Resistent tarmbakterie sprer seg på sykehusene

Den kan gi blodforgiftning og betennelse på hjerteklaffen og rammer særlig de svakeste på sykehuset. Tarmbakterien VRE sprer seg mange steder i Europa. Det skjer selv om forskere angivelig kjenner metoden til å stanse den.

Den kan gi blodforgiftning og betennelse på hjerteklaffen og rammer særlig de svakeste på sykehuset. Tarmbakterien VRE sprer seg mange steder i Europa. Det skjer selv om forskere angivelig kjenner metoden til å stanse den.

Shutterstock

Den trives der andre svekkes. Den kan gi blodforgiftning og betennelse på hjerteklaffen. Og så er den resistent overfor antibiotika.

I perioden 2012–2016 opplevde danske sykehus en åttedobling i VRE-forekomsten blant pasientene. I 2016 var dets 434 tilfeller. Året etter var tallet 503.

Samme tendenser ser man i Tyskland, Sverige, og i mange andre europeiske land.

Det er vanskelig å si hvor mange dødsfall som skyldes VRE. En artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet fastslår imidlertid at resistente bakterier i 2015 var ansvarlig for 33.000 dødsfall.

Derfor tar sykehus verden over VRE-smitten svært alvorlig.

Svært smittsom

Det er ofte veldig svekkede pasienter, som har fått flere antibiotikakurer, på avdelinger for alvorlig syke, som blir smittet av bakterien.

De medisinske behandlingsmulighetene er få. Behandlingene er ikke skikkelig dokumenterte, og de har flere bivirkninger.

Og når VRE først har brutt ut, er den utrolig smittsom. Den sprer seg raskt og er vanskelig å få bukt med.

Ute Wolf Sönkens, spesialist i klinisk mikrobiologi med antibiotikaresistens som fagområde hos Statens Serum Institut i Danmark, forteller at VRE oppstår i miljøer der det brukes mye antibiotika.

Hun forteller at flytting av pasienter forverrer situasjonen ytterligere:

Det høye antallet pasienter som flyttes mellom avdelinger, sykehus og til og med regioner, gjør at smitten kan spre seg raskere enn tidligere. Ute Wolf Sönkens, spesiallege i mikrobiologi

©

Rundt om tarmbakterien

Mage-tarmkanalen din er proppfull av bakterier. Slik skal det faktisk være. Men noen ganger blir mennesker smittet av sine egne bakterier.

En av de er bakterier som kan gi problemer, er Enterococcus faecium.

Denne bakterien kan utvikle seg til Vancomycin-resistente enterokokker (VRE) – og det er altså den som skaper alt sykehusbråket.

Bakterien var i 2016 resistent overfor legemiddelet i 91,5 prosent av tilfellene i Danmark. Derfor begynte legene å bruke Vancomycin. Nå har bakterien begynt å utvise resistens overfor det også.

Når pasienter blir smittet med VRE, kan de i «heldige» tilfeller slippe unna med en urinveisinfeksjon. Andre gang gir infeksjonen fatal blodforgiftning og betennelse på hjerteklaffen.

Når bakterien sprer seg, skjer det via kontaktflater.

Derfor vil enda mer rengjøring og enda bedre håndhygiene være en god begynnelse, påpeker Ute Wolf Sönkens.

Hun mener at håndhygienen i Danmark er god blant helsepersonalet, men påpeker også:

Det er risiko for at den «glipper» noen ganger. Det er VRE et bevis på. Og det kan helt sikkert gjøres bedre. Ute Wolf Sönkens, speciallege i mikrobiologi

Nederland har svaret

Mens Danmark, Sverige, Tyskland og mange andre land strever med VRE-utbrudd på sykehus, har Nederland kanskje svaret.

En nederlansk studie gir nemlig anbefalinger til hvordan et sykehus får «kontroll over store VRE-utbrudd».

©

Slik får et sykehus «kontroll over store VRE-utbrudd»

Først og fremst må sykehuset gjennomføre en screeningundersøkelse. Det kan gjøres på ulike måter.

Et sykehus som har opplevd stor stigning av pasienter med VRE, screener for eksempel VRE med helgenomsekvensering og identifisering av isolater.

Det betyr kort sagt at legene kartlegger DNA-profil til tarmbakteriene til pasientene. Og her avslører bakteriene om de er antibiotikaresistente, og hvordan de har utviklet resistens.

Smittede mennesker må isoleres, slik at de ikke smitter andre, fastslår rapporten. Og så skal de bare behandles av ett legeteam.

Til slutt må sykehuslokaler dekontamineres med dampende hydrogenperoksid, H2O2.