Hva er rusmidler?
Rusmidler er stoffer som har en berusende virkning på psyken.
Rusmidler deles inn i tre kategorier avhengig av hvordan stoffet påvirker kroppen:
- Sløvende stoffer som cannabis, benzodiazepiner, heroin, morfin og GHB med flere.
- Stimulerende stoffer som amfetamin, kokain, og ecstasy (MDMA) og poppers.
- Hallusinogene stoffer som LSD, ketamin og sopp.
Av de 10 farligste rusmidlene i verden er det mange fra de to første kategoriene. Det betyr imidlertid ikke at hallusinogene stoffer ikke er farlige.
Hallusinogener er psykedeliske og bevissthetsutvidende stoffer som kan føre til hallusinasjoner og atypiske sanseinntrykk. De er verken vanedannende eller giftige, men kan forvrenge virkeligheten på en måte som kan lede til angst og i verste fall selvmord.
Hva er de farligste rusmidlene i verden?
Det er lite enighet innenfor forskningen om hvilke rusmidler som er farligst.
Resultatene er nemlig avhengig av hvilke faktorer man undersøker, forteller Morten Hesse, som er psykolog og førsteamanuensis ved Center for Rusmiddelforskning ved Aarhus Universitet.
«Man kunne undersøke hvor høy risikoen er for å dø i morgen ved inntak av et stoff. Da er rusmidler som alkohol og heroin farlige, mens tobakk er helt harmløst. Men risikoen for at man ender med å dø av røyking, er veldig høy.»
Ser man på risikoen for å bli avhengig, er vanedannende stoffer som fentanyl, heroin og kokain noen av de farligste.
I en studie av farlige rusmidler fra 2010 utgitt i det medisinske tidsskriftet The Lancet vurderes rusmidlene både ut fra hvor farlige de er for individet og for samfunnet.
De 10 farligste rusmidlene i verden er:
- Alkohol
- Heroin
- Crack (rent kokain)
- Fentanyl
- Metamfetamin
- Kokain
- Tobakk
- Amfetamin
- Cannabis
- GHB
Listen er ikke ordnet etter rekkefølge
Du kan lese mer om de 10 farligste rusmidlene i verden under.
Alkohol
Alkoholer er organiske forbindelser, og den alkoholen man drikker, heter etanol.
Etanol produseres ved en gjæringsprosess der sukker gjøres om til etanol som brukes til å produsere øl, vin, brennevin og andre alkoholiske rusmidler.
Alkohol er et sløvende rusmiddel selv om det av og til kan føles som om man blir mer energisk av å drikke alkohol. Denne doble effekten forklarer Morten Hesse med noe han kaller GABA-systemet:
«Alkohol aktiverer GABA-systemet, som er en slags bremse i hjernen. Når man bremser, går ting litt i stå. Derfor blir man søvnig av å drikke alkohol. Men fordi hjernen er et sammenhengende system, bremses det også for andre områder i hjernen. Det kan for eksempel være de områdene som holder fast i hemningene.»
Alkohol tar førsteplass på listen over farlige rusmidler siden det, i tillegg til å være skadelig for individet, anses som det rusmiddelet som er mest skadelig for samfunnet som helhet.
Selv om alkohol er det mest utbredte rusmiddelet i verden, er det ikke uten risiko å drikke alkohol.
Ved en promille på omkring 1,5 opplever mange hukommelsesproblem, mens en enda høyere promille kan være dødelig fordi åndedrettssenteret i hjernen lammes.
Ved alkoholmisbruk økes risikoen for leversykdommer, betennelse i bukspyttkjertelen, økt blodtrykk, blødninger på fordøyelsesorganene, hjerneslag og kreft. Ifølge Verdens helseorganisasjon, WHO, dør tre millioner mennesker i året kun på grunn av alkoholmisbruk.
Når alkohol vurderes til å være det farligste rusmiddelet i studien fra 2010, skyldes det imidlertid ikke utelukkende de individuelle risikofaktorene forbundet med å drikke alkohol, men i like høy grad de kollektive faktorene som risikoen for trafikkuhell, kriminalitet med mer.
Heroin
Heroin er en opioid som produseres av opiumsvalmuer.
Valmuens frøkapsler inneholder morfin, som kan brukes som smertestillende medisin eller gjøres om til heroin.
Over 80 prosent av opiumsproduksjonen kommer fra Afghanistan, der opium dyrkes ulovlig for å produsere heroin.
Hele opiumsvalmuen inneholder opiater. Opium utvinnes ved å skrape i frøkapselen slik at det kommer ut en saft. Den størknede saften kalles råopium.
Heroin hemmer deler av sentralnervesystemet og har en lammende effekt på kroppen og hjernen.
Heroin sniffes enten som pulver eller sprøytes inn i blodet. Hvis man inntar heroin, opplever man en kort følelse av eufori som raskt erstattes av flere timers sløvhet.
Ved en overdose kan lammelsen også påvirke åndedrettet og føre til pustebesvær. Oksygenmangel eller hjertestans er derfor de hyppigste dødsårsakene ved en overdose av heroin.
