En sosiopat og en psykopat har mange fellestrekk, og blir derfor ofte forvekslet med hverandre. Men det er likevel store forskjeller mellom de to formene for personlighetsforstyrrelser.
I denne artikkelen kan du lære mer om hva sosiopati er, forskjellen på en psykopat og sosiopat, og hvordan man kan gjenkjenne en sosiopat.
Du får svar på alt du bør vite om sosiopater.
Innholdsoversikt
Hva er en sociopat?
Sosiopat er betegnelsen for en person som har sosiopati, noe som er en form for personlighetsforstyrrelse.
Sosiopati eller psykopati brukes ofte i dagligtale, men den riktige betegnelsen for begge er dyssosial (antisosial) personlighetsforstyrrelse som i psykiatrien har diagnosekoden F60.2.
Sosiopater er vanligvis sosialt ansvarsløse, normløse, impulsive, utnyttende, hensynsløse, og har ofte en kriminell eller antisosial atferd.
Personer under 18 år kan ikke få diagnosen, men tegn til sosiopati er nesten alltid til stede før 15 år.
Sosiopat karaktertrekk: Hvordan gjenkjenner man en sosiopat?
En sosiopat er kjennetegnet av en rekke karaktertrekk som ifølge den amerikanske psykologen dr. John Grohol er:
- Impulsive og utilregnelige.
- Har problemer med å knytte seg til andre mennesker.
- Har typisk ikke en jobb i lengre tid av gangen.
- Har ikke familie.
- Blir lett opprørte og sinte, noe som kan resultere i voldelige utbrudd.
Disse karaktertrekkene gjør at en sosiopat kan ha problemer med å bli forstått av omgivelsene.
Og hvis de begår kriminalitet, tenker de sjelden mye over konsekvensene av handlingene sine.
En sosiopat har en rekke gjenkjennelige trekk.
Hva er forskjellen mellom en sosiopat, psykopat og narsissist?
De tre forstyrrede personlighetsstrukturene minner om hverandre, og atferden er lik i flere henseender. De hører også til den samme klyngen av diagnoser.
Men det er flere viktige aspekter som skiller personlighetsforstyrrelsene.
Det er imidlertid bare sosiopati og psykopati som har den felles diagnosen av antisosial personlighetsforstyrrelse.
Sosiopat og psykopat
Begge er kategorisert innen den vanlige diagnosen av antisosial personlighetsforstyrrelse, og de viser for eksempel likegyldighet overfor andre menneskers sikkerhet og kan utgjøre en risiko for samfunnet.
Dette betyr imidlertid ikke at sosiopater og psykopater alltid er voldelige mennesker, selv om de ofte fremstilles slik på film og i media.
Rettsmedisinsk psykolog Robert D. Hare, som er professor emeritus ved University of British Columbia, bruker ikke uttrykket sosiopat når han snakker om psykopater.
Ifølge Hare er psykopati mer genetisk bestemt. Med andre ord er man født som psykopat.
Sosiopati er derimot mer avhengig av miljømessige faktorer, som å vokse opp i et hjem med fysisk eller psykisk misbruk.
Dessuten sier Hare at en sosiopat kan føle anger eller ha skyldfølelse, i motsetning til psykopaten.
Sosiopat og narsissist
Personer med antisosial og narsissistisk personlighetsforstyrrelse har tendens til å være herdede, pratsomme, overfladiske, utnyttende og manglende empati.
Narsissisten er derimot ikke impulsiv, aggressiv og villedende i samme grad.
Dessuten har narsissister behov for beundring og sjalusi fra andre, et trekk som sosiopaten ikke har.
Sosiopat-test: Er du en sosiopat?
American Diagnostic and Classification System for Psychiatric Diseases, DSM-5, har seks diagnostiske kriterier for antisosial personlighetsforstyrrelse.
Under er en forkortet test som kan gi deg en indikasjon på hva som kreves for få diagnosen. Psykiatriske diagnoser kan bare stilles av en psykolog eller lege:
Følgende utsagn er sanne (a eller b):
a. Selvtillit kommer fra personlig vinning, makt eller glede.
b. Målsetting er basert på personlig tilfredshet, der lov og etikk ikke er en hindring.Og at noe av det følgende er sant (a eller b):
a. Mangel på omtanke for andre, når det kommer til følelser, behov eller lidelse. Manglende skyld etter å ha såret eller skadet andre.
b. Ikke i stand til gjensidige intime relasjoner; bruk av dominans eller trusler til å kontrollere andre. Sosiopat og kjærlighet hører rett og slett ikke sammen.Følgende personlighetstrekk og atferd er:
a. Manipulerende
b. Uærlig og bedragersk
c. Kynisk
d. Aggressiv
e. Uansvarlig
f. Impulsiv
g. RisikovilligMinst 18 år.
DSM-5 understreker også at den samme personen kan få flere diagnoser hvis kriteriene er oppfylt.
Hvorfor blir man sosiopat?
Det er uenighet blant forskere om hvorfor man utvikler asosial personlighetsforstyrrelse (sosiopati og psykopati), men årsaken er som regel en blanding av arv og miljø.
Noen forskere, som Robert D. Hare fra University of British Columbia mener psykopati er genetisk bestemt, mens sosiopati mer er sosialt betinget og skyldes oppveksten.
Forskning tyder på at det kan være en sammenheng mellom oppvekst, miljø og utvikling av dyssosial personlighetslidelse.
Studier har blant annet funnet en sterk forbindelse mellom traumer og utviklingen av sosiopati eller psykopati. Det gjelder vanligvis traumer der tilliten brytes i forhold mellom barn og foreldre. I tillegg har et studie med kriminelle antydet at personer med antisosial personlighetsforstyrrelse ofte har opplevd fysisk eller seksuelt misbruk i barndommen.
I tillegg kan det være en tett forbindelse mellom atferdsforstyrrelse og dyssosial personlighetslidelse selv om man ikke diagnostiserer barn med sosiopati eller psykopati. Men studier har vist at barn med atferdsforstyrrelser er mer tilbøyelige til få diagnosen sosiopati eller psykopati som voksne.
Hvor mange har dyssosial personlighetslidelse?
Det anslås at omkring 2–3 prosent av jordens befolkning lider av dyssosial personlighetslidelse.
I tillegg anslår en studie fra 2013 at menn har 3 ganger større sjanse for å utvikle sosiopati eller psykopati enn kvinner.
Hvordan behandler man sosiopati?
Personer med sosiopatiske eller psykopatiske trekk får sjelden diagnosen med mindre de blir tvunget til det som for eksempel i rettssystemet.
Sosiopater eller psykopater vil som regel nekte for at de har gjort noe galt, og ikke være motivert eller oppsøke behandling.
Men hvis man har symptomer på dyssosial personlighetslidelse, kan det være viktig å bli undersøkt for om det skyldes det eller en annen psykisk eller fysisk sykdom. Både for en selv og omgivelsene.
Behandlingen av dyssosial personlighetslidelse kan bestå av psykoterapi, medisinsk behandling eller psykoedukasjon som er undervisning i hva det betyr å ha en psykisk sykdom.