetonic» som med sitt innhold av koka-ekstakt kunne stimulere nervene.
Det anslås at Coca-Cola har inneholdt hele ni milligram kokain. Til sammenligning er det 50–75 milligram i en typisk dose.
Allerede i 1903 fjernet Coca-Cola stoffet fra ingredienslisten.
Forskere utvikler «antabus» mot kokain
Den amerikanske forskningsinstitusjonen National Institute on Drug Abuse har sammen med forskere fra Københavns Universitet utviklet et stoff som kan blokkere den euforiserende effekten av kokain.
Målet er å skape en medisinsk behandling til mennesker som er fanget i et kokainmisbruk, som kan føre til angst, depresjon og psykose – og økonomisk ruin fordi stoffet er så dyrt.
Stoffet som forskerne har døpt en slags «antabus mot kokain» er en variant av stoffet modafinil, som vanligvis brukes mot den nevrologiske sykdommen narkolepsi, som får folk til plutselig å falle i søvn.
Modafinil blokkerer tilbaketrekningen av dopamin på samme måte som kokain.
I kokainens tilfelle skaper blokkeringen en overstimulering av dopamin i kroppen som skaper den avhengighetsskapende lykkerusen.
Modafinil blokkerer også dopamins tilbaketrekning, men uten å gjøre brukeren høy. Ved å ta stoffet uteblir kokainens effekt hos brukeren.
Det viser en rekke forsøk som forskerne har gjennomført på mus. Musene som fikk modafinil, opplevde ingen effekt av å ta kokain.
«Vi forventer at det samme vil være tilfellet hos mennesker», uttaler professor Claus Juul Løland fra Institut for Neurovidenskab ved Københavns Universitet i en rapport til Lundbeck-fondet, som finansierer det nye legemiddelet med fem millioner kroner.
Den dansk-amerikanske forskergruppen arbeider fortsatt for å utvikle stoffet som skal testes i flere dyreforsøk.
Når stoffet er gjennomtestet, skal det innhentes tillatelse til å teste stoffet i kliniske forsøk med mennesker som ønsker å komme ut av et kokainmisbruk.