Venner er livsviktig

Oppdagelsen er en viktig brikke i vitenskapens utforskning av hvordan vennskap oppstår, og hva slags effekt det har på kroppen vår.

Dette forskningsfeltet kan kanskje virke trivielt eller overflødig, men det er det ikke. Vennskap har en overveldende effekt på menneskers helse – uten venner ville risikoen for å dø være mye høyere.

Forsker teller venner

Forskere deler vanligvis private sosiale relasjoner i tre grupper: familiemedlemmer, romantiske forhold og venner og bekjente.

Familiemedlemmene spiller en viktig rolle tidlig i livet – de er med på å forme deg som menneske. Men i løpet av tenårene mister foreldre og søsken gradvis posisjonen som forbilder, og i stedet får venner og kjærester en stadig større betydning for hvilke valg du treffer.

I voksenalderen dekker de romantiske forholdene et grunnleggende behov for intimitet og fortrolighet. Men hvis forholdet tar slutt, er relasjonen ofte over en gang for alle.

Vennskap er derimot mer fleksible og kan eksistere gjennom hele livet med varierende intensitet. Et nært vennskap i grunnskolen kan for eksempel dø ut i ungdomsårene for å blusse opp igjen når folk slår seg ned med fast arbeid og familie.

Antallet vennskap er antagelig også mye høyere enn antallet andre relasjoner. I 1993 forsøkte den britiske antropologen Robin Dunbar å regne ut nøyaktig hvor mange venner vi kan håndtere.

Han oppdaget en sammenheng mellom primaters hjernestørrelse og antallet dyr i flokken. På den bakgrunnen regnet han seg fram til at mennesker kan ha meningsfulle og stabile sosiale relasjoner til 150 personer. Omkring fem av dem er nære venner, ti er gode venner, 35 er bare venner, og resten er bekjente.

Forskjellen på de ti gode vennene og de fem beste vennene er hvor mye dere er villige til å ofre for hverandre. En god venn føler du sympati for og trøster i motgangstider med ord eller gjerninger som ikke krever altfor mye av deg selv. Men dine beste venner hjelper du selv om det betyr at du må sette til side dine egne behov og interesser.

Dunbars utregning er naturligvis ikke en endelig sannhet, og antallet sosiale relasjoner varierer betydelig fra person til person. Det samme gjør graden av nærhet. For eksempel har utadvendte mennesker vanligvis flere, men ofte også løsere vennskap, mens innadvendte har færre, men til gjengjeld nærmere venner.

Nøkkelen til vennskap

Nære vennskap har noe helt spesielt til felles. Det oppdaget sosiologen Reuben Thomas da han i 2019 utførte en spørreskjemaundersøkelse blant 1077 amerikanere. Han ba deltagerne svare på en lang rekke spørsmål om de vennene de tilbrakte mest fritid sammen med.

Resultatene avslørte for det første noe om hvor vennskapene oppstår. For unge mennesker er det først og fremst på skolen, mens voksne mennesker finner sine nye venner på arbeidsplassen. For de eldre er det derimot i nabolaget og gjennom frivillig arbeid nye nære vennskap oppstår.

I løpet av livet møter vi også nye venner via andre bekjentskaper. I unge år skjer det først og fremst gjennom foreldrene, mens det i voksenlivet tvert imot er barna som hjelper foreldrene med å få nye venner.

Men resultatene til Reuben Thomas viste også noe annet. Bare 13 prosent av alle nye vennskap tidlig i livet oppstår mellom barn og unge med ulik etnisk bakgrunn. Tallet stiger til 23 prosent når vi er voksne, men tendensen er fortsatt klar: Vi blir først og fremst venner med folk som ser ut som oss selv.

Resultatet stemmer overens med en amerikansk studie fra 2001 som konkluderte med at etnisk bakgrunn er den viktigste faktoren for hvem vi blir venner med. Deretter kommer alder, og her har selv små marginer stor betydning.