Ser man på risikoen for avhengighet, er heroin et av verdens farligste rusmidler på linje med kokain. Heroin er nemlig sterkt vanedannende og medfører kraftige abstinenser når man slutter med det.
Crack (rent kokain)
Crack er rent kokain.
I motsetning til den naturlige kokainen fra kokaplanten er crack kjemisk produsert og er mer fettløselig enn kokain. Derfor påvirker rusmiddelet hjernen raskere, noe som gjør crack sterkere og mer vanedannende enn kokain.
Crack inntas ved røyking og har en stimulerende virkning på kroppen. Ved inntak av crack vil man gjennomgå tre ulike psykiske faser, forklarer Morten Hesse.
«I første fase oppleves et sus av selvtillit, eufori og lyst. I andre fase erstattes rusen av en følelse av psykisk velvære, snakkesalighet og idérikdom. I tredje fase begynner abstinensene og en følelse av rastløshet og angst i takt med at virkningen avtar.»
Crack røykes i vannpiper eller sigaretter, ofte blandet med tobakk.
I tillegg til psykiske konsekvenser ved inntak av crack som for eksempel angst og paranoid psykose kan crack føre til pustebesvær, blodpropp og hjerneblødninger og er derfor et av de farligste rusmidlene man kan innta.
I 2017 døde 7287 personer i verden av kokainmisbruk.
Fentanyl
Fentanyl er en syntetisk produsert opioid som virker smertestillende like etter inntak. Fentanyl er 50 til 100 ganger sterkere enn morfin og brukes derfor medisinsk til behandling av sterke smerter.
Samtidig er fentanyl sterkt vanedannende, noe som kan få pasienter til å utvikle et misbruk etter å ha fått fentanyl hos legen.
På det illegale markedet blandes fentanyl ofte med heroin for å gjøre stoffet mer potent. Men nettopp fordi fentanyl er så potent, kan en veldig liten dose være dødelig.
Fentanyl tas først og fremst i plaster- eller sprøyteform.
I løpet av de siste par årene har det skjedd en markant stigning i misbruk av fentanyl, og i USA er fentanyl i dag den vanligste årsaken til dødsfall på grunn av en overdose.
I tillegg til stoffets smertestillende egenskaper kan fentanyl nemlig gi forstyrrelser i hjerterytmen, muskelsammentrekninger i strupemuskulaturen og luftrørene, nervelammelser og stans i åndedrettet.
Ser man på risikoen for avhengighet og dødelig overdose, er fentanyl derfor et av verdens farligste rusmidler. Fentanyl er fortsatt ikke spesielt utbredt i Europa, men i USA sto den farlige opioiden i 2019 for hele 36 359 dødsfall på grunn av en overdose.
Metamfetamin
Metamfetamin er et kjemisk produsert rusmiddel i familie med amfetamin. Akkurat som amfetamin og kokain har metamfetamin en stimulerende virkning på kroppen siden rusmiddelet påvirker sentralnervesystemet.
Ved inntak av metamfetamin frigis signalstoffene dopamin, serotonin og noradrenalin i hjernen, noe som gir en euforisk følelse av økt energi, selvtillit og lyst.
Metamfetamin sniffes, røykes eller sprøytes inn i blodet med en nål.
Det er imidlertid også en lang rekke skadelige virkning ved inntak av metamfetamin, noe som gjør rusmiddelet til et av de farligste i verden. Selv en veldig liten dose kan føre til hjerneblødning og blodpropp med døden til følge.
Dessuten er metamfetamin sterkt vanedannende, og et langvarig misbruk kan føre til endringer i de delene av hjernen som styrer følelsene og hukommelsen.
Med et misbruk av metamfetamin følger derfor ofte angst, depresjon og i verste fall selvmordsforsøk.
I 2019 døde 10 603 personer i USA på grunn av en overdose med psykostimulerende stoffer slik som metamfetamin og amfetamin.
Kokain
Kokain er et rusmiddel som utvinnes fra kokaplanten, Erythroxylum Coca, som vokser i det nordvestlige Sør-Amerika, rundt Peru, Bolivia og Chile.
Kokablader har i mer enn 4000 år blitt brukt som rusmiddel på grunn av bladenes euforiserende og stimulerende virkning på sentralnervesystemet.
Kokain tas som regel ved sniffing, men kan også spises, drikkes eller sprøytes inn i blodet.
Som rusmiddel minner kokain om amfetamin og metamfetamin, som også medfører økt oppstemthet, selvsikkerhet, lyst og energi.
Konsekvensene ved en overdose av kokain kan være økt kroppstemperatur, pustebesvær, kramper og hjertesvikt. De farlige konsekvensene skyldes at kokain reduserer blodforsyningen til hjernen og hjertet.
I 2019 døde 15 883 personer i USA på grunn av en overdose med kokain.
Tobakk
Tobakk kommer fra tobakksplanter i slekten Nicotiana, som har det til felles at de inneholder nikotin.
Det finnes mer enn 70 tobakksplanter i verden. Alle kan tørkes og brukes i tobakksvarer som sigaretter, piper og snus.
Helt siden søramerikanske indianerne oppdaget tobakksplantens berusende virkning for mer enn 2000 år siden, har mennesket røyket tobakk.
Tobakk inneholder skadelig tjære som skilles ut når planten brennes ved røyking.
Selv om det ikke lenger hersker tvil om at tobakk er skadelig, er det mange som fortsetter. Årsaken er, ifølge Morten Hesse, tobakksplantens høye innhold av nikotin:
«I tillegg til å være oppkvikkende er nikotin enormt vanedannende. Man får så voldsomme abstinenser at de fleste begynner igjen. Alkoholabstinens er ingenting i forhold.»
Likevel er det ikke nikotininnholdet som gjør tobakk til et av verdens farligste rusmidler.
Det er derimot den tjæren som dannes ved forbrenning av tobakk som gjør det farlig å røyke. Tjæren inneholder nemlig mer enn 70 kreftframkallende stoffer og kan føre til sykdommer som kols og kreft.
Ifølge WHO dør åtte millioner mennesker årlig av tobakk. Til sammenligning dør tre millioner av alkoholmisbrukere i året, noe som gjør røyking til det farligste rusmiddelet hvis man ser på antallet dødsfall.
Amfetamin
Amfetamin er et kunstig produsert rusmiddel som har en oppkvikkende og stimulerende virkning på sentralnervesystemet.
Den oppkvikkende effekten ble oppdaget i 1929, og på 1930-tallet ble amfetamin markedsført som antidepressiva.
Ved inntak av amfetamin undertrykkes basale behov som søvn, sult og tørst. Det samme gjelder for metamfetamin, og derfor er stoffene tidligere blitt brukt til soldater som skulle i krig.
Amfetamin tas som regel ved sniffing, men kan også tas som piller eller kapsler.
Med tiden ble man klar over hvor farlig rusmiddelet er, og i dag brukes amfetamin bare medisinsk i veldig små doser til å behandle diagnoser som ADHD og narkolepsi.
Amfetamin er sterkt vanedannende, og når den berusende følelsen avtar, tar rastløsheten over. Abstinenser i form av depresjon og irritabilitet får folk til å vende tilbake til stoffet.
I 2019 døde 10 603 personer i USA på grunn av en overdose med psykostimulerende stoffer slik som metamfetamin og amfetamin.
Cannabis
Cannabis er et sløvende rusmiddel som kommer fra planten Cannabis Sativa.
Cannabis inneholder aktive stoffer i form av såkalte cannabinoider som påvirker sentralnervesystemet og kan virke både smertestillende og euforiserende.
Om cannabis oppfattes som et farlig rusmiddel, varierer fra land til land. Mens land som Canada, Sør-Afrika og Mexico har legalisert cannabis, er rusmiddelet fortsatt ulovlig i mesteparten av verdens land.
I mange land har man imidlertid åpnet opp for å bruke cannabisolje medisinsk, blant annet til å lindre spasmer hos sklerosepasienter og til lindring av bivirkninger ved cellegift.
Cannabis kan både røykes og spises.
Ser man på dødeligheten, er ikke cannabis veldig farlig. Det rapporteres nemlig sjeldent om dødsfall på grunn av en overdose av cannabis.
Når flere land likevel har avstått fra legalisering av cannabis, skyldes det derimot en sammenheng mellom misbruk av cannabis og psykisk sykdom, mener Hesse:
«Det er ganske god evidens i dag for å si at det er en sammenheng mellom psykisk sykdom og misbruk av cannabis. Det betyr ikke at alle som bruker cannabis, blir psykisk syke. Det er et samspill mellom sosiale og biologiske faktorer som gjør at man har økt risiko for å bli psykisk syk av cannabis.»
GHB (fantasy)
GHB er en kjemisk produsert, klar væske. GHB kalles også for flytende ecstasy fordi det, som ecstasy, kan gi en følelse av avslappethet, eufori og økt sexlyst.
GHB blandes ofte med juice eller alkohol og hører til gruppen av sløvende rusmidler. GHB er et naturlig stoff som finnes i hjernen, og som er med på å danne hemmende signalstoffer.
Inntak av GHB har derfor en bedøvende virkning på kroppen. Stoffet er derfor blant annet blitt misbrukt av voldtektsforbrytere, som blander det i en drink slik at offeret mister mulighetene for å si fra.
GHB inntas blandet ut i væsker som juice eller alkohol og kalles også for flytende ecstasy.
Selv om GHB finnes naturlig i kroppen, kan inntak av rusmiddelet fortsatt føre til avhengighet med alvorlige abstinenser til følge.
Stoffet er dessuten vanskelig å dosere, noe som er med på å gjøre det til et av de farligste rusmidlene i verden siden det ikke skal mye til før en berusende dose blir til en dødelig dose.
En overdose av GHB kan føre til hallusinasjoner, hukommelsestap, koma og til syvende og sist åndedrettsstopp.