Hva er heroin?
Heroin tilhører en gruppe av stoffer som kalles opiodier, og som utvinnes av saften fra opiumvalmuen og virker smertestillende på sentralnervesystemet vårt.
Saften fra opiumvalmuen inneholder om lag ti prosent morfin, og ved at man tilsetter eddiksyre, gjøres den om til heroin.
Afghanistan står for om lag 90 prosent av den illegale produksjonen av opium og heroin i verden. Opiumvalmuen står for mellom 60 og 70 prosent av bruttonasjonalproduktet til Afghanistan.
Heroin finnes i ulike former. Hvit heroin er et hvitaktig pulver som sniffes eller sprøytes inn, mens brun heroin kan røykes eller oppløses i syre og sprøytes inn.
Den brune heroinen går også under navnet «røykeheroin». Når heroin blir solgt på gata, er den ofte blandet med andre ukjente stoffer. Brukeren vet altså aldri nøyaktig hva han eller hun inntar, eller hvordan stoffet er lagd, og det kan være livsfarlig.
En rapport fra FN anslår at opioider, som heroin, står for to tredjedeler av verdens narkotikarelaterte dødsfall.
Hva gjør heroin med kroppen?
Heroin sløver kropp og hjerne
Heroin binder seg til opioidreseptorene i sentralnervesystemet, noe som utløser en øyeblikkelig euforisk rus hos brukeren. Rusen varer et par minutter før alle funksjoner i kroppen sløves.
Musklene slapper av, bevissthetsnivået faller, og pupillene trekker seg sammen og blir bitte små. Heroin virker dessuten dempende på hjernens pustesenter, og er dosen høy nok, kan misbrukeren dø av kvelning.
Etter fire–seks timer slutter heroinen å virke, og kroppen blir overmannet av ubehagelige abstinenser i form av magesmerter, kvalme, høy puls, kuldeskjelvinger og feber.
Når man inntar heroin med sprøyte, er det risiko for å skade blodkarene og bli smittet av sykdommer som leverbetennelse og hiv.
Heroinepidemi herjer ferieparadis
Den afrikanske øystaten Seychellene står midt i en stor heroinepidemi.
Av en samlet befolkning på 95 000 mennesker er 5000–6000 heroinmisbrukere. Det betyr at Seychellene er det landet i verden som har den høyeste andelen heroinmisbrukere.
Årsaken til det store misbruket på Seychellene er blant annet nye smuglerruter gjennom Øst-Afrika som passerer Seychellene. Det er vanskelig å overvåke narkotikatrafikken på Seychellene, siden landet består av hele 115 øyer.
Heroin finner derfor lett veien til Seychellene, og siden øystaten også har en enorm kjøpekraft på grunn av en stor turistindustri, har befolkningen råd til å kjøpe den, sammenlignet med befolkningen i de fleste andre landene i Afrika.
Myndighetene har erklært helsemessig unntakstilstand, og det blir i disse dager brukt millioner av kroner på tiltak som skal snu utviklingen.
Noelle Gonthier fra hjelpeorganisasjonen CARE sier at det særlig må innføres tiltak overfor barn hvis heroinen skal slippe taket i ferieparadiset.
«Iblant kan vi se barn fra misbrukerfamilier helt ned i fire-femårsalderen sitte og leke at de tar heroin. Utfordringen for oss er å få dem til å forstå at det de betrakter som normalt, ikke er det i det hele tatt», sier hun.
Heroin er ekstremt vanedannende fordi stoffet – som alle euforiserende stoffer – aktiverer belønningssenteret i hjernen ved å frigi enorme mengder dopamin. Det gir en følelse av lykke og eufori som brukeren senere jakter på igjen og igjen.
Kroppen venner seg imidlertid til stoffet, noe som betyr at misbrukerne hele tiden må øke dosene for å oppnå en effekt. De mest avhengige tar derfor stoffet flere ganger i døgnet.
Når ble heroin funnet opp?
Heroin ble solgt som mirakelmiddel
Heroin ble funnet opp i 1874 da den britiske kjemikeren Charles Romley Alder Wright eksperimenterte med å blande morfin med ulike syrer. Målet var å skape et nytt stoff, og da han kokte morfin med eddiksyre i flere timer, produserte han en mer virksom versjon av morfin, diacetylmorfin.
Wright testet det nye stoffet på hunden sin, men da hunden kastet voldsomt opp, la han oppfinnelsen på hylla.
Mer enn to tiår senere ble heroin en bestselger hos det tyske legemiddelfirmaet Bayer, som utviklet smertestillende stoffer. Inspirert av Wrights forsøk med å lage syntetisk medisin satte sjefkjemikeren Heinrich Dreser sin medarbeider Felix Hoffmann til å gjenskape diacetylmorfin.
Den tyske kjemikeren Heinrich Dreser var en av årsakene til at heroin ble solgt på apoteker på slutten av 1800-tallet. Her er han (nummer to fra høyre) i laboratoriet sitt.
Hoffmann klarte det og framstilte i samme slengen det nye smertestillende stoffet Aspirin.
Heinrich Dreser testet diacetylmorfin på medarbeiderne sine, og da en av dem beskrev at stoffet fikk ham til å føle seg heroisk, døpte Dreser stoffet «heroin».
«Heroin er en herlig forretning», erklærte direktørene hos Bayer da de markedsførte det nye stoffet som et effektivt middel mot smerter, hodepine, generell utilpasshet og til og med som hostesaft til barn.
Heroin ble solgt som smertestillende medisin ved apoteker verden over på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet – for eksempel som en kur mot smerter ved tannframbrudd hos små barn.
Etter hvert gikk det imidlertid opp for Bayer at heroin var mye mer vanedannende enn Aspirin, og i 1913 stoppet de produksjonen av stoffet.
Først på 1920-tallet ble heroin ulovlig i land som Storbritannia og USA.
Portugal avkriminaliserer heroin
I 2001 avkriminaliserte Portugal – som det første landet i verden – besittelse av heroin og andre tunge stoffer.
Det betyr at hvis man er i besittelse av små mengder stoff, ikke mer enn ti dagers forbruk, får det ikke strafferettslige konsekvenser.
For heroin går grensen ved ett gram. Blir man tatt med heroin som ligger innenfor denne grensen, får ikke misbrukeren fengselsstraff. I stedet skal en lege, en advokat og en sosialarbeider vurdere om personen trenger behandling.
Tall fra det europeiske overvåkningssenteret for narkotika og narkotikamisbruk viste at antallet stoffbrukere steg litt etter reformen i 2001, men at det senere falt til et lavere nivå enn før reformen.
Hvordan behandler man heroinmisbruk?
Heroinvaksine kan være på vei
Behandlingen av heroinmisbruk kalles for substitusjonsbehandling og går ut på å erstatte heroin med medikamenter, for eksempel metadon og buprenorfin, som har en lignende virkning – men uten å gi samme sterke rus og ubehagelige abstinenser.
Dermed kan heroinmisbrukerne langsomt trappe ned misbruket og forhåpentligvis komme seg ut av avhengigheten.
I 2018 så en ny type behandlingsmedisin ved navn Buvidal dagens lys. I motsetning til tidligere behandlingsformer som krever et daglig inntak av tabletter, kan Buvidal sprøytes inn i kroppen en gang i måneden.
Forskere har også forsøkt å utvikle en vaksine mot heroinmisbruk. Vaksinen inneholder en liten del av heroinmolekylet, noe som provoserer immunforsvaret til å danne antistoffer mot heroin.
Antistoffene gjenkjenner straks heroinmolekylene når de blir injisert i kroppen, og nøytraliserer dem før de når hjernen. Det betyr at brukeren ikke opplever en euforiserende rus.
Vaksinen er fortsatt bare utprøvd på dyr, og det er uvisst når de første forsøkene på mennesker blir gjennomført.