I 72 prosent av alle mannlige vennskap var aldersforskjellen mindre enn åtte år, mens bare to år skilte vennene i 38 prosent av tilfellene. I tillegg har vi tendens til å finne venner blant folk med samme type utdannelse og jobb som vi selv har.

Og nå har ny forskning vist at vi har et par helt andre – og mye mindre opplagte – trekk til felles med vennene våre.

Venner lukter

I 2022 skannet nevropsykologen Philip Shaw hjernen på 125 skoleelever der flere gikk i samme klasse og hadde ulike grader av vennskap med hverandre. Skanningene viste at jo tettere barnas vennskap var, desto større likhet var det mellom barnas hjerneaktivitet i de nettverkene som er forbundet med sosial atferd.

Shaw forestiller seg at likhetene i de sosiale nettverkene betyr at barna handler på samme måte i sosiale sammenhenger. Og det er denne likheten i sosial atferd som bidrar til at barna knytter et nært vennskap.

Et mer overraskende fellestrekk blant venner ble avdekket i en annen studie fra 2022. Den israelske nevrobiologen Noam Sobel sporet opp 20 vennepar som i gjennomsnitt hadde vært venner i seks år, og der vennskapet hadde oppstått svært raskt ved det aller første møtet.

De i alt 40 vennene fikk nå utlevert hver sin bomulls-T-skjorte som de skulle sove med to netter på rad slik at den tok til seg kroppslukt. Deretter satte forskerne en såkalt elektronisk nese til å analysere duftstoffene fra de 40 T-skjortene.

Resultatene viste at vennepar hadde langt flere duftstoffer til felles enn fremmede. Med andre ord har folk som raskt blir gode venner, noenlunde den samme kroppslukten.

Sobel har dessuten tidligere dokumentert med skjult kamera at vi har en tendens til å lukte på vår egen høyre hånd etter at vi har håndhilst på noen. Det tyder ifølge forskeren på at vi bruker nesen i jakten på nye venner.

Når du føler en umiddelbar tilknytning til en fremmed, kan det altså godt være fordi du uten at du vet det har registrert at de lukter som deg selv.

Vennskap bekjemper virus

Uansett hva som har brakt deg sammen med vennene dine, bør du gi alle en helhjertet takk. De er nemlig en stor del av grunnen til at du i det hele tatt er i live.

En rekke studier har vist at vennskap har avgjørende betydning for vår fysiske og mentale helse. Vennskap er for eksempel omkring 50 prosent bedre enn trening til å dempe stressnivået og gi en positiv innstilling til livet.

Og vennskapenes effekt treffer dypt i biologien. Da psykologen Sheldon Cohen i 2005 smittet over tusen forsøkspersoner med forkjølelsesvirus, oppdaget han at bare 34 prosent av de som hadde mange ulike sosiale relasjoner, ble syke – sammenlignet med 61 prosent av de som bare hadde få.

Oppfølgende forsøk viste at de som hadde store sosiale nettverk unngikk å bli syke fordi immunforsvaret var sterkere.

Venner beskytter også hjernen din. Med alderen krymper hjernen, og det går vanligvis utover de mentale evnene, men utviklingen kan unngås hvis du har noen å snakke med.

En studie har for eksempel vist at selv om en god lytter ikke kan forhindre at hjernen krymper, så kan vennskapet hjelpe hjernen med å kompensere for tapet av hjerneceller. Dermed kan de mentale evnene opprettholdes, og samtidig faller risikoen for den alvorlige sykdommen alzheimer.

Enda mer dramatisk er konklusjonen på en såkalt metaanalyse fra 2010. Den samlet resultatene fra 148 studier som til sammen hadde fulgt mer enn 300 000 personer gjennom en årrekke. Analysen avslørte at et godt sosialt nettverk med mange venner som du bruker mye tid sammen med, gir deg hele 50 prosent høyere sjanse for å overleve de neste sju og et halvt årene.

Det burde i seg selv være en god grunn til å snuse seg fram til nye venner neste gang du kjeder deg på fest